Forsvarsforum
Navigatøren
Ingen vet helt hvordan 334-skvadronen vil bli. Det første NH-90-helikopteret kommer om et par år, besetningen forhåpentlig
før. Skvadronens sjef Ingvild Jensrud er alene - men ikke bekymret. Navigatører skal jo finne veien til mål.
NAVN: Ingvild Bjørnstad Jensrud
STILLING: Skvadronssjef og oberstløytnant
FØDT: 7. september 1966
BOSTED: Oppdal
UTDANNING: Navigatør, Krigsskole II, Forsvarets stabsskole I
SIVIL STATUS: Gift med Henrik Johnsen
AKTUELL: Sjef for den nye 334-skvadronen på Sola
HVORDAN HAR SÅ den stillferdige hedmarkingen havnet i sjefsstolen på Sola? Hun ble håndplukket av generalinspektør Tomas Colin Archer til å delta i Forsvarets lederutviklingsprogram i fjor vår, deretter valgt til å lede en enhet som skal vokse istedenfor å legges ned: Norges første integrerte fregatt- og helikoptersamarbeid.
Kvinnen som skal lime de to forsvarsgrenene sammen trer ut av tåka på Sola med et avvæpnende smil under et åpent, nysgjerrig blikk. «Når Ingvild gjør risikoting, så gjør hun det med stor ro,» sier venninna Kjersti i Lofoten. Hun trodde Jensrud var sykepleier eller førskolelærer da hun traff offiseren på et sivilt kurs om kvinnelig ledelse for ti år siden. Sånt morer oberstløytnanten.
- Jeg pleier ikke introdusere meg som «Ingvild fra Forsvaret», nettopp fordi folk da danner seg et bestemt bilde av meg. Jeg er verken skrekkelig flink til å gå i takt eller veldig militær, hevder skvadronssjefen.
JENSRUD ER OGSÅ BLITT TATT for å være kunstner, fargerik og kreativ som hun visstnok er privat. Det er vanskelig å se den kreative siden nå, der hun sitter på sitt nye nakne kontor i grønn uniform. Foreløpig har den kreative sansen gitt
seg utslag i en marineblå DAB-radio, en gave fra døtrene til ektemannen. Vi gjetter at den driftige skvadronssjefen, som skrapte og malte huset hjemme på Oppdal alene sist sommer, vil hive ut de mintgrønne skinnmøblene ved første og beste anledning. Det ryktes at dama har smak - dyr sådan. Finner hun ikke møblene hun vil ha, så tegner hun dem selv.
Siste produkt fra Jensrud design er et stuebord i kirsebærtre og stål. 37-åringen er diplomatisk også, det faller ikke et vondt ord om sofaen på Sola flystasjon, ei heller om den ulne tåka som ligger som ei dyne over det pannekakeflate landskapet. Den friluftsinteresserte oberstløytnanten har ikke fått øye på en skog hun kan trene i, men hun vet å tilpasse seg. Skvadronen er antakeligvis lettere å forme enn været på Jæren. 334-sjefen forsikrer at hun ikke er en leder som setter seg ned og bestiller.
- Jeg liker å lytte, samle informasjon og fokusere på de sterke sidene til folk. En kan ikke ha samme lederstilen hele tiden, den må tilpasses situasjonen og menneskene en jobber med, sier odelsjenta som trives best utenfor trange båser.
- Noen mener du er en litt ung skvadronssjef?
- Jeg var så vidt blitt major da denne stillingen ble lyst ut, så jeg trodde jeg måtte vente en stund, medgir Jensrud. Fortsatt tålmodig og imøtekommende, før hun lader om til skarpt.
- Egentlig er jeg ganske godt kvalifisert for stillingen. Jeg har flydd med Orion, jeg var navigatør på Sea King, jeg var på Reitan, jeg har jobbet med helikopterprosjektet…
TIL TROSS FOR AT hun har vært taktikkoordinator (tacco) i flere år, nekter Jensrud for at det ligger en planlagt strategi bak kursen hun har staket ut, bortsett fra jobben i anskaffelsesprosjektet for NH-90 på Kjeller. Jensrud har fortsatt en jobb å gjøre der.
- Men da jeg så at beordringen til Sola var på fem-seks år, tenkte jeg: «Søren heller, det blir for lenge å vente til neste runde». En blir jo ikke ringrev uten erfaring. Det var en sjøfyr som sa at jeg kunne få denne jobben «på sikt». Han møter meg i døra nå, hehe. «Tilpasningsdyktig» har flere sagt om hedmarkingen som har flyttet til Trøndelag. «Grundig» kan en også si. Får oberstløytnanten en oppgave, går hun helhjertet inn for den. Som ung orienteringsløper i norgestoppen falt det seg naturlig for Jensrud å studere kartografi.
- Målet var egentlig å løpe, kartstudiene var mer et supplement. Men så skadet jeg knærne mine, sånn i overgangen
junior-senior. Da ble jeg ikke så motivert til å studere kart heller.
DEN OPPRINNELIGE PLANEN til unge Jensrud var egentlig å fly. Drømmen ble lagt på hylla av en kvinnelig studieveileder på gymnaset som ikke syntes jenter skulle holde på med sånt. Men da kartstudenten og o-løperen mistet motivasjonen, hjalp mor Jensrud datteren opp av myra med en annonse sakset fra avisa.
- Jeg kom ikke inn på Statens trafikkflygerskole, men jeg kom mye lenger enn guttene som skrøt av at de «nesten»
hadde kommet inn i Luftforsvaret. «Søren heller,» tenkte jeg.
