Reaksjonssterke milslukere

BESTÅTT: Distriktssjef Odd Skotnes i HV 16 synes Heimevernet innfridde under øvelse Mobil innsats. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Litt visste distriktssjef oberstløytnant Odd Skotnes i HV 16 før reaksjonsøvelsen begynte. Mannskapene visste at de skulle øve. Men verken geografi eller oppdrag var klart før alarmen gikk i Bjerkvik en fredag i november. To dager senere hadde mannskapene kommet stridsklare  fram til Andøya.
– Vi har demonstrert hurtig reaksjon med så vel innsatsstyrken som forsterkningsstyrken, forklarer  Skotnes.
Han forteller at de var først på plass og sikret adkomstveiene for de andre styrkene.

Komplisert. HV-16 stilte med 330 mannskaper i «Mobil innsats». For mange var dette første store øvelse  etter reformen som førte til vesentlig større HV-områder. Litt av jobben var derfor å bli kjent med hverandre.
– Hva var så distriktssjefen mest spent på?
– I forkant av øvelsen var det hvorvidt soldatene ville få klare føringer  – altså «rules of engagement». Og jeg var spent på koordineringen mellom oss, Hærens 6. divisjonskommando, Sjøforsvarets NOTG, og FOHK. Vi hadde prøvd å avklare kommandoforholdene på forhånd, men kommandooverføring er litt komplisert. For eksempel ble HVs egen innsatstyrke «Claymore» på drøyt 100 mann underlagt Hæren i et døgn, forklarer Skotnes.
Innsatsstyrken var mobil, mens forsterkningsstyrken hadde mer statiske sikringsoppdrag etter gammelt HV-mønster i området Sortland og Sørreisa.

Mer mobile. Distriktssjef Skotnes hadde sin base i Bjerkvik – 25 mil unna Andøya. Han rapporterte og fikk sine ordre direkte fra sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger. Innsatsstyrken besto av to innsatstropper, jegertropp og en redusert MP-tropp og redusert hundetropp. De hadde med seg mobil kommandoplass til Andøya. Sjøheimevernet i nord stilte med tre fartøyer.
– Mens vi før var mer statiske, har HV blitt mobilt og gripbart. Vi er mer ekspedisjonsrettet. Etter kvalitetsreformen kan vi vel si at vi for alvor er tatt opp i den store forsvarsfamilien. De tilbakemeldingene jeg har fått er at soldatene har gjort en god jobb. Vi har godt av å øve sammen med Hær, Sjø og Luft. Men dette var ingen øvelse med mye strid, selv om vi hadde en markørstyrke mot oss.

Så raskt som mulig. Skotnes tror ikke det i praksis hadde vært mulig å reagere særlig mye raskere. Det går mellom ett og to døgn å rive mannskapene ut av sin sivile hverdag og få dem stridsklare i et definert område. Men i en skarp situasjon bygger gjerne konflikten seg opp over tid, og da kan man gjøre grep for å korte ned reaksjonstiden.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no