Forsvarsforum

Noe å ta tak i

Tips en venn 01.03.2004 På Tillitsmannsordningens (TMO) forrige landsstyremøte ble refselser heftig debattert. De vernepliktige representantene ønsket å avskaffe ordningen med refselser i plenum og erstatte den med refs på tomannshånd.
Det vi neppe forsto, var hvor dypt tradisjonen med refs stikker i Forsvaret. Ingen av befalets representanter i styret stemte for. Jeg tror ikke det er å gå for langt å anta at deres oppfatning er representativt for dagens befalskorps.

Vi i TMO har lenge vært kritiske til refselser i plenum og har i lang tid forsøkt å få til en mindre belastende praktisering. Det må være lov å stille spørsmål ved denne gapestokkmetoden i år 2004. Vi har pekt på at de allmennpreventive virkningene av refs i plenum ikke er dokumentert. Tvert imot er det mye som tyder på at måten refs blir gitt på har liten innvirkning på refselseshyppigheten. Vi har også pekt på at hensynet til soldatenes mentale helse bør være overordnet. Halvparten av de som dimitterer fra våre rekruttskoler gjør det på bakgrunn av psykisk helse. Flere unge gutter dør av selvmord enn i bilulykker. Personlig tror jeg de færreste blir merket for livet av å bli refset i full offentlighet. Den refsede kan nok komme til å føle seg urettferdig behandlet. Det kan nok også snike seg inn et lite hat mot sjefen og Forsvaret. Men psykiske vansker? Nei, neppe.

Men en ting er hva norske soldater tåler eller ikke tåler av psykiske påkjenninger. En annen ting er bakgrunnen for at Forsvaret fortsatt praktiserer denne ordningen. Hvilke positive følger ønsker man å oppnå ved å henge ut og ydmyke våre soldater? Hvorfor skal vi akseptere at Forsvaret har en ledelseskultur som bygger på at disiplin skal oppnås gjennom ydmykelser og underdanighet? Det skal en modig mann, eller kvinne, til for å hevde at refs i plenum virker positivt på motivasjon og innsatsvilje. Jeg er litt usikker på hvordan slike personer bør karakteriseres, men ordet forstyrret er nærliggende.

Min anbefaling er at Forsvaret bør ta lærdom av det alle andre har erfart før dem. Ros virker oppbyggende og motiverende. Derfor bringer vi det ut i plenum og bruker det så ofte vi kan. Refs, derimot, er nedbrytende og ødeleggende. Derfor hører det hjemme på tomannshånd og bør tilhøre sjeldenhetene. Det er imidlertid lite som tyder på at Forsvaret har tenkt å snu i denne saken. Pressetalsmann i Forsvarsstaben, Per Høiby, hevder i forrige utgave av Soldatnytt at refs slik den praktiseres i dag representerer en gylden middelvei mellom de allmennpreventive hensyn og hensynet til den enkelte. Vi i TMO er glad det ikke er Høiby som ivaretar det daglige hensynet til soldatene.

I forrige Forsvarsforum uttaler forsvarsministerens nye politiske rådgiver, Bengt T. Eidem, at han gleder seg til å dra Forsvaret ut av 1970-åra.
Du har herved fått et forslag til hvor du kan begynne!

Stian Jenssen
Landstillitsvalgt,
Tillitsmannsordningen i Forsvaret