Forsvarsforum
Raketter i Ninas hage
Drøyt 8500 soldater invaderer 13 nordnorske kommuner, lager kø på vegene og ødelegger for et par millioner kroner. Og hvordan er det egentlig å få et luftvernartilleri i hagen?
Tips en venn 01.04.2004 SAUEBONDENFra europavei 10 ser vi at sauebonden Nina Simonsen har fått besøk. Like utenfor kjøkkenvinduet er en tropp fra luftvernbataljonen i Bodø i ferd med å rigge opp et luftvernartilleri. Men det ser absolutt ikke til å skremme Simonsen, som har hatt soldater i hagen før.
– De var her for tre år siden også. Men da hadde de ikke spurt på forhånd, minnes hun. Noen gjerder ble den gang ødelagt av stridsvogner, men Forsvaret gjorde opp for seg.
– Vi fikk tilbake dobbelt så mye gjerder og påler som det de ødela, så det gikk bra, sier Nina.
I år nektet hun og mannen Ivar imidlertid stridsvogner å kjøre inn i gården i bygda Lenvik, som ligger tett inntil E 10.
– Det varer jo bare ei uke og vi får jo sett litt. Jeg var og jaget litt på de i sted, men de virker snille, synes sauebonden, som håper krigen går stille for seg.
– Vi har to barn på tre og ett og et halvt år. Det blir nok spennende for eldstemann når han kommer fra barnehagen, tror Nina der hun står og følger med på at kamuflasjenett og telt blir satt opp. Nina, mannen og ungene kan sove trygt. For femti meter borte er luftvernsystemet Nasams (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) oppe og går.
«TOVIKA»
Men det hele starter mye tidligere. 2000 soldater, de fleste av dem britiske, skal invadere Nord-Norge under den grytidlige landgangen. Full action, øvelsens høydepunkt blir det sagt. Men beboerne i «Tovika» slipper å ligge med hørselvern denne natta. En tropp soldater kommer luskende gjennom skogen til fots, et par landgangsfartøyer legger senere til kai før de drar ut på sjøen igjen. Vel og merke fire timer etter det forventede «Slaget om Tovika». Ikke et smell, knapt en lyd. Den oppbygde forventningen visner som en frossen påskelilje. Men etter hvert ruller krigen i gang, og trafikken langs kysten i deler av Nordland og Sør-Troms øker. Den multinasjonale øvelsen byr på flere utfordringer, både for soldatene og de sivile innbyggerne.
MILJØOFFISERENE
Det heter seg at man må regne med litt svinn på store bruk, og Forsvaret er intet unntak. Med så store kjøretøyer langs vegene og over 8500 krigere er det ikke til å unngå ødeleggelser. På en slik vinterøvelse venter Forsvaret å måtte punge ut mellom en og to millioner kroner i erstatninger. Miljøoffiserene major Per Arnt Olsen og major Finn Berntsen er på befaring langs veiene. De har fått inn en melding om skader på et autovern mellom Bjerkvik og Bogen. Skadene viser seg å være fra et beltekjøretøy, og Olsen sørger for å få fotografert skadene.
– Det er en omfattende jobb å ivareta miljøsikkerheten. Et år i forvegen startet vi jobben med miljøsikkerheten rundt Joint Winter, og begynte å merke av på øvingskartet hvor man ikke skal bevege seg, sier Per Arnt Olsen.
Også arbeidet i etterkant av en større øvelse er omfattende.
– Seks til åtte måneder med etterarbeid venter, samtidig som vi har to nye øvelser i tankene. Vi ligger et år i forvegen, forklarer han. De har ikke noen tall på øvelsesbudsjettet som sier hvor mange penger som skal brukes på erstatninger.
– Uansett budsjett har Forsvaret ansvaret. Men eksempelvis koster det rundt 150 000 kroner dersom en beltevogn
ødelegger en fotballbane av grus, sier Finn Berntsen.
Miljøoffiserene dekker hele øvelsesområdet, og må i verste fall gripe inn og nekte avdelinger å passere områder hvor skadene blir for store.
– Men det er kun hvis det er uopprettelige skader som kan skje. Vi stopper som regel ikke avdelinger, men vi gir anbefalinger. Hvis vi gir en utøvende sjef beskjed om at de ødelegger for 100 000 dersom de passerer der og der, hender det at de tenker seg om to ganger, sier Olsen.
AKUTTEN, HARSTAD SYKEHUS
Men det er ikke bare veier og miljøet som pådrar seg skader under øvelse Joint Winter. Også en del soldater blir skadet. På akutten på Harstad sykehus utgjør HV-løytnantene Tommy Moe og Sverre Fastvold et hospital-liaisonlag utplassert på repetisjonsøvelse.
– Vi er de eneste som trener reelt, «skarpt» som vi kaller det. Det er ingen andre avdelinger som trener på det, sier Tommy Moe.
Dette er første gang heimevernssoldater er utplassert på et sivilt sykehus, noe Tommy Moe, som er sykepleier i
Elverum til vanlig, synes er midt i blinken. Det har foreløpig vært rolige dager, men i det Tommy viser oss rundt på akutten kommer en britisk marinesoldat på båre med brukket ankel. Sammen med akuttsykepleier Wenche Karlsen tar Tommy av seg pasienten, som kan fortelle at han falt ned fra en stige på et fartøy, mens Sverre noterer ned personalia.
