Forsvarsforum
På ’an igjen
NAVN: Anne-Grete Strøm-Erichsen
STILLING: Forsvarsminister
FØDT: 21. oktober 1949
BOSTED: Bergen UTDANNING: It-ingeniør.
SIVIL STATUS: Gift. To barn.
AKTUELL: Tiltrådte som forsvarsminister 17. oktober for Arbeiderpartiet.
10 ÅR: Pliktoppfyllende og flink jente på skolen, opptatt av samfunnsfag.
20 ÅR: Ferdig med videregående. Er litt mer rabulist i et «sent tenåringsopprør».
30 ÅR: Gift, to barn. Fullfører ingeniør- studiet i 1974 og blir Norges første kvinnelige IT-ingeniør. Reiser til USA og tar
videreutdanning.
40 ÅR: Er i Bergen bystyre. Jobber som ingeniør.
50 ÅR: Blir Bergens første kvinnelige ordfører.
Tidligere bergenspolitiker Anne-Grete Strøm-Erichsen er vant med milliardunderskudd. Verre er det med spøkelser.
DETTE ER KVINNEN EN bergensjournalist i 2003 omtalte som «en knapphullsblomst på byvesten ved de gylne anledninger». Sannsynligvis var det godt ment, bare klossete uttrykt. Strøm-Erichsens lyse, blide vesen gjør at kritikere fort finner frem adjektiver som naiv og forsiktig, eller slik Bergens Tidende sa det i 2000, da de utnevnte henne til årets bergenspolitiker: Hun er «en ung bergenstøs som ikke gjør politikk mer alvorlig enn den bør være». Det går gjerne på hennes mange smil og pene klær. Derfor er skepsisen stor når hun nå skal fylle fru Devolds utgåtte sko. At nettopp Strøm-Erichsen ble forsvarsminister var det ikke mange som hadde trodd. Med ti år som heltidspolitiker for Arbeiderpartiet i Bergen bak seg var hun et hett tips til regjeringsposisjon, men da som kommunalminister, samferdselsminister, næringsminister eller kulturminister. Alt annet enn forsvar, egentlig. Likevel var det ordet forsvarsminister som kom ut av Jens Stoltenbergs munn da han ringte henne en dag i oktober.
– DET ER EN ÆRE Å BLI SPURT om å være i regjering, uansett posisjon. Jeg skal jo ikke bli militærekspert, jeg er politiker. Det var nok mine kvalifikasjoner som leder og mine erfaringer med økonomistyring som var avgjørende, tror Strøm-Erichsen.
– Anne-Grete blir god som forsvarsminister – etter hvert, sier ordføreren i Bergen, kaffemakeren Herman Friele.
– Hun er utrolig god på å bli god på ting. Også er hun jo politiker, sier han, og humrer. Han mener det både som et kompliment og som et hint til sitt egne berømte utsagn om at han «kan ingenting om politikk» – et utsagn han for øvrig angrer på.
– Å være politiker er å være en bestemt type menneske. Det innebærer evnen til å balansere, til å ha flere tanker i hodet på en gang, sier Friele, og blir øyeblikkelig minnet på en gang det gikk litt i krøll for vår nye forsvarsminister.
– Jeg husker et formannskapsmøte hvor det ble litt diskusjon. Da utbrøt plutselig Anne-Grete at «nå gjelder det å holde tunga i rett munn». Med en rungende bergenslatter legger Friele på røret.
HAKESLEPPFAKTOREN HAR LAGT SEG. Hun klarte seg gjennom en noe hektisk førsteuke med tørrdokkbråk fra Haakonsvern og urolig sjø rundt Kystvakten. Hovedstadsmediene har omfavnet henne. Vi har lest og lært i stor grad det som er å lese og lære om henne: Hun er den eldste i regjeringen, hun har en funksjonshemmet datter, hun var Bergens første kvinnelige ordfører og brøt dermed 340 år med mannsvelde og hun var Bergens første byrådsleder overhode. Av mer morsomme detaljer vet vi at hennes yngste barn, Joachim på 29, jobber i Sjøforsvaret og at hun er «udugelig i hjemmet».
