Racerne

FULL RULLE: Det er ikke vanskelig å se hvilken arbeidsplass guttene på Kolsås-laget representerer.

Til daglig sitter de foran dataskjermer i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Men denne kvelden har de satt seg bak rattet, for å konkurrere i den laveste gokartdivisjonen for bedriftslag i Oslo.
På 320 meter snirklete asfaltert veibane skal laget, Kolsås Leir 2, forsvare Forsvarets ære. Intercom i hjelmen, tidstagere ved sidelinjen og ivrige ­jenter på sidelinjen er med når lagene møtes til dyst. Kolsås-guttene stiller dessuten i spesialsydde kamuflasje­fargede overaller.

Lettvekter-triks. Gokarten er som limt til underlaget. Den har bare ni hestekrefter, men likevel merkes g-kreftene godt når hårnålsvingene tas i 50 kilometer i timen. Da skal de fysiske forutsetningene også være til stede.
– Det er en fordel å være lett. Oslo Taxi bruker faktisk en av sjåførenes sønner i racet. Han er ikke gammel, men lett, forteller tidstager og manager for laget, Frode Madsen.  
Likevel hindrer ikke det kveldens lagleder, Magnus Thoresen, i å innta en Big Mac-meny like før startsignalet for racet går. Slagplanen mot de erfarne sjåførene blir altså lagt over burger.

Bånn gass. Kolsås-laget møter beinhard motstand fra flere lag. Også et knippe politimenn stiller til start. Forhåpningene er derfor avmålte minutter før start. For tiden svever laget deres, Forsvarets andrelag, i ingenmannsland i 2. divisjon – litt under midten av tabellen. De kan ikke rykke ned fordi de er i den laveste divisjon, og de ligger for langt bak til å kunne rykke opp. Kolsås kjører bare for æren.
Om et par timer, nærmere 240 runder og 67 kilometer senere vet du hvem som er best i kveld. Henrik Grøtting, til vanlig på jobb for IKT Servicedesk i Forsvaret, kjører først.
– Det er gøy å kjøre, konkluderer Grøtting etter å ha ført Forsvaret til en foreløpig sjetteplass. Luggen ligger klistret til tinningen i det han tar av hjelmen og vrir av det tøystykket som skjuler ansiktet og i tillegg beskytter mot hodelus. Det er nemlig mange som deler på hjelmene i kveld, og det er best å være på den sikre siden.

PEP–TALK: Manager Frode Madsen (til venstre) gir tydelige instrukser for hvordan vekslingene skal gjøres. Det er sekunder å spare...

Erfaring viktig. Thomas Bjerkvoll, som minutter tidligere ormet seg inn i den grønn- og brunflekkede overallen, kaster seg ned i bøttesetet ved andre veksling. Skifte av fører er kanskje det viktigste for å gjennomføre et vellykket race. Bjerkvoll fyker av gårde med et håp om å kjøre Flo-folket noen plasseringer opp. Likevel er det verken Henrik Grøtting eller Thomas Bjerkvoll – som i fritiden kjører en motorsykkel med 170 hestekrefter – som er Kolsås leirs ess i ermet. Mye hviler nemlig på skuldrene til lagleder Magnus Thoresen. Egentlig kjører han for førstelaget til Kolsås, men i dag stiller han opp for rekruttene.

Erfaringen teller. Flere blir passert av Thoresen. Han noterer seg for kveldens beste rundetid for Kolsås –28,975 sekunder. Det gjør gruppens nyeste rekrutt svært spent før den avgjørende vekslingen.
– Jeg tenkte det var lurt å være sist jeg. Nå er jeg likevel nervøs, ytrer en tydelig anspent og samtidig småtrippende Per Kristian Holt.
Kamuflasjedrakten fungerer som en rød klut på lagene som ligger bak, og snart er Holt passert av enda ett lag. Kolsås ender på sjetteplass.
– Det er noen som snuser på A-laget her, konkluderer lagleder Magnus Thoresen før de setter seg i bilen og kjører hjem.
Forhåpentlig ikke like fort i svingene...

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN