Forsvarsforum

Realitetsforståelse i forsvarspolitikken

Tips en venn19.10.2005STORTINGSVALGET 2005 ER OVER og stemmene talt opp. Dersom forhandlingene mellom AP, SV og SP lykkes, vil Jens Stoltenberg danne flertallsregjering og styre Norge de neste fire år. Forventningene til dette prosjektet er store og mange, kanskje for mange til at de kan innfris tidsnok til å tilfredsstille velgerne. De endringene man med ord annonserte i valgkampens hete, skal nå leveres i form av praktisk politikk og handling. Behovet for å gjøre noe som synliggjør endring av den politiske kurs, blir derfor stort. En slik situasjon vil kunne påvirke Forsvarets virksomhet på en uheldig måte, dersom det fører til en nedprioritering av behovene i Forsvaret.

FORSVARET HAR GJENNOMFØRT en omstilling som skulle sikre en forsvarlig balanse mellom ambisjoner og ressurser, driftsutgifter og investeringsmidler. Man har gjennomført en ressursmessig drevet endring av Forsvarets størrelse og en sikkerhetspolitisk drevet endring av Forsvarets kvalitative innhold. For å sikre at dette lot seg gjøre, ble det inngått et forsvarspolitisk forlik som skulle gi Forsvaret forutsigbare rammer å forholde seg til.

DET ER MEGET RESSURSKREVENDE å etablere, vedlikeholde og utvikle et moderne forsvar bestående av relevante og gripbare styrker, uavhengig av om operasjoner gjennomføres på Balkan, i Afghanistan, Middelhavet, Irak eller Norge. Ikke bare hva angår rene driftskostnader, men også i form av personell- og materiellslitasje. Erkjennelsen av dette har nok ikke vært sterk nok. Samtidig har tempoet i omstillingen vært høyt med mange parallelle prosesser. Dette har medført manglende koordinering og bidratt til et stadig større omfang av uløste utfordringer. Dette utgjør en risiko for at deler av virksomheten hemmes vesentlig eller lammes, også på relativt kort sikt.

DA LANGTIDSPLANEN FOR Forsvaret 2005-2008 ble vedtatt i fjor sommer, ble det ganske fort klart at den ville bli betydelig underfinansiert gitt de rådende økonomiske forutsetninger. Således er vi havnet tilbake til utgangspunktet for den pågående omstilling, nemlig i en ubalanse mellom mål og midler og mellom drift og investering. Dessverre ser vi klare indikasjoner på at vi er i ferd med å skape en tredje ubalanse, nemlig mellom det reelle kompetansebehovet og evnen til å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig kompetanse. Ubalansen mellom mål og midler vil trolig alltid finnes i større eller mindre grad, ubalansen mellom drift og investering likeså. Slik er det stort sett i hele staten, men Forsvaret opplever nå en uholdbar situasjon der ansatte på alle nivå strekker seg som seigmenn og -damer for å få virksomheten til å gå rundt. Munnhellet «Ambisjoner uten nødvendige ressurser, er bare hallusinasjoner» får stadig større relevans. En slik tilstand kan ikke vare ved og må behandles med det aller største alvor. Hvis ikke vil den ubalansen mellom kompetansebehovet og -genereringsevnen føre til alvorlige utfordringer med de konjunkturene vi er stilt til utsikt i tiden fremover.

DERFOR ER DET NØDVENDIG å gjøre en oppsummering og evaluering av omstillingen av Forsvaret så langt. Det er ingen tvil om at vi har kommet et godt stykke på vei mot målet om et kvalitativt bedre forsvar på mange områder. Spørsmålet er om resultatet er bærekraftig over tid? Klarer Forsvaret og vedlikeholde denne kvaliteten med de rammer og forutsetninger vi så sterkt påvirkes av? Befalets fellesorganisasjon (BFO) frykter av svaret er nei. Og hvis det er riktig, står vi ovenfor en alvorlig situasjon.

BFO VIL GJERNE BIDRA I en prosess for å sikre en videre, forsvarlig omstilling av Forsvaret. Vi skal bidra konstruktivt for å sikre at Norge får et forsvar for nasjonal sikkerhet med robust evne til internasjonalt engasjement. Men prosessen må være forankret i en realitetsforståelse som sikrer tilfredsstillende balanse mellom ambisjoner og ressurser og en fornuftig arbeidssituasjon for Forsvarets ansatte. Dette håper vi en ny regjering vil bidra til og gjøre til et fellesprosjekt, nå som Stortingets mål fra St.prp.nr. 45 (2000-2001) i stort er nådd. Dagens situasjon krever ny realitetsforståelse og nye utviklingsgrep.

Didrik Coucheron
LEDER BFO

Kilde: www.bfo.no