– Huff, det der har jeg aldri riktig fått dementert, sier ektemannen Arve Strøm-Erichsen om sitatet som sto i Bergens Tidende i 2003.
– Anne-Grete er kjempeflink. Da vi var nygifte sydde hun for eksempel klær til hele familien. Jeg har fortsatt en frakk som hun har sydd, og en skijakke med ulveskinnshette. Hun kan strikke også. Hun er svært huslig. Ja, eller, hun var. Helt til andre ting begynte å ta hele hennes tid. Det var bare det jeg mente.
MEN HISTORIEN HAR SATT SEG. Det er viden kjent at hos Strøm-Erichsen er det mannen som steller hjemme og at hans hjemmelagede pizza er noe av det beste Anne-Grete vet. Også Joachim har latt seg prege av dette:
– Det er i grunnen riktig at mamma ikke gjør noe hjemme, det er pappa som har stått for favorittmaten og vaskingen. Mamma er flink med søndagsmiddager og slikt, sier han. Offiserssønnen er fornøyd med ministermammaen, som alltid har satt ham i første rekke.
– Mamma har jobbet mye og det har vært lange dager. Likevel har hun alltid vært til stede for meg. Hun har interessert seg i det jeg driver med. Interessen for Joachim og datteren Cathrines ve og vel er en veloverveid konsekvens.
– Vi prioriterte barna da de var små, litt på bekostning av egne karrierer. Vi var veldig oppmerksomme på å dele på jobben. Det er krevende å ha en funksjonshemmet i familien, og vi er fire stykker som alle skal ha det bra. Vi vil leve mest mulig som en hvilken som helst familie.
CATHRINE ER FØDT MED Prader-Villis syndrom, en sjelden kromosomfeil som påvirker muskelutvikling, appetitt og gir varierende grader av lærevansker. Engasjementet i sine barns oppvekstvilkår ble grunnlaget for Strøm-Erichsens politiske karriere. Midt på åttitallet ville hun ha en gangvei rundt et vann, slik at Cathrine kunne bruke området. Hun fant fort ut at skal noe skje, må man inn i politikken. I 1987 satt hun i bystyret. Cathrine er nå 33 år, jobber og bor for seg selv i Bergen. Kanskje husker noen tvbildene av Cathrine som møtte opp på Flesland flyplass for å ta imot sin mor, forsvarsministeren. Den flyktige bevegelsen da Anne-Grete strøk datteren over kinnet rørte ved meg. Fordi den inneholdt alt av en mors kjærlighet og fordi den var ment for Cathrine, ikke for tv.
– Cathrine er utrolig ressurssterk og energisk, men man skal være forsiktig med å idyllisere. Det er alltid tungt for foreldrene med handikappede barn, det er ikke uten grunn at slike familier har en høyere skilsmisseprosent. Også er det vondt å forholde seg til at ikke alle har det samme utgangspunkt i livet.
STRØM-ERICHSEN TREKKER PUSTEN og flytter seg 33 år frem i tid.
– Tross alt går det bra. Hun trives godt i jobben, hvor hun ofte holder taler eller leser opp dikt. Hun er nok lik sin mor... Selv kan Strøm-Erichsen notere seg 550 taler i Bergen Rådhus under sine tre år som byrådsleder – og det er bare de talene som er registrert med manus. I tillegg kommer for eksempel et omtalt sykehusbesøk, der hun holdt tale for en hundreårsjubilant, og en av gjestene døde under talen. – Det var jo tragisk. Jeg merket hva som skjedde bak meg og tenkte «hva gjør jeg nå?». Jeg valgte å fortsette fordi jubilanten ikke hadde merket noe.
