Forsvarsforum
Når musikk blir butikk
Normalt spiller Forsvarets musikkorps 600 konserter i løpet av et år. Pengemangel gjør at det bare blir femti oppdrag i 2005.
Tips en venn 25.02.2005Dette skulle være året da Forsvarets musikanter over hele landet hadde en sentral rolle i hundreårsfeiringen av unionsoppløsningen. Men det var helt til det politiske vedtaket om budsjettkutt dukket opp. Nå viser det seg at 2005 blir året da 17.mai-toget i Oslo – for første gang på 150 år – må gå uten Forsvarets stabsmusikkorps.– Få inn grooven
I Bærum kulturhus forbereder korpset seg på det som ligger an til å bli årets nest siste konsert. Hadde det ikke vært for private bidragsytere, ville årets siste konsert vært avholdt allerede i januar.
– Vi må få inn grooven gjennom hele stykket. Det er det viktigste, maser dirigent Arvid Engegård. Men det er ikke lett å konsentrere seg om grooven når pengestrømmen er stanset, kan Sverre Olsrud fortelle oss.
– Vi har alltid slitt med å få penger, men nå er det helt stopp. Selv om hver enkelt musiker kan øve og holde kvaliteten oppe, er vi et lag og må være samkjørte, sier Olsrud. Musikkapteinen er hovedverneombud for forsvarsmusikken, og en av rundt 160 fortvilte forsvarsmusikere rundt om i landet. Alle korpsene har fått klar beskjed om å avlyse alle konserter i år, med mindre det blir billigere om de gjennomføres. I tillegg varsler musikkinspektør Arnstein Lund at 25 årsverk må vekk.
Vil være med
– Forsvarsministerens festkonsert i februar ble avlyst. 17. mai vil vi ikke være med i barnetoget, til tross for 150 års tradisjon. Og sånn fortsetter avlysningene utover året. På et normalt år løser Forsvarets fem musikkorps totalt rundt 600 oppdrag i inn- og utland. I år regner vi med at det ikke blir mer enn femti, sier musikkinspektør Lund. Han ba om å få 135 millioner kroner til å drive musikken i 2005. Han fikk 99 millioner. Og så kom pålegget om å kutte med ti prosent. Lund sitter igjen med penger til å betale grunnlønn til musikerne, husleie, administrasjon og støtten som er lovet de nedlagte korpsene i Halden og Kristiansand. Restsummen som kan brukes til å gjennomføre konserter, overtidsbetaling, forbruksmateriell, investeringer og vedlikehold, er 161 000 kroner.
– Stortinget har gang på gang vedtatt å opprettholde korpsene. Kulturkomiteen har definert mililtærmusikken som et satsingsområde, og det er der håpet til musikerne er. Men vi sees på som en plagsom utgiftspost av resten av Forsvaret. Det ville være mer naturlig å se på oss som en ressurs. Musikk er et verdensspråk. For eksempel kunne vi
vært brukt i Afghanistan for å skape kulturelle forbindelser mellom soldatene og lokalbefolkningen, mener Lund.
– De militære korpsene er Forsvarets kulturelle flaggskip, og et viktig innslag som bidrar til en verdig ramme rundt
ulike arrangementer og markeringer. I tillegg bidrar Forsvarets musikk til å synliggjøre Forsvaret på en god måte i det sivile samfunn. Disse rollene ønsker vi at Forsvarets musikk også skal ha i fremtiden, sier Forsvarsdepartementets statssekretær Bård Glad Pedersen. Statssekretæren begrunner budsjettkuttet med et merforbruk på ni millioner i fjor og et vedtak i forsvarskomiteen om å spare penger på musikken. Samtidig hevder han det er på tide at også musikken bidrar til omstilling og innskrenkinger i Forsvaret.
– Den operative strukturen har gjennomgått langt større reduksjon og omorganisering enn hva som er tilfelle med Forsvarets musikk, sier Pedersen. Trues med dagbøter Det blåses i Bærum kulturhus. Toccata and fugue i D-moll øves inn før konserten noen dager senere. Egentlig har korpset lokaler på Akershus festning, men de er i så dårlig forfatning at Arbeidstilsynet ikke vil godkjenne rommene som annet enn lagerplass. Siden 1992 har enkelte av rommene hatt midlertidig godkjenning som kontorer eller øvingsrom for enkeltpersoner. Men noe sted å samles har de ikke. Derfor leier musikkorpset både kontorlokaler og øvingslokaler andre steder. Først i januar 2006 skal øvingslokaler ved festningen være pusset opp og klare til å ta imot musikerne. Selv om Arbeidstilsynet truer med dagbøter på 100 000 kroner, ser korpssjef Bjørnar Brække at byggeprosjektet allerede er på etterskudd, og tror ingenting før han får se det.
– Bare for å bruke kulturhuset i Sandvika betaler vi en halv million per halvår. Og da er det bare enkelte uker vi kan bruke det, og vi har ikke fast tilgang, forklarer Brække, og forteller om problematisk administrasjon, vanskelig
kommunikasjon og usikre arbeidsdager – i tillegg til store transport- og vedlikeholdskostnader med all flyttingen.
– Hadde stabsmusikken hatt egne lokaler, kunne fem millioner kroner vært spart hvert år, anslår han.
Lite meningsfylt
– Arbeidsmiljøloven er brutt fra første setning, sier en oppgitt Sverre Olsrud i øvingspausen. Han har tatt plass i en tom sal, og forteller om lovens paragraf 12, som krever at forholdene skal legges til rette slik at arbeidstakerne gis mulighet for faglig og personlig utvikling.
– Nå går det på stumpene, og vi har flere sykemeldte. Man føler seg mindreverdig, og det er slitsomt å hele tiden måtte forsvare sin eksistens, sier euphonium-spilleren.
ERIK SKJERVE
ARNE FLAATEN (FOTO)
MÅ LEIE. Hovedtillitsvalgt for Befalets Fellesorganisjon, Trude Liv Nilsen, viser fram øvingslokaler i så dårlig forfatning at de ikke er godkjent som annet enn lagerplass.
FOR HALV MUSIKK. – Det blir ikke det samme om de skal leie inn Bolteløkka skolekorps i stedet, sier kaptein Sverre Olsrud i Forsvarets stabsmusikkorps.
TRENGER PENGER. Musikkinspektør Arnstein Lund har ikke lenger råd til å holde konserter. FOTO: ERIK SKJERVE
TRUET. Klarinettspiller Catherine Leclerc og de 160 andre forsvarsmusikerne i Norge kommer bare til å spille 50 av normalt 600 konserter i år.
