Renseanlegg på vent

01.7.08

Det renser visst alt, det mobile vannrensesystemet til Forsvaret, som for tiden står parkert på Sessvollmoen.

KAN RYKKE UT: Hver forsyningsbase skal være satt opp med et vannrensesystem i operativ stand. Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN.
KAN RYKKE UT: Hver forsyningsbase skal være satt opp med et vannrensesystem i operativ stand. Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN.

– Og så fyller vi grumsevann oppi dette 15 000 literbassenget, og så pumper vi inn luftbobler – lager boblebad. Da klumper partiklene seg og synker. Det er litt spesielt å se på, forteller kaptein Øivind Hegg.
Det kan være mye rart i det som etter hvert går til bunns i bassenget. Vannet får seg en real omgang med kjemikalier også, for å ta bort biologiske uhumskheter. Det grumsfrie overflatevannet suges så inn en slange som flyter i bassenget, og over i et annet basseng. Dette var altså bare første trinn for å få det så rent at ikke norske styrker havner på ramma etter å ha slukket tørsten.

Vanntradisjon. De teller tre, vannhodene i Forsvaret. Øivind Hegg leder den såkalte vanngruppa som ligger under Forsvarets kompetansesenter for logistikk. På en nordisk drikkekonferanse i Oslo demonstrerer gruppa rensesystemet. Hegg har sivil skolering på vannrenseområdet. Han forklarer deltakerne det tekniske. Allerede under første golfkrig sendte Forsvaret et anlegg likt dette til Midtøsten. Først til Saudi-Arabia, så gikk det til Kuwait. Det fungerte utmerket. Kapasiteten var 500 liter i timen. Demonstrasjonsanlegget av i dag er nytt og har fullkapasitet på 6000 liter vann i timen. For tiden står dette sofistikerte renseanlegget parkert på Sessvollmoen. Men egentlig skulle den hvite containeren med plastfiltre, ventiler og andre duppedingser vært i varmere strøk, forteller Hegg:
– Denne ble spesialprodusert for Sudan, men oppdraget ble jo dessverre ikke noe av.

Råvannet avgjør. Kjemikalier som har forurenset vannet, filtreres ut ved omvendt osmose. Det vil si at plastmembraner som ligger i lange sylinderrør bare slipper gjennom vannmolekyler og filtrerer bort annen væske. Når dette skjer må vannet være partikkelfritt, ellers ryker membranene.
– Forholdet er 60/40. 60 prosent av råvannet kan gjøres til drikkevann, forteller Hegg.
Dette anlegget tåler brakkvann, men ikke saltvann. Ei heller klor. Det er det ingen anlegg som klarer.
Det er bare nødvendig å bruke renseteknikkens Rolls Royce, omvendt osmose, når veterinæren finner ut at vannet er kjemikalier, er atomforurenset eller har blitt utsatt for stridsgasser eller kjemiske våpen, forteller han.

Selvtest. Hegg mimrer tilbake til 1990. Da kjørte gærningene vann med ionisert jod gjennom rørene, bare for å teste om det fungerte.
– Vi hadde verneutstyr på oss først, så tok vi det av og drakk av vannet som kom i andre enden.

ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no

Vannrensing
– Råvannets kvalitet har mye å si når man renser vann. Hvis man bruker mye klor, vil det dannes frie radikaler som kan være helseskadelige.
– Forsvaret har ett stort osmoseanlegg (6000 liter i timen) samt fem mindre (500 liter i timen).
– I sivile anlegg gjør sandbassenger jobben, men størrelsen gjør dem upraktiske i internasjonale operasjoner.

Tre faser
Råvannsbasseng

– 15 000 liter.
– Partikler felles.
– Vannet går videre til lagerbasseng.
TWA3
– Kort for Trinkwasseranlage 3000. 
– Et innvendig filter tilsettes et pulver som siler ut bakterier.
– Patentet har vært i bruk (modifisert) siden krigens dager.
Osmose-rens
– To rensere à 3000 liter i timen.
– Tar inn partikkelfritt råvann.
– Renser bort alt, filtrene skiftes hvert tredje år eller etter radioaktiv vannrens.




Idium Portalserver 3.0idium webpublisering