STRØM-ERICHSEN BLE TIDLIG KRØKET. Hun er født i 1949 og vokste opp i Sandviken. Det kvalifiserer henne visstnok til «skikkelig bergenser». Begge foreldrene var yrkesaktive – far som jurist og mor som kontordame, som det jo het den gangen. Av den grunn fikk Strøm-Erichsen tidlig ansvaret for sine to søsken, broren, som er syv år yngre, og den tolv år yngre søsteren.
– Jeg er preget av å ha vokst opp i tiden tett etter Annen verdenskrig. Alle snakket om krigen, og det står for meg som noe som er viktig å huske. At krig skjer, må vi forstå, selv om vi ikke forventer det i dag. Annen verdenskrig var en gjennomgående hendelse og er viktig bagasje. Strøm-Erichsen tror krigen hadde mye med å gjøre at hun ble opptatt av politikk. – Levestandarden på femti- og sekstitallet var mye dårligere enn i dag. Vi led ingen nød, med det var ikke flust med penger. Når man må jobbe for ting, blir man engasjert. Jeg tror det var vanlig.
ELLERS VAR STATSRÅDEN ET barn av sin tid. Hun ville bli lege, skuespiller eller misjonær når hun ble stor. Lege ble tidlig kuttet, men hun tok timer hos talepedagog for å lese skuespill. Hun mener å ha god nytte av det når hun holder taler også i dag. Fordi hun så gjerne ville til India som misjonær, ble hun medlem av Santalmisjonen. Hun var betatt av Gandhi og hans fredsfilosofi. – Mor har fortalt meg at jeg i barneskolen ble svært opprørt over dem som ble urettferdig behandlet av frøken. Jeg tror min rettferdighetssans er en del av min personlighet på samme måte som et kristent livssyn er det, og det at jeg er sosialdemokrat. Flere sider av samme sak, i grunnen. I dag er Nelson Mandela helten. – Mandela har vist hvordan konflikter kan løses uten bitterhet. Jeg håper å kunne ta lærdom av det.
EN SLIK BAKGRUNN SIER MYE om hvor Strøm-Erichsen vil med Forsvaret i dag. – Vi skal satse på FN! Men jeg har absolutt tro på å ha et forsvar, og vi deltar internasjonalt fordi det internasjonale angår oss. Alle jeg har møtt i Forsvaret hittil har understreket hvor opptatt de er av å tilpasse seg dagens trusselbilde. Det er fint, men den holdningen må vi kommunisere ned på grasrotnivå. Det tror jeg blir min utfordring fremover. Hvis vi kan forankre det synet nedover i organisasjonen, kan vi skape trygghet. At vår nye minister er en nybegynner i faget forsvar, slik mange hevder, er en overdrivelse. Hennes første møte med organisasjonen var da hun på slutten av syttitallet hadde kontor i kvinnekasernen på Haakonsvern. Her var hun med på å utvikle en forløper til det som i dag er styringsverktøyet Golf. Som bergenspolitiker kan man heller ikke unngå å vite en del om Sjøforsvarets anliggender. Hun har besøkt det som er av fartøyer, inkludert en tur med ubåt.
– Mitt forhold til Forsvaret er preget av at jeg har vært toppolitiker i Bergen, der Haakonsvern er en svært viktig arbeidsplass. I den tiden jeg satt på kvinnekasernen og så alle båtene, lurte jeg alltid på hvordan det var å være på ubåt. Det var interessant å få prøve en tur. Jeg tror mannskapet må ha et godt forhold til hverandre.