– Det er liaisonlaget som skal ta vare på eventuelt militært utstyr og gi beskjed til soldatens nærmeste ledere om situasjonen, forteller Sverre. Turnuslege Elisabeth Skog kommer, og pasienten blir sendt på røntgen. Det viser seg å være kraftige brudd i høyre ankel og legg, og mannen må opereres. Det kan bli litt hektisk på akutten.
ICA SPARMAT
Hektisk er det på Ica Sparmat i Grovfjorden også. Grete Nilsen og de ansatte har fått sultne kunder på besøk. Britiske soldater er kommet i land, ett døgn etter at vi hadde forventet å se dem.
– Det er først i dag vi har noe særlig av soldater. Vi var forberedt litt før, sier Nilsen som er en av fem eiere av butikken.
– Vi har fått inn ekstra varer, men det er litt vanskelig å vite hvor mye mer og hvilke varer vi skal øke med, synes hun. De grønnkledde handler snop og mat for å fylle opp lommer og energilagrene i kroppen. Kostholdet er verken i tråd med forsvarssjefens grønne bølge eller Fedon Lindbergs favoritter. Men helt i tråd med de varene Nilsen på butikken har kjøpt inn ekstra av til øvelsen. Visa-kortene til britene blir ikke godkjent av kortterminalen, så soldatene får betale med britiske pund. I Grov er de bare glade for litt ekstra besøk.
– Det er kjempekjekt. Det er bra for bygda at det skjer noe mer enn vanlig. Ellers er det ikke så mye spennende
som skjer her, sier Grete Nilsen, som kan fortelle at soldatene også får gjøre sitt fornødne på porselensskåla.
– De får låne toalettet, for det hadde de visst ikke med seg. Men de oppfører seg fint, sier hun.
Ikke så rart, kanskje. Toalettskål er luksus for soldater som skal tilbringe flere uker ute i felten.
EVENES TRUCK STOP
På veikroa Evenes Truck Stop er det hamburger som gjelder. I ekte veikrostil er det duften av steikosen som slår mot deg i det du setter foten innenfor døra. Ved et bord sitter menig Gunnleiv Fossåskaret og nyter dagens frokost. Klokka
– Vi sto opp halv elleve i dag, innrømmer han før han setter tennene i den saftige burgeren.
– Dette var bedre enn stridsrasjonen, smiler soldaten ved bordet. Bak disken er Aina Jakobsen i full sving med å steke flere burgere, og hun er ikke i tvil om hva som er favoritten til soldatene.
– Bacon og cheese. De siste dagene har det vært mange soldater her, og de spiser som hester. Men det er bare koselig med mye folk. Gunnleiv ser ikke ut til å mislike det han putter i munnen.
– Ikke så verst burger, dette, mumler han med munnen proppfull.
GARASJEN PUB
En Mercedes feltvogn ankommer Bjerkvik sentrum med Militærpolitiet-skiltet godt synlig på taket. Løytnant Trude Helen Syvertsen og korporalene Andreas Veiding og Alexander Danielsen stiger ut. Med de røde beretene er de lette å kjenne igjen, og lette å komme i kontakt med. Nesten før de er ute av bilen er de i prat med en eldre herre på parkeringsplassen.
– Det gås daglig patruljer for å lodde stemninga blant de sivile i øvingsområdet, forteller Trude Helen.
Til MP-soldatene kommer det både klager og skryt. Under patruljen i Bjerkvik er det bare skryt å få.
Inne på Garasjen pub sitter fire menn rundt et bord med hver sin kaffekopp. Ansiktene lyser nesten opp gjennom sigarettrøyken når de får øye på de grønnkledde, og diskusjonslysten er høy fra første konsonant.
Rundt kaffebordet blir store politiske saker diskutert, skjønt kaffedrikkerne har også svarene på en del av de store spørsmålene. MP-trioen forholder seg imidlertid nøytrale i diskusjonen. Herrene rundt bordet takker trioen for at de stakk innom, og hilser med at de er svært fornøyd med jobben de gjør. Vel ute på asfalten igjen, forteller Syvertsen at det er ofte pratsomme folk de kommer i kontakt med. Gjerne folk som har vært innom Forsvaret tidligere.
– Vi går rundt som et bilde på en helhet, og er derfor mest mulig nøytrale. Det er nesten som å være i utenlandstjeneste, mener Trude Helen Syvertsen.
JOHAN PRESTVIK
ARNE FLAATEN (FOTO)
LYN-LANDGANG. Britiske soldater går på land, men trekker seg raskt tilbake, og dermed var den enorme landgangen som var annonsert, over.
HAGEBESØK. Nina Simonsen trenger ikke bekymre seg for flyangrep under Joint Winter. I hagen har hun luftvernraketter.
ERSTATNING. Major og miljøoffiser Per Arnt Olsen dokumenterer skadene han får melding om, og tar vare på det til erstatningene skal regnes ut.
AKUTTHJELP. De to heimevernløytnantene Tommy Moe (t.v) og Sverre Fastvold, samt akuttsykepleier Wenche Karlsen, tar i mot en britisk soldat med brudd i ankelen.
MATKØ. Britiske soldater som har gått i land i Grovfjorden strømmer til butikken for å handle – og for å låne toalettet.
FELTKOST. Menig Gunnleiv Fossåskaret fra ingeniørkompaniet nyter en skikkelig baconcheese-burger til frokost, uten å bekymre seg for RSP-ettersmak.
BAR-PRAT. MP-løytnant Trude Helen Syvertsen og korporalene Andreas Veiding og Alexander Danielsen treffer noen diskusjonsvillige herrer i Bjerkvik.
JOINT WINTER
