Nærmer seg mål

NSM 1001 r.jpgIllustrasjon: KONGSBERG DEFENCE AND AEROSPACE

Når produksjonen av Nytt sjømålsmissil eller Naval Strike Missile starter ved juletider, er en elleve år lang utviklingsperiode avsluttet. To milliarder kroner er gått med hos Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). Serieproduksjonen for Sjøforsvaret krever ytterligere 2,7 milliarder. Men så er de også stolte av resultatet:
– Dette er noe av det mest avanserte som er lagd – nærmest et lite ubemannet jagerfly med stealth-egenskaper. Også amerikanerne er imponert av NSM, og vi er i kontakt med flere mulige kjøpere, sier direktør Harald Ånnestad på KDA
– Nærmere flyproduksjon kommer vel ikke Norge. Det vurderes også å lage en jagerflyvariant. JSF vil for eksempel ha plass til NSM i bomberommet, mens JAS Gripen vil måtte ha det hengende under vingene, sier orlogskaptein Stig Klynderud, prosjektleder i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Lang rekkevidde. NSM skytes fra en rampe og har en startmotor som bruker faststoffteknologi, som brenner et par sekunder. Så overtar en jetmotor utviklet i Frankrike. Umiddelbart etter at missilet har forlatt rampen, folder den ut de små vingene og vrir seg, slik at jetmotoren blir liggende på undersida.
For å unngå å bli oppdaget av en motstander, flyr missilet i svinger lavt over sjøen og eventuelt i skjul av terrenget, etter at operatøren har satt kursen. Forsvarets krav var at missilet må kunne fly minst 160 kilometer like under lydens hastighet. Det betyr at man fra Stavanger vil kunne beskyte et mål i Bergen uten å se målet. Våpenet er skreddersydd for norske fjorder og det første sjø-til-sjø-missilet som har lang rekkevidde og kan operere i skjærgården.
– NSM utnytter terrenget, og de som skyter må ha noenlunde peiling på hvor målet ligger. Søkeren bruker elektroniske signaturer i en database for å kjenne igjen fartøyet, slik at for eksempel Hurtigruta ikke treffes, hvis det er en fregatt det skal skytes mot, forklarer Klynderud.
En passiv infrarød søker i nesen koplet til en laser-høydemåler og digitale kart, sørger for at det fire meter lange missilet navigerer sikkert og presist mot målet.

Tåle sjøsprut. Operatøren avgjør om stridshodet – som forøvrig er utviklet i Tyskland – skal gå av ved anslag eller inne i fartøyet. Til våren blir et skarpt NSM for første gang avfyrt – i California.
– Vi satser på å skyte omtrent ett skarpt missil i året, sier Klynderud, og viser til at Sjøforsvaret både må holde intakt ekspertise og sjekke funksjonsdyktighet. Det kreves mye trening for å utnytte alle egenskapene med NSM.
Det første fartøyet regnes operativt med NSM i 2011, og serieproduksjonen skal avsluttes i 2014.
Til forskjell fra Penguin, som utfases med Hauk-klassen, vil ingen fra Forsvaret «mekke» på NSM. Missilet ligger i en forseglet launcherkasse og skal tåle transport, sjøsprut og minesjokk. Det lille som må gjøres av vedlikehold og utbedringer, vil KDA stå for. Derfor vil verken publikum eller militært personell se et ekte missil. En ugradert utstillingsversjon eller retusjerte bilder er hva KDA går ut med.
– Vi ønsker ikke at hvem som helst skal se det ekte missilet, dette er relativt sensitive saker, sier direktør Ånnestad.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no