I TILLEGG HAR STRØM-ERICHSEN engasjert seg i slettingen av gjelden til Raftohuset – et bergensbasert «kraftsenter for menneskerettigheter», hun gikk som byrådsleder hardt ut da Bush okkuperte Irak uten FN-mandat og hun reiste til Ferrol hvor de norske fregattene bygges, for å åpne dører for Bergens næringsliv. Sist, men ikke minst har hun sønnen, som er kystjeger. – Joachim var i den første kontingenten som dro til Kosovo. Det var ikke minst første gang på lenge at Norge var med i en krig. Det var tøft for meg som mor. Han var jo voksen og jeg stolte på hans dømmekraft, men jeg gjorde meg mine tanker om alt som kunne skje. Det gikk bra med Joachim, som ikke helt har vent seg til å tenke på sin mor som forsvarsminister. Men han tror hun vil klare jobben godt. – Hun var flink å sette grenser for oss som barn, noe jeg tror hun får bruk for som forsvarsminister. Hun er en god leder. Erfaringene vil være gode å ha når hun nå tar over en urolig arbeidsplass, må forholde seg til misfornøyde organisasjonsledere og blir stilt overfor økonomiske utfordringer.
DET ER FOR ØVRIG IKKE FØRSTE gang Strøm-Erichsen jobber med vanskelig økonomi. Store underskudd i Bergen har vært brukt mot henne stadig vekk, og da hun forlot sin post var det fortsatt milliardunderskudd i kommunen. – Forskjellen på Bergen kommune og Forsvaret er at vi ikke fikk noen overraskelser i Bergen. Kommuneøkonomien er trang, og sånn er det. Jeg var betenkt når jeg ble spurt om å ta over den politiske kontrollen av Forsvaret, fordi her detter det spøkelser ut av skapene, som avslører en mangel på kontroll. Jeg vet at mye er gjort, men jeg vet ikke om det er nok. Nå er det viktig å få styring tilbake i Forsvaret. Og det skulle kanskje IT-ingeniøren få bedre til enn sin forgjenger. Strøm-Erichsen var faktisk Norges første kvinnelige IT-ingeniør da hun var ferdig på Bergen Ingeniørhøyskole i 1974. Her møtte hun også sin mann, som hun giftet seg med i 1971. Han var redaktør i skoleavisen, hun var skrivende. Slik ble de kjent og fant ut at de likte å diskutere med hverandre. En kveld de sto på taket av skolen og diskuterte medlemskap i EU, hadde de plutselig bestemt seg for å gifte seg. De hadde vært kjærester i en måned.
– Nei, jeg vet ikke hva det var jeg falt for hos henne, jeg bare falt, sier Arve. Det eneste aberet er at selv ikke i dag kan de bli enige om hvem som egentlig fridde.
KVINNEN MED NYPÅFØRT leppestift smiler. I løpet av en kjøretur til Gardermoen har hun svart på spørsmål om sitt liv. Ti år som fulltidspolitiker har gitt henne evnen til å svare som en politiker, men hun gir fortsatt av seg selv. Jeg har ennå ikke funnet ut av hvem hun minner meg om. Kanskje et utall kvinner som har klatret i posisjon og finner at de blir beskrevet som naive, forsiktige og pent kledde. Er Strøm-Erichsen naiv? Nei, slett ikke. Hun er kvinne, hun bruker leppestift. Hun har også tatt tøffe og upopulære avgjørelser. Selv om vår bergensjournalist mener det «for en følsom og nærtagende sjel som henne er ... en sterk påkjenning» når hun velger å «opptre som nådeløs eksekutør» og gi tre menn sparken. En for uprofesjonell oppførsel, og to for å spare penger i kommunen. Når det nå lir mot jul og Strøm-Erichsen blir bedre til å være god, for å bruke Herman Frieles ord, skal vi ikke se bort ifra at hun tar noen flere tøffe og upopulære avgjørelser. Jeg tipper at dobbel bindestrek er ikke nok til å holde hennes navn ute av overskriftene. Hittil nevnes hun i 82 medieoppslag. Bare tre har en del av navnet hennes i tittelen. Det ender ikke der. Men først skal hun altså på teater.
EVA HØYDALSVIK
ARNE FLAATEN (FOTO)
