Redder liv på dypt vann

LIVBÅT: Slik skal den nye redningsfarkosten kople seg til en sunket undervannsbåt.

Sommeren 2000 sank den russiske ubåten Kursk i Barentshavet. 118 omkom. Ulykka understreket behovet for å kunne redde havarerte ubåtmannskaper, og snart syv år senere skal Natos nye ubåtredningssystem stå klart: NSRS – beskrevet som det mest moderne i verden. I juli skal det nye systemet testes utenfor Bergen.
– Med et enormt dekompresjonssystem skal den nye farkosten kunne redde inntil 150 mann på 72 timers varsel. Det betyr en mye bedre beredskap, også fordi USA anskaffer noe liknende, sier orlogskaptein Tor Harald Nord-Varhaug i Forsvarets logistikkorganisasjon. Han er ubåtmann og norsk delprosjektleder.

Rolls Royce. For Norge eier faktisk en tredel, mens Storbritannia og Frankrike er de andre deleierne.
– Systemet har kostet oss nesten en halv milliard kroner, fordelt over 25 år. Rolls Royce har hatt hånd om byggingen, og systemet vil stå i beredskap i Clyde utenfor Glasgow. Der vil også kjernebemanningen være. Norge, Frankrike og Storbritannia vil stille med dykkere og medisinsk personell ved behov. Disse vil bli kurset, men får ingen spesiell beredskap, sier Nord-Varhaug.
Norge er likeverdig partner selv om Forsvarets ubåtvåpen har mindre kapasitet enn ubåtvåpnene til de andre nasjonene.
– Det er helt nytt med internasjonalt samarbeid for anskaffelse og drift av en slik felles militær enhet. Det er bra at vi kan investere sammen i kostbare kapasiteter i stedet for å bygge hver for oss. Vi gjennomfører hvert år redningsøvelsen Northern Sun med svensker og briter, nå bringes også Frankrike inn i samarbeidet, påpeker Nord-Varhaug.
Mesteparten av redningsutstyret skal plasseres i Skottland. Ved eventuelle oppdrag vil farkosten bli sendt av gårde med store fly. Så lastes utstyret om bord i fartøy med god dekkplass og fraktes til havaristedet, og der heises den 27 tonn tunge redningsubåten ned i vannet.

OMFATTENDE: Natos nye redningssystem består av så mye utstyr at hvis du skulle tatt alt i bruk, ville du fylt 23 vogntog!

Uten dykkere. Som del av redningssystemet har en ubemannet, fjernstyrt miniubåt som oppgave å skaffe oversikt, rydde og eventuelt levere nødutstyr til de havarerte. Så kommer selve redningsfarkosten med to piloter og én som betjener luka med koplingen til havaristen. Farkosten kan sende bilder og annen informasjon til havoverflaten via en fiberkabel. 15 mann kan unnsettes i slengen, helt ned til 600 meters dyp. Først kommer de nødstedte tørrskodd inn i en passasjerkabin. På overflatefartøyet sluses de direkte til dekompresjonskammer. En stor andel av bemanningen på drøyt 40 personer vil være medisinsk personell.
– Dette systemet krever ingen dykkere i vannet. Derfor kan utstyret også brukes i relativt grov sjø. Når vi i juli fortar sjøprøver fra KV Harstad et sted utenfor Bergen, blir det først og fremst for å prøve farkosten ned til 600 meter. Vi ønsker også å forsøke en sammenkobling mellom farkost og ubåt, sier Nord-Varhaug.
Det planlegges å klargjøre tre kystvaktfartøyer for å kunne betjene det nye redningssystemet.

Måtte tilpasse luka. Den pensjonerte viseadmiralen Einar Skorgen spilte en sentral rolle under redningsarbeidet på den russiske ubåten Kursk for drøyt seks år siden. Han bidro til å skaffe russerne vestlig hjelp. Selve redningsaksjonen foregikk i russisk regi, men med betydelig norsk-britisk sivil og militær støtte. Russernes eget redningsutstyr fungerte dårlig og vestlig utstyr var av eldre modell. Luka på en vestlig redningsubåt måtte for eksempel bygges om for å passe til den russiske luka. Skorgen tror investeringen Norge nå gjør er fornuftig:
– Tre faktorer er kritiske ved ubåtforlis: For det første må ubåten få sagt fra at den har problemer, der har Nato rapporteringsrutiner som automatisk iverksetter søk. Det må være mulig å overleve inne i havaristen. Og det må være mulig for redningsfarkosten å komme fram på store dyp, sier Skorgen.
Han mener Kursk ikke var et typisk ubåthavari, fordi eksplosjoner i våpensystemer er sjeldne. Det er mer typisk at en ubåt blir liggende hjelpesløs på bunnen og ikke kommer seg opp. Da er det også større muligheter for å overleve.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Natos nye redningssystem
– Skal gjennomføre operasjoner globalt, men ikke i isdekkede områder.
– Utstyret kan brukes i opp til 10 meter høye bølger.
– Maksimum operasjonsdybde er 600 meter.
– Minimum operasjonsdybde er 40 meter.
– Selve redningsubåten veier 27 tonn.
– Hele systemet veier circa 280 tonn.
– Systemet er konteinerbasert og kan plasseres på fartøy med dekksareal på minst 400 kvadratmeter.
– På verdensbasis finnes det åtte redningsfarkoster og like mange redningskammer.
– Sommeren 2008 arrangeres en stor redningsøvelse utenfor Arendal: Øvelse Bold Monarch. Der vil også den amerikanske redningsfarkosten delta.