Forsvarsforum

Pakket inn i plast

Hvor trygg føler du deg hvis panservogna er bygd av plast? Ikke noe å være redd for, sier forskerne, som nå er i full gang med å gjøre kjøretøyene lettere.

Tips en venn 01.04.2005Britene og amerikanerne har lagd sine første panservogner i moderne komposittmaterialer. Nå er også Norge med i et europeisk prosjekt som skal utvikle militære plattformer i karbonfiberarmert plast. Men soldater skal slippe å dra i krigen bare i en plastkasse. Meningen er å bygge en lett grunnmodell som kan sendes med fly til et urolig verdenshjørne, for deretter å henge på pansring etter behov. Den maksimale vektgrensen for transportflyet Hercules er rundt 19 tonn nyttelast. Her forklarer forsker Tor Alexander Fjeldly hva som kjennetegner karbonfiberarmert plast:
– Det er et materiale med lav vekt og høy styrke. Litt forenklet kan man si at det er lettere enn glassfiberarmert plast,
stivere enn aluminium og sterkere enn stål. Hvis du banker på et stridskjøretøy i karbonfiber, merker du fort at det ikke
er metall, men du vil ikke se noen forskjell når vogna er malt, sier prosjektlederen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Lettpansret beltevogn
FFI, sammen med industripartnerne Kværner Eureka og FiReCo, skal i det norske delprosjektet ta for seg en beltevogn av 206-typen. Karosseriet er i utgangspunktet produsert i glassfiberarmert plast, men vil gjenoppbygges i karbonfiberarmert plast. Ved å henge på avansert keramisk beskyttelse og sette inn skuddsikkert glass, skal beltevogna stå imot vanlige geværkuler.
– USA har fått mye kritikk for bruk av ubeskyttede kjøretøyer i Irak. Målet vårt er å etablere en kunnskaps- og erfaringsbase – et teknologisk grunnlag for å utvikle og produsere fremtidens «lette» stridskjøretøyer i karbonfiberarmert plast, sier Fjeldly. Han ser ikke for seg noen masseproduksjon av slike plattformer i første
omgang, men kanskje et begrenset antall som gjør at noen stridskjøretøyer kan sendes med fly ut i internasjonale operasjoner. En vogn av Leopard-typen vil kunne veie halvparten av dagens drøye 40 tonn hvis moderne materialteknologi tas i bruk.

Erstatte stål
Det er eksperimentert med komposittmaterialer som erstatning for stål siden 80-tallet. En britisk prototyp av glassfiber-panservogna viste seg å bli for tung når tilstrekkelig med stivhet og beskyttelse skulle oppnås. Derfor er det nå karbonfiber som gjelder – det er lettere, stivere og sterkere. Men prisen blir høyere, og den moderne pansringa som henges på kan også bli dyr, bekrefter Dag Elvebakken i Kværner Eureka, som leder det norske delprosjektet.
– Den militære utviklinga går i retning av lettere mobile enheter med høy beskyttelse for personellet, og vi kan legge
keramikk utenpå eller i lag inni skroget. Vi er nå i en fase hvor vi tester materialene – her er mange kombinasjonsmuligheter. For å kunne dimensjonere materialene må man kjenne egenskapene, påpeker Elvebakken.
Han suppleres av Gard Antonsen i FiReCo, som var med på å utvikle det nye komposittskroget i KNM Skjold:
– Arbeidet vi nå gjør bygger videre på teknologien som ble utviklet under arbeidet med Skjold, som ble produsert i
glassfiberarmert plast. Karbonfiber er brukt i stivhetsdominerende konstruksjoner som i fly og raketter, nå jobber vi
med å bruke det mer der styrke er avgjørende. Vi vil teste for å optimalisere konstruksjoner av karbonfiber, og finne
nye bruksområder.

Treårig prosjekt
I det europeiske WEAG-prosjektet skal det i over to år framover bygges videre på de erfaringene britene høstet med sin glassfiber-stridsvogn. Hver nasjon har sitt eget delprosjekt. En av fordelene med de nye materialene er at vogna ikke er så utsatt for korrosjon som stål, den er mindre støyende og den er mindre synlig for termiske sensorer og radar. Dessuten reduseres splint-virkninga et treff gir i ei stålvogn, ifølge britiske kilder. Det norske delprosjektet har et budsjett på nesten elleve millioner kroner og avsluttes i 2007. Målet er at Norges medvirkning i det europeiske prosjektet også på sikt skal få industrioppdrag når eventuell produksjon kommer i gang. For de fleste er overbevist om at de nye materialene vil komme også i stridskjøretøyene. Tross alt har det vært brukt stål i hundre år, med aluminium som alternativ de siste femti.

Flyløftes
I avdelingen for langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet har de ikke begynt å budsjettere med de lette stridskjøretøyene. Avdelingas nestleder, brigader Per Arne Five, har likevel visse forventninger:
– Det vil alltid være et behov for beskyttelse, men det er også behov for lettere kjøretøyer. 19 tonn er en magisk
grense for Hercules-flyene, sier Five, som også mener forflytninger over lange avstander hjemme i Norge gjør lettere
panserkjøretøyer aktuelle.

TORBJØRN LØVLAND

KOMPOSITT
- Kompositt er en blanding av to eller flere materialer som sammen har bedre egenskaper enn hvert materiale hver for seg. Fiberarmert plast er en mye brukt kompositt hvor karbonfiber eller glassfiber impregneres med en plast og herdes til ønsket form. Plasten kan være en epoksy, vinylester eller fenol. Poenget er at fibrene er svært sterke og stive, mens plasten sørger for å overføre last mellom fibrene slik at hver enkelt fiber bærer sin del av lasten.
Kilde: FFI

PLASTISK OPERASJON. Dette er britenes første panservogn i glassfiber, som nå skal videreutvikles. FOTO: QINETIQ
TESTER. FFI-forsker Tor Alexander Fjeldly. FOTO: FFI