Forsvarsforum

Nye toner for musikantene

Forsvarssjef Sverre Diesen vil se på muligheten til å bruke Forsvarets musikere mer målrettet innad i Forsvaret slik formålet med militærmusikken
opprinnelig er – for eksempel i forbindelse med utenlandsoperasjonene.

Tips en venn 05.09.2005Publikumsbruset er borte, og søndagsstillheten hviler over Edinburgh. En meget tilfreds forsvarssjef Sverre Diesen har for noen timer siden, sammen med et publikum på over 10 000, fått med seg Edinburgh Military Tattoo. I løpet av tre uker har nærmere 250 000 forventningsfulle tilskuere strømmet til Edinburgh Castle og forestillingen hvor Hans Majestet Kongens Garde spiller en hovedrolle.
– Er det plass for denne typen kultursatsing i framtiden?
– Ja, det vil jeg absolutt si. Dette er en måte å markere seg utad på som ikke bare byr på enestående underholdning: Den har en rekrutteringseffekt, og det er en moderne måte å gjøre synlig det som i utgangspunktet er tradisjonell militær kultur. Musikk, drill og presisjon har historisk sett hatt betydning blant annet for en avdelings moral og identitet.
– Så publikum vil fortsatt kunne oppleve Norsk Militær Tattoo på hjemmebane?

Musikerne til utlandet
– Når det skal spares penger kan det være fort gjort å gå løs på verdifulle innslag som av mange ikke oppfattes som Forsvarets kjernevirksomhet. Det er imidlertid viktig ikke å bli så fiksert
på økonomi at man ikke kan se andre verdier. Jeg er nok mer tilbøyelig enn mange andre til å si at Norsk Militær Tattoo er en side av Forsvarets kulturtilbud som vi skal holde på så lenge som mulig, sier general Diesen. Men nøyaktig hva Forsvarets musikanter fyller dagene med i fremtiden, vil forsvarssjefen se nærmere på:
– Jeg er i og for seg en stor tilhenger av musikkorpsene, men jeg synes kanskje de har gått litt vel langt i retning av å leve sitt eget liv på utsiden av Forsvaret. Kultur er et fint instrument når det skal oppnås kontakt og forståelse mellom folk. Det kunne vært interessant å beordre et av korpsene våre ut for en periode, delvis for å fungere som musikere for vårt eget personell og andre lands styrkebidrag, samtidig som de kunne ha en sekundær militær ferdighet vi kunne benytte oss av, slik andre lands militærmusikere gjør. Etter en grundig opplæring kan de for eksempel brukes i sanitets- eller vaktog sikringstjeneste. Jeg kommer i nær fremtid til å sette i gang en utredning av denne saken, sier generalen.

Ingen storsatsing
– Det er i det hele tatt interessant å se hvordan andre lands forsvar nyttiggjør seg sine korps. Ofte har de andre oppgaver enn bare å spille. Her i Storbritannia registrerer jeg at musikerne også er sanitetssoldater og disponeres til dette av de avdelinger de tilhører, samtidig som de holder et meget høyt musikalsk nivå. Dette er jo yrkespersonell med lang tjenestetid, og selv en begrenset bruk av tid hver uke gjør det mulig å komme opp på et meget tilfredsstillende nivå, også innenfor sekundæroppgavene.
– Forsvarssjef Sigurd Frisvold la i 2003 frem en ambisiøs handlingsplan for det sivil-militært kultursamarbeid. Er det grunnlag for å justere ambisjonsnivået? – Jeg vil ikke på nåværende tidspunkt gå inn for å gjøre noen forandringer, men det er klart at i dagens situasjon er det ikke rom for storsatsing  på sivil-militære kultursamarbeid i sin alminnelighet.
– Har professor Guttorm Fløistad rett når han i en kommentar til denne handlingsplanen skriver at Forsvaret har et ansvar for å utvikle personellets kulturkompetanse som en erstatning for den egentlige begrunnelsen for å gjøre militærtjeneste? At dagens ungdom ikke aksepterer tradisjonell plikt overfor folk og fedreland som motivasjon?

Personlige utfordringer
– Jeg mener han tar feil. Forsvaret skal være et militærapparat, og det kan ikke være slik at man må ty til helt andre motivasjonsfaktorer for å løse oppgaven. Dersom det hadde vært umulig å bygge førstegangstjenesten på et tradisjonelt militært rasjonale – ja, da hadde tiden vært inne for å avskaffe den, sier Diesen, som imidlertid ikke tror dette på noen måte er situasjonen.
– Det er nok riktig at dagens ungdom er vel så opptatt av personlige utfordringer og selvrealisering som av samfunnsånd, men de blir jo ikke dårligere soldater av det – tvert imot. Moralbæreren i dagens og morgendagens forsvar er den avdelingsånd og det profesjonelle samhold tjenesten i seg selv skaper, ikke et fjernt idealfellesskap. De vernepliktige vi i dag tar inn til tjeneste er meget motivert og har en forventning om å møte en militær organisasjon med militære oppgaver.
– Forsvaret er i utgangspunktet ikke en kulturinstitusjon. Kultur for Forsvaret er først og fremst de ytre tegn på en profesjonskultur og skal ha det særpreg som er typisk for en militær organisasjon.

