Forsvarsforum

Nytt kamera ser kamuflasjen: AVSLØRT!

Denne kamuflerte soldaten sitter ikke lenger trygt: Et nytt kamera gjennomskuer de beste kamuflasjetriks.

Tips en venn 01.04.2004 Mens øyet og et vanlig fargekamera kan se tre primærfarger, opererer det nye superkameraet - et såkalt hyperspektralkamera - med et hundretall farger. Det som ved første øyekast synes å være perfekt kamuflasje, blir raskt avslørt av kameraet som opererer over hele fargespekteret, fra ultrafiolett til langt ut i det infrarøde.  Superkameraet er foreløpig ikke satt i produksjon, men flere nasjoner har begynt å utnytte teknikken. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har montert kameraet i fly og gjort vellykkede opptak av bilder i Sverige. Til sommeren planlegges liknende feltforsøk på Bardufoss. Om Forsvaret vil ta i bruk hyperspektralkameraet, er for tidlig å si.

Kun prototyper
- Kameraet kan brukes i dagslys. Det franske firmaet Thales jobber med å få fram en infrarød lyskilde for å bedre kontrasten, slik at vi får et norsk-fransk system som ser fargeforskjeller under alle forhold. På sommeren har det for eksempel vist seg omtrent umulig å etterlikne grønnfargen i klorofyll, forklarer Peter Kaspersen i Norsk Elektro Optikk, firmaet som i samarbeid med FFI har utviklet et hyperspektralkamera for overvåking av bakken fra fly.
Fire prototyper av kameraet har hittil sett dagens lys.
Torbjørn Skauli leder et prosjekt på FFI om spektrale avbildningsteknikker, der målsettingen er å vurdere hyperspektralteknologien og hvilke militære muligheter den kan gi.
- I dag må denne typen bilder etterbehandles i datamaskin, men jeg tror bildetolkningen på sikt vil kunne gjøres fortløpende. Vi må likevel prioritere dette utstyret mot de andre sensorene vi har, for eksempel IR (infrarøde)-kamera og radar, sier Skauli.
Han tror hyperspektral avbildning i en eller annen form vil tas i bruk i Forsvaret, fordi et slikt kamera får mye mer informasjon ut av lyset enn et vanlig kamera gjør. Det vil imidlertid ta tid før denne teknikken utgjør en operativ trussel, mener han.

- Kamo noe herk!
På Fleskmo i Troms er menig Finnerud og tre andre logistikksoldater i full sving med å rigge ned kamonettene de har dekket til lastebilene sine med. Øvelse Hvitmink er halvveis, og de har fått ordre om forflytting.
- Kamo er noe herk! Det er det verste med hele øvelsen, roper Finnerud til oss fra taket på sin mørkegrønne Scania.
Kamuflasjenettet er beige eller offwhite etter kontakt med olje, støv og gjørme. Nå har nettet satt seg fast i noen kroker som stikker ut fra containeren på lasteplanet, og sjåførene kjemper for å få det løs.
- Vi har prøvd å skjule oss sånn at fienden ikke skal se oss fra lufta; de kommer til å angripe med helikopter, forteller Finnerud mellom forsøkene på å lirke løs nettet.
Sammen med Forsvarsforum er Frode Berg Olsen, kamuflasje-forsker ved FFI.
- Vet dere hva slags sensorer dere kamuflerer dere mot? spør han.
Logistikksoldatene ser spørrende på hverandre. Finnerud drar på svaret:
- Nei, vi gjør bare som vi er blitt lært. Jeg tror de ser oss uansett, sier soldaten.

- Klart seg bra
- Hva synes du om kamufleringen? spør vi Berg Olsen.
- I dag finnes det nett som er mye bedre enn dette, som har glatt underside og som er enkle å dra over kjøretøyet. Men sett ut fra materiellet de har til rådighet, har de klart seg bra. De har fått mer skjerming ved å slå seg til i skogen i stedet for på en åpen slette, forteller Berg Olsen, og legger til:
- Jeg tror det er lite motiverende med kamuflasje når de ikke aner hvordan det ser ut i forskjellige sensorer. Det er heller ikke rart at soldatene synes kamuflasje er «noe herk» når de har dette gamle utstyret å hanskes med, sier en oppgitt Berg Olsen.
- Kamuflasje er fransk for forkledning. Et kamuflasjenett skal foruten å etterlikne bakgrunnsfargen også endre formen på det som ligger under. Og det er et poeng å isolere vekk varmen - da må man ha luft mellom nettet og i dette tilfellet lastebilen, forklarer Berg Olsen.
Han snakker varmt om evnen til å overleve:
Først og fremst unngå å bli oppdaget, dernest unngå gjenkjenning hvis man først er oppdaget. Så unngå treff, og til slutt unngå skade.
- Vi som driver med signaturkontroll vil ha best mulig skjul framfor å bruke ressurser på pansring. Da kan vi også komme så nær fienden at vi kan overraske og skyte først. Det beste er å skjule seg bak noe som finnes naturlig på stedet, det være seg vegetasjon eller snø, sier forskeren.

