Forsvarsforum

Ordrikdom - nyanser og forklaringer

Tips en venn 01.03.2004 «Når jeg bruker et ord,» sa Klumpe-Dumpe temmelig hånlig, «så betyr det akkurat hva jeg det skal bety - hverken mer eller mindre.» «Men
spørsmålet er,» sa Alice, «om jeg kan få ordene til å bety vidt forskjellige ting.» «Spørsmålet er,» svarte Klumpe-Dumpe, «hvem det er som bestemmer - det alt det kommer an på.» Tankevekkende ord fra «Alice Eventyrland», skrevet i 1865 av matematikeren Lewis Carroll og kan anbefales i 2004.

Nå skal vi være glad for at det ikke alltid er mennesker i maktposisjoner som avgjør hva ordene skal bety. Hva skulle demokrati da være godt for? Derfor er det grunnleggende viktig å diskutere nettopp hva ordene kan og i visse sammenhenger skal bety. Ord dreper ikke, men konsekvensene av språkbruk eller ordvalg kan bety - og betyr ofte - nettopp dramatiske inngrep i den fysiske virkelighet vi en gang befinner oss i.

Ulike institusjoner har i en viss forstand ulik språkbruk. Forsvaret har sin spesifikke terminologi, sin egen språkkode så å si. Den er for eksempel ulik den Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner har, ikke minst fordi oppgavene menneskene i de nevnte institusjoner påtar seg, bør og skal være ulike.

For ikke mange år siden drøftet man hvordan «fredsbevarende» og «fredsopprettende» styrker skulle forstås. Kunne man i FN-regi utføre oppdrag som falt under benevnelsen «fredsopprettende»? Det betydde, som leserne vil vite, å delta i skarpe operasjoner - om nødvendig, det vil si i nødstilfeller. Etter 11. september 2001 har debatten rundt disse to begrepene stilnet. Andre begreper, som «stabiliserings-» og «koalisjonsstyrker», har kommet i fokus, i og utenfor Forsvarets egne rekker.

Jo flere ord vi bruker for å beskrive ensartede handlinger, jo mer kaos kan det skape for aktørene som befinner seg innenfor de aktuelle handlingsrom. Dette betyr igjen dårlig utsikt over de rom man skal rydde opp i og dermed manglende forståelse for menneskene man hevder å skulle forsvare i disse rommene. Ordrikdom kan bety rikdom i form av økt nyansering med hensyn til å forstå en verden kjennetegnet av mangfold og enorm variasjon. Det kan også bety tåkelegging: Forenkling for noen, katastrofe for andre. «Jeg er helt sikker på at det er noe galt med ordene,» sa stakkars Alice, og øynene hennes ble fulle av tårer igjen, mens hun snakket videre.

Selv vil jeg tilføye: Mer enn ordene er det konsekvensene av ordbruken det handler om - til syvende og sist: om liv og død.

Berit von der Lippe
Førsteamanuensis i språk og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI