Reserver vil på banen

RESERVETREFF: Skytebane B 6 på Heistadmoen var arena for stridsskyting med pistol i august. NROF avdeling Vestfold stod som arrangør, men ikke alle var reservebefal i rekken av kursdeltakerne. Foto: Ine Eriksen, FMS.

Visste du:
n Reservebefal er ikke tjenestegjørende vernepliktig eller utskrevet personell som har gjennomført befalsutdanning. Befals- eller offisersgraden har de fått gjennom tjeneste og kvalifiserende utdanning i Forsvaret. Befalet er fra korporal til sersjants grad. Offiserer er fra fenrik til generals grad.
n Reservebefal og reserveoffiserer er vernepliktige frem til fylte 55 år. Selv om organisasjonen har navnet Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), er også befal kvalifiserte medlemmer.

TAR TAK: Alle må ta i et tak når skytetreningen skal gjennomføres, det gjelder også lederen for lokalavdelingen, Ulf Mathisen. Her råder lagfølelse og dugnadsånd.

Klokken er halv fem en onsdag ettermiddag i august. Skydekket over Høybuktmoen er i ferd med å sprekke. Fra grusveien opp mot bane Oscar står en lett støvsky. Det knaser under bildekkene før kjøretøyene stanser bare meter fra standplass. Ulf Mathisen hopper ut og hilser. Alle er i uniform. Ingen kan se at de er reserveoffiserer. Rutinert finner de frem blinker fra den rødmalte bua og plasserer dem foran jordvollen. Dette er en av skyteøvelsene lokallaget til NROF i Varanger i Finnmark arrangerer. For noen av dem er det innspurten til Nordkalottreffet, som i år arrangeres i Finland.
- Vi har 75 medlemmer i lokallaget, men bare 15-20 av dem er spesielt aktive. Vi håper å inspirere flere til å komme i gang, sier Mathisen, som er sersjant, men i det sivile har ansvaret for utleie av kommunale leiligheter. Nå tar han oppstilling med sin 9 mm Colt og sikter seg inn mot skiven. Han ser frem til en vennlig kappestrid med svensker og finner på Nordkalottreffet.
Varamedlem. Fenrik Leif Wara følger etter. Han er veteranen i gruppen og har akkurat det tillitsvervet i lokallagsstyret som etternavnet tilsier. Det er lenge siden han var inne og fikk sin utdanning som teknisk befal i Luftforsvaret og la grunnlaget for sin status som reservebefal.
- Etter tre års tjeneste på slutten av 50-tallet, gikk jeg over i bilbransjen. Og jeg ble bare innkalt til én repetisjonsøvelse, forklarer han nesten indignert. Det var egeninteressen for å holde militære ferdigheter ved like, som gjorde at han meldte seg inn i NROF. 68-åringen trives i miljøet og håper at han kan inspirere de yngre til å stå på og føre tradisjonen videre. Dessuten er Nordkalottreffet hans «baby». Fordi han selv snakker finsk, har det vært lett å samarbeide med naboene. Hans innsats for fred og vennskap var så verdsatt at finnene like godt tildelte ham en finsk fortjenstmedalje i gull for noen år siden.
- Men er ikke reservebefal og reserveoffiserer en utdøende rase, nå som mobiliseringsforsvaret nærmest er historie?
- Nei, slett ikke. Her har Forsvaret mye å hente, sier Mathisen og Wara.

VEDLIKEHOLD: Leif Andreas Wara og Ulf Mathisen i NROF avdeling Varanger har flere aktive reservebefal med seg på ukentlige skyteøvelser, der de forsøker å holde noen militære ferdigheter ved like. Foto: Per Arne JuvAng.

Forsvarssjefens velsignelse. Det gir forsvarssjef Sverre Diesen dem rett i. Det er særlig i Heimevernet generalen i Oslo mener denne personellgruppen kan spille en viktig rolle.
Dermed forespeiler han dem en fremtid, selv om deres tradisjonelle rolle i mobiliseringsforsvaret er borte.
- De kan være med å utgjøre forsterkninger, settes inn i nasjonale hovedkvarter, delta på større øvelser og være med under krisehåndtering, sier generalen, som oppmuntrer offiserene til å orientere seg mot oppgaver reservebefal er kvalifisert til å utføre.
- I tillegg til innsats i HV, er det behov for dem i internasjonal tjeneste og som FN-observatører. De bør også se om de kan etterutdanne seg i tråd med det de ønsker å gjøre, sier Diesen.
Han har ikke annet å tilby reservene enn muligheten til å vedlikeholde og praktisere militære ferdigheter.
- Det er ikke mye penger å hente hos oss. Men vi kan være et positivt kontaktpunkt.
- Har de grunn til å være stolte, eller er ordet reserve en belastning?
- De har grunn til å være stolte av den innsatsen de gjør. Reservebefal og -offiserer hadde nok en annen klang før. Men det må tas hensyn til at Forsvaret har endret karakter.

LOVLIGE VÅPEN: Reservistene i Finnmark er godt utstyrt med tilgang på AG3, CZ SP-pistol og 9 mm Colt, og selvfølgelig har de førstehjelpsvesken klar. Det er de som er aktivt med som får tillatelsen til å ha slike våpen. Foto: Per Arne Juvang.

Ros til HV. - Jo, dette med Heimevernet er et poeng, mener Mathisen i Varanger-avdelingen. Han har selv meldt seg inn i HVs innsatsstyrke. Det var der han gjennomførte førstegangstjenesten med befalskurs og fikk prøve seg som instruktør og lagfører for femten-seksten år siden. I dag kan ikke reservene fra Varanger få rost samarbeidet med HV18 nok. For to år siden underskrev Forsvaret og NROF en revidert avtale som skulle sikre reservebefal støtte. Medlemmer av forbundet som deltar i skyting, feltsport eller andre militære aktiviteter kan låne uniform og utrustning. Aktive medlemmer får rett til å låne militært håndvåpen og tilgang på ammunisjon for å holde ferdigheter ved like. Og det er Heimevernet som skal ha en kontrollfunksjon.
- Men er det rom for både HV og NROF i et lokalmiljø?
- Absolutt. Det er ingen konkurranse mellom de to, forsikrer de.
- Uten HV-støtte og en del velvilje fra Garnisonen i Sør-Varanger ville det vært atskillig vanskeligere å opprettholde NROF-aktivitetene, ikke minst på skytebanen.
-  Vi er et skytterlag der medlemmene har et hjerte som banker for Forsvaret, forklarer Leif Wara.
Et raskt blikk på den lokale aktivitetsplanen forteller at han har rett. De ukentlige samlingene er først og fremst konsentrert om blinken, bare styremøter og kamp om marsj- eller andre ferdighetsmerker skaper variasjonen. Vennskap og sosialt samvær får de som ren bonus. Dessuten har de gjennomført utveksling med lokalavdelinger fra Kongsberg og Bergen.
- Vi håper også at vi lokalt kan samarbeide mer med Lotteforeningen og FN-veteranene, sier Wara.

medlemsjakt: NROF-leder Jon Rogstad vil gjøre forbundet mer synlig for ungt befal.

Aktivitetsglede. I sentralforbundet i Oslo er det som stabsmusikk i ørene å høre om aktivitetene i de 60 lokalavdelingene. I 2006 var det registrert 1300 ulike arrangementer.
Generalsekretær Jon Rogstad i NROF er overbevist om at reservebefal og -offiserer har en fremtid og vil være en ressurs for Forsvaret.
- Men hva får folk som har sluttet i Forsvaret igjen for å være medlem av NROF?
- Vi er ingen fagforening, men vi er et solid kontaktpunkt mot Forsvaret. Det er overraskende mange som søker medlemskap etter endt tjeneste. For eksempel merket vi pågang da flere yrkesoffiserer tok sluttpakke og forlot Forsvaret. De kom hit for å holde seg aktive, forteller generalsekretær Rogstad, og kan skilte med at 350 nye medlemmer ble registrert i 2006.
- Utgangspunktet er at de har interesse for Forsvaret. Dersom de ønsker å tjenestegjøre, får de hjelp her, sier han.
Bekymringen til Rogstad er at utdanning av befal ved Forsvarets skoler er redusert, og at tilgangen til befal er svekket. Det er vanskelig å få tilstrekkelig økonomisk støtte.
- Tidligere, hvis vi var invitert til en samling, fikk vi komme som gjester. Nå må vi betale fullt ut for opphold i en leir.
- Forsvaret trenger kompetanse, og det kan vi tilby. Derfor oppfatter vi oss som en støtteorganisasjon med personell som har opparbeidet kompetanse og erfaring på ulike områder i arbeidslivet - i tillegg til at de har sin militære lederutdanning, forklarer Rogstad.