Usynlige for øyet
Han avviser på det sterkeste at kamuflasje ikke har noen hensikt mot dagens moderne sensorer, enten det er snakk om termisk kamera eller lysforsterkning. Det er slett ikke sikkert operatøren er i stand til å bruke utstyret optimalt; han eller hun jobber ofte over store områder og må justere og tolke sine bilder, mener Berg Olsen.
- Det som røper deg er gjerne form, størrelse, farge, kontrast, overflatestruktur, skygge, bevegelse, spor, støy og aktivitetsnivå. Utfordringen ligger i at stadig bedre sensorer stiller høyere krav til etterlikning av bakgrunnen der du vil gjemme deg, sier han.
Kamuflasje har tradisjonelt vært rettet mot fargene øyet kan se, altså lys med bølgelengder i området 0,4 til 0,7 mikrometer. Men dette er bare en liten del av
det totale strålespekteret. Alle døde og levende gjenstander sender ut infrarøde varmestråler, som er usynlige for øyet. Mengden stråling øker med temperaturen. Varmt jern blir for eksempel til slutt glødende fordi det sender ut varmestråling også ved synlige bølgelengder.
- Hvordan skal vi så verne oss mot å bli oppdaget av superkameraet?
- Motmiddelet mot det hyperspektrale kameraet er å endre pigmentblandingen for å få riktig fargemetning i for eksempel uniform og kamuflasjenett, forteller Frode Berg Olsen, som holder på å lage et helt nytt undervisningsopplegg i nettopp kamuflasje.

Stian. A. E. Eisenträger
Torbjørn Løvland


FAKTA: KAMO-TABBER
Mest vanlig er å se en godt kamuflert soldat
som røyker. Men visste du at om du vasker
uniformen i Blenda, som inneholder optiske
hvitemidler, risikerer du å bli selvlysende i
ultrafiolett belysning? Og at nedhogde lauvtrær
bare gir riktig infrarød refleksjon i fire timer,
fordi lauvet visner?
Kilde: FFI

FAKTA: STRÅLENE AVSLØRER DEG
Kamuflasje dreier seg om å kontrollere din
egen utstråling av elektromagnetiske bølger.
Bølgelengden gir ulike typer stråler:
* Radar kan trenge gjennom skydekke og
reflekteres fra utstyret. Dette kan gi
informasjon om din posisjon, type og fart.
* Radiosignaler som man sender ut
- også utilsiktet fra elektrisk utstyr - kan
avsløre din posisjon.
* Sollys reflekteres og gir informasjon om
farge i videste forstand, også ved bølgelender
som øyet ikke kan se, men som kan
oppfattes av lysforsterkningsutstyr (night
vision goggles) og hyperspektrale kameraer.
* Varmestråling (IR) sendes ut fra alle overflater,
og selv en liten temperaturforskjell
gir en stor forandring i stålingens intensitet
som et IR-kamera lett oppdager.
Kilde: FFI


BEDRE ENN ØYET. I det første bildet, som viser de synlige fargene øyet oppfatter, er de kamuflerte kjøretøyene umulige å få øye på. Det andre bildet viser hvordan utvidet fargeinformasjon fra det hyperspektrale kameraet kan gjøre det mulig å få øye på deler av kjøretøyene som ikke er skjult av trærne. En datamaskin finner kjøretøyenes posisjoner automatisk, som illustrert i det tredje bildet.
Kilde: FFI
FOTO: FFI

Boolsk søkeuttrykk

Søkeuttrykk

Søketips

• Bruk bindestrek (-) for å utelukke et ord fra søkeresultatet
  F.eks. ola -kari finner dokumenter med ola men ikke kari
• Søk etter flere ord ved siden av hverandre ved å sette dem i anførselstegn (")
  F.eks. "ola nordmann" finner dokumenter der ordene ola og nordmann forekommer ved siden av hverandre
• Bruk boolske operatorer (AND, OR osv) i søkestrengen
  F.eks. ola AND kari finner dokumenter der bãde ola og kari forekommer.
• Bruk asterisk (*) som jokertegn
  F.eks. "ola n*mann" finner ola nordmann og ola neumann

Valg

Begrens søket til Hele arkivet Hele 2005 Nummer 1/2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6/7 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Hele 2004 Nummer 1/2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6/7 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Hele 2003 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6 Nummer 7 Nummer 8 Nummer 9/10 Nummer 11 Nummer 12 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 16 Nummer 17 Nummer 18 Nummer 19/20 Nummer 21/22 Årsnummer 2003 Nummer 23/24 Hele 2002 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 23/24 Nummer 22 Nummer 21 Nummer 20 Nummer 19 Nummer 18 Nummer 17 Nummer 16 Nummer 14/15 Nummer 13 Nummer 12 Nummer 11 Nummer 9/10 Nummer 8 Nummer 7 Nummer 6 Hele 2001 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6 Nummer 7 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 16 Hele 2000 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5/6 Nummer 7 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 16 Nummer 17 Nummer 18 Nummer 19 Nummer 20 Nummer 21 Nummer 22 Nummer 23 Hele 1999 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6 Nummer 7 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 12 Nummer 16 Nummer 17 Nummer 18 Nummer 19 Nummer 20 Nummer 21 Nummer 22 Nummer 23/24 Hele 1998 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6 Nummer 7 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 16 Nummer 17 Nummer 18 Nummer 19 Nummer 20 Nummer 21 Nummer 22 Nummer 23/24 Hele 1997 Nummer 1 Nummer 2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6 Nummer 7/8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 16 Nummer 17 Nummer 18 Nummer 19 Nummer 20 Nummer 21 Hele 1996 Nummer 6 Nummer 8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Nummer 13 Nummer 14/15 Nummer 16 Nummer 17 Nummer 18 Nummer 19 Nummer 20 Nummer 21 Nummer 22 Nummer 23 Nummer 24 Hele 1995 Hele 2006 Nummer 1/2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 6 Nummer 7/8 Nummer 9 Nummer 10 Nummer 11 Nummer 12 Hele 2007 Nummer 1/2 Nummer 3 Nummer 4 Nummer 5 Nummer 11 Nummer 6

NB! Arkivet er under oppbygging.

Antall treff pr. side 10 30 50 100