 |
|
Summer times: Under lydprøvene går Øystein Trollsås (fra venstre), Erlend Furuset Jenssen og Jørn Winnæss kledd som de vil.
|
14:20. – Skal vi prøve en låt æller, skarrer Lerche noen timer tidligere. Nå er alle – også de militære musikantene – kledd for sol og sommer. Lerche gir Marinemusikken tommel opp. Og forteller F at han hadde hørt masse positivt om musikantene før samarbeidet tok form. At de er allsidige. Og veldig fleksible.
– For meg er det luksus å kunne utnytte de mulighetene som ligger i et helt ensemble. Det bidrar til å trekke frem nye ting i musikken min, sier musikeren, som valgte siviltjeneste. Han beskriver seg selv som en typisk militærnekter – han er jo pasifist.
– Hvordan er det da å spille med Forsvaret?
– Det er trygt, skulle en tro. Og så er det tøft med uniform. Nei, det tenker jeg ikke så mye på. De er profesjonelle, fabelaktige musikanter.
 |
|
VENTETID: – Låtene til Sondre passer veldig godt for storband, sier Lars Erik Gudim (t.v.), som har skrevet arrangementene.
Han forteller at det skal pirre litt før konsert
|
14:48. Én, to, én, to, tre, sier bergenseren på scenen. Det er Lerches sanger Lars Erik Gudim, dirigent i Forsvarets musikk, har laget storbandsarrangementer til.
– Jazzinfluert popmusikk, sier Gudim om arrangementene.
Han er likevel klar på at Forsvaret har en agenda når de sender sine musikanter på jazzfestival – midt i sommerferien.
– Det er utrolig viktig at vi er synlige – at vi klarer å markere oss, også på musikkfestivaler. Vi jobber for å spre interesse om Forsvaret, sier Gudim.
– I sommer har Marinemusikken spilt på Hardanger musikkfestival. De deltok på Vestfoldspillene. Og i vinter var de på turné i Spania.
– Det blir mye jazz og festival og lite militære marsjer?
– Vi forholder oss til det musikkbildet som er i dag. Det innebærer blant annet å spille populær, folkelig musikk – som jazz. Men vi spiller også marsjer, i sammenhenger hvor det er naturlig. Vi er fleksible.
 |
|
POP OG KORPS: «How does the moon shine,» synger popartisten Sondre Lerche i solskinnet på Kongsberg. Med seg på scenen har
han Marinemusikken. Les mer om musikk i Forsvaret på side 96.
|
15:36. Lerche har beveget seg bak miksepulten. Og mens Marinemusikken øver, trompetistene blåser til de er røde i ansiktet, og saksofonistene kliner til så de ser ut som om stolene skal tippe bakover, så begynner Lerche å gynge. Ja, han nærmest danser.
16:16. Lydprøven er over. Nå er det tid for å vente. Og mens publikum fyller benkene utenfor domkirka i Kongsberg, skifter Bjørn Bogetvedt og Jørn Winnæss i bygningene til byens kulturskole. De gleder seg. Det er noe spesielt med det å opptre, selv om du har gjort det aldri så mange ganger før.
– Det er flere hundre der ute som venter på at vi skal spille, sier Winnæss.
Bogetvedt forteller at det er litt spesielt for ham å spille på jazzfestivalen. Han kommer fra Kongsberg. Det er også spesielt å skifte på kulturskolen. Her var han en gang rektor.
– Norges nest beste jazzfestival, bare bak Molde, skryter Bogetvedt og ler. Og er selvfølgelig skrekkelig inhabil.
16:38. «Don’t be a stranger, little darling,» synger Lerche. Han har introdusert Den Kongelige Norske Marines Musikkkorps Storband som bandet med det lange navnet. Og sagt at nå skal de forene sine krefter. Så synger han «It won’t get better».
17:28. – Ikke så ille som jeg skulle trodd, sier Gudim en knapp time senere. Han står bak scenen og tenker på varmen, ikke konserten. Dirigenten har en liten pause mens sanglerken fra Bergen opptrer uten storband. Gudim tørker svetten med et håndkle og tar en flaske vann på styrten. En ny flaske står klar. Det koster å være på militært jazzoppdrag i sommervarmen.
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Skriv ut
Tips en venn