«Søren heller» betyr ikke at Jensrud gir opp. I hennes bok er definisjonen på uttrykket noe sånt som «Ja takk! Jeg tar utfordringen», uansett om det dreier seg om klatring opp Mont Blanc, seiling på Mørekysten eller slakting av reinsdyret ektemannen har felt. Elvepadling og fallskjermhopping er like selvfølgelig for denne jenta som pendling Sør-Norge rundt og hjem til nevnte ektemann - med stebarn og rullestol på lasset. Søren heller.
JENSRUD GIKK TIL Luftforsvarets opptaksprøver i smug, enda hun raskt skjønte at navigatørutdannelsen i Forsvaret passet «aldeles utmerket!». Far Jensrud var av en helt annen oppfatning.
- Han mente Forsvaret ikke var et sted for folk med egne meninger, husker datteren, og smiler.
I dag har pappa Jensrud fortrengt at han har ytret vonde ord om arbeidsplassen til jenta han er så stolt av. Mamma
har alltid sagt at datteren er tøff. Ingvild Jensrud mener foreldrene uansett kan takke seg selv for hennes utradisjonelle yrkesvalg. En sender ikke ungen til pianotimer for å skjerme avkommet for himkok og bygdedyr ustraffet. Når en først blir vant til å skille seg ut, kan en lett få for vane å tråkke opp egen sti. Piano er for øvrig det eneste Jensrud ikke kan så godt.
ELLERS TAR HUN ting «kjøle fort», som oppdalingen hennes sier. Kontrollen havner også brennkvikt på Jensruds hender, enda hun pendler Oppdal-Kjeller-Sola- Oppdal og er hjemmefra flere dager i uka. Det hender ektemann Henrik Johnsen må hente beviset på at han er områdesjef for Heimevernet på Oppdal for å få innflytteren fra Vallset til å innordne seg. Oberstløytnanten på Sola flystasjon krymper i 80-tallsstolen og ler en smule beskjemmet. Det er kanskje ikke tilfeldig at hun ble plukket ut til å lede 334-skvadronen?
- 334-skvadronen er noe helt nytt som ingen har prøvd før. De fleste ting er ikke beregnet på supermenn, så hvorfor
skal ikke jeg prøve?
Jensrud sender et spørsmål i retur og kaster på flettene som ikke er der lenger.
MEN NÅR LUFT OG SJØ skal samhandle må vel selv Jensrud innse at ting kan komme ut av hennes kontroll, at det kan dukke opp kjerringknuter på skjøtene? Hva om kartet ikke stemmer med terrenget? Jensrud, som foreløpig bare har en sykemeldt nestkommanderende under seg i skvadronen, later ikke til å bekymre seg. Navigatøren lener seg forover og snakker om sin tid på Orion, om hvor spennende dette nye skal bli - med Nansenfregatter og NH-90-helikopter som disses forlengede armer. Skarpt helikopter, med dipping sonar, torpedo og maskingevær,
eller mykt redningshelikopter, med infrarødt kamera og plass til 20 personer.
- NH-90 kan være alt, takket være konsoller som kan settes inn eller fjernes, alt etter som hva en har behov for,
forklarer Jensrud.
- Plug and play, eller kanskje heller plug and pray.
De to blå glitrer i barnslig iver.
INGVILD JENSRUD er alltid i godt humør, har vi hørt, kompassnåla peker på «positiv». Når hun blir spurt om det ikke er slitsomt å pendle fra Oppdal til Kjeller og Sola, svarer Jensrud at hun er privilegert som kan konsentrere seg om jobb i uka og ta tidlig helg hver torsdag. Hun skal snart nordøstover til Henrik og jentene nå, forteller hun mens hun holder på lua i sidelengsregnet på Sola. Sånn skal hedmarkingen ha det i fem-seks år framover. Da er det ingen vits å begynne å klage, mener oberstløytnanten, som gleder seg til å få personalansvar for 35.
- Jeg har det med å fullføre det jeg begynner på.
HVA HUN GJØR 1. august 2009, vet hun ikke. Den dagen skal 334 være fullt operativ, med 14 helikoptre, 17 flygere, ni tacco-er og ni systemoperatører. Akkurat nå har skvadronssjefen plottet inn ferie til Thailand, deretter må hun finne ledig tid for jegerprøveeksamen så hun kan delta mer aktivt i neste reinsdyrjakt. Stabsskole II står også på planen - innimellom turer hjem til foreldrene og katten Futte, som måtte bli igjen i Hedmark da eieren begynte på Luftkrigsskolen. Venninna i Lofoten lover dessuten flere ekskursjoner med kvinnegruppa Masse Nøff, kjent for sin flate lederstruktur og anti-Roede-orgier. Skulle året få flere dager, tar Jensrud gjerne et kurs i glassblåsing - for tida er det slalåm 37-åringen sliter med.
- Kneskaden jeg fikk som o-løper lærte meg å ikke satse alt på ett kort, men være allsidig. Nå er jeg ikke supergod på noe, men kan litt om mye. Jeg kunne trivdes med annet arbeid også, så lenge det er en utfordring, noe å bryne seg på. Foreløpig er det 334-skvadronen.
KARI LIE
ARNE FLAATEN (FOTO)
10 ÅR: Forlater budeieplanene, vil bli dyrlege
20 ÅR: Orienteringsløper i norgestoppen
30 ÅR: Kadett på Luftkrigsskolen