– På hvilken måte påvirker kultur
personellet i den daglige tjenesten?
– I dag er vi alle kulturkonsumenter
i stort format. Vi omgir oss med TV,
radio, musikk, film, litteratur og denne
typen ting, men ikke alt er nødvendigvis
like verdifullt. Velferdstjenesten har
i hovedsak et godt kulturtilbud. Så
langt jeg har registrert er oppslutningen
om konserter og tilsvarende aktiviteter
god. Egenaktivitet og ting som
skaper engasjement er bra i motsetning
til mye av den «hermetiske» kulturen
som nok kan virke passiviserende.

Forsvarets festninger
– Er det Forsvarets oppgave å drifte musikkorps, kino og andre kulturtiltak?
– Det kommer litt an på hva vi snakker om. Forsvaret har en del lokaliseringer som ligger langt fra sivile tilbud, og i så måte har Forsvaret et visst ansvar. Vi har en lang tradisjon for å ta et slags totalansvar for vårt personell og de lokalsamfunn som omgir oss. Men det er tildelt en viss mengde ressurser for å utføre disse tjenestene, og den vil vi prøve å holde på dagens nivå, sier forsvarssjefen. På høyden bak ham troner den kjente festningen i Edinburgh. Edinburgh Castle har en sentral plass i britisk historie.
– Våre egne festningsverk er en viktig del av vår kulturarv. Er Forsvaret best skikket til å ta vare på disse eiendommene, også i fremtiden?
– Ja, det mener jeg. Jeg har ikke så stor sans for den moderne tankegangen om at man skal samle alle statlige eiendommer under en slags nasjonal forvaltningsmyndighet. Festningene er en så spesiell type eiendommer at de fortsatt bør ligge under Forsvaret. Vi har et forhold til disse eiendommene og den aktiviteten som fant sted der, og er antagelig de som best kan forvalte dette på en måte som er i samsvar med folks forventninger til hvordan festningene skal fremstå. Det bør vi være innstilt på å bruke noen skillinger på.

– Kanskje inhabil
– Hvordan opplevde du selv tattooforestillingen?
– Den var meget bra. Edinburgh Military Tattoo er på mange måter «tattooenes tattoo». I kraft av sitt innhold og med disse omgivelsene, er den en opplevelse og et eksempel på at når tradisjonell militær kultur vises, så appellerer det til et stort publikum. Som tidligere gardesjef er jeg kanskje inhabil, sier forsvarssjefen, og ler.
– Men selv når jeg erkjenner det, så er det ikke særlig tvil om at Gardens musikk- og drillkontingent er et verdensnummer i sin genre.

ERLING EIKLI

NYE TIDER? – Det kunne vært interessant å beordre et av korpsene våre ut for en periode, sier forsvarssjef general Sverre Diesen, som nylig fikk med seg Gardens oppvisning under Edinburgh Military Tattoo.
PUSS OG PRESS
Korporal Morten Westerfjell tok en kort pause i skopussen da kaptein Henning Lilleng og forsvarssjef Sverre Diesen dukket opp for å se på gardistenes forberedelser til kveldens forestilling. ALLE FOTO: ERLING EIKLI


HVA SYNS DU OM FORSVARETS KULTURSATSING?

Navn: Iselin Straus Dahl
- Alder: 21
- Grad: menig
- Tjenestested: Haakonsvern orlogsstasjon
- Det er dårlig å kutte ned på noe som folk bruker. Da jeg var på Madla var kinoen grådig grei å ha. Nå bor jeg hjemme og er aldri på basen utenom vakt. De som er i militæret i storbyer som Bergen, benytter seg nok ofte heller av tilbudet i byen.

Navn: Tore Schenken
- Alder: 36 år
- Grad: kaptein
- Tjenestested: Jåttå
- Hvilken kultursatsning? Man ser ikke mye til det i det daglige. Under markeringen av unionsoppløsningen var det en rekke arrangementer, men de fant stort sett sted på Østlandet. For de som tjenestegjør i mer grisgrendte strøk er egen kultursatsning veldig viktig. Her bør man bygge ut tilbudet.

Navn: Dagfinn Rydningen
- Alder: 59
- Grad: sivil
- Tjenestested: Troms garnison
- Jeg mener Forsvaret får mye ut av kulturbudsjettet når det, slik som i Indre Troms, kan satses i fellesskap med sivile. Kulturen må tas vare på, det gjelder både bibliotek og kino. Men vi kunne kanskje klart oss med færre musikkorps, for de får jo ikke reist nok rundt på turne uansett.