Lager database. Nå er NROF i gang med å opprette en medlemsprofil der alle som vil kan legge inn opplysninger om seg selv i en database, fortelle om sivil status, virksomhet, militær bakgrunn og tilgjengelighet. En søkefunksjon vil kunne finne frem til rett personell dersom det er behov for en vikar eller en medarbeider i en internasjonal operasjon. Nylig presenterte NROF systemet for den internasjonale kongressen av reservebefal CIOR i Riga.
- Utfordringen er å få folk til å bruke det. Opplysningene må også kvalitetssikres gjennom vernepliktsverket, forteller Rogstad.
Det er nemlig Vernepliktsverket som er reservebefalets nærmeste foresatte i militær sammenheng.
- Vi skal ikke erstatte Vernepliktsverket, forsikrer generalsekretæren. - Men vi kan være et supplement. Vårt forbund kan være det rette instrumentet for å plukke ut kvalifiserte folk. Det kan også spare Vernepliktsverket for en del arbeid. Dessuten bidrar vi jo til at militære ferdigheter holdes ved like blant dem som er ute i sivile yrker i samfunnet, påpeker Rogstad.

«Sivil-forsvar». I Vernepliktsverket på Hamar er de klar over at det trengs sivile kapasiteter i den militære organisasjonen, for eksempel leger.
- Forsvaret har stor interesse av kompetanse utenifra, som man ikke utdanner selv. Men dersom det hentes inn folk fire-fem år etter militærtjeneste, da må de oppdateres, forklarer oberstløytnant Per-Ivar Norman, stabssjef i Vernepliktsverket.
- Det er så å si slutt på at det ble innkalt til rep-øvelse. Men dersom noen melder sin interesse for et militært engasjement for en periode, blir det positivt mottatt på Hamar. Såkalt Movecon-kompetanse er kjærkomment. Likeledes sanitetsfolk, militærpoliti eller tungtransport-eksperter - til tjeneste så vel innenlands som ute, forklarer stabssjefen videre, men har ikke sans for at reserveoffisersforbundet lager sin egen database.
- Vi kan ikke ha to baser. Den formelle kontakten til Forsvaret må gå gjennom oss, understreker Norman. Likevel, han vil gjerne samarbeide med NROF og ser på organisasjonen som et viktig møtepunkt og et sted der reservebefal kan utveksle erfaringer. Han håper at NROF vil oppfordre medlemmene til å benytte seg av Vernepliktverkets system, for befalet må ikke tro at de er registrert i Forsvaret ved å legge inn sine opplysninger i NROF-basen.

RÅDGIVERE: Hilde Jacobsen (til venstre) og Siri Hetle Hasli har fullført en bachelorgrad om Norske Reserveoffiserers Forbund. Hensikten var å gi NROF innspill om rekruttering av ungt befal. Viktigst var forslaget om markedsføring og det å bli mer synlig i Forsvaret. Foto: Arne Flaaten

Bestillingsverk. Til tross for at NROF-sjefen selv ikke ser at reservepersonellet noen gang blir helt overflødig - og at et reservebefalsutvalg allerede i 2003 slo fast at det fortsatt er behov for denne personellgruppen - valgte Rogstad å sette i gang en egen undersøkelse. Hensikten var å finne ut hvordan reserveoffisersforbundet skal møte fremtiden, og hvordan de kan bli mer synlige overfor potensielle medlemmer. Fem kvinnelige studenter fikk oppdraget.
- Vi visste svært lite om Forsvaret og langt mindre om NROF, forteller Siri Hetle Hasli og Hilde Jacobsen.
Sammen med Astrid Grindheim, Caroline Larsen og Naomi Sender, jobbet de med prosjektet i et halvt år for å fullføre en bachelorgrad. De oppsøkte ungt befal i Oslo, Bergen, Trondheim og på Rena og ble slått av at uventet få kjente til Norsk Reserveoffiserers Forbund.
- Jo yngre de var, desto mindre visste de, fremkom det av intervjuene våre. Mange ble positivt overrasket da de forstod hva NROF kan tilby, forteller Hasli og Jacobsen.
De var innom alle forsvarsgrenene. I Sjø og Luft ble det uttrykt at de synes det til tider er for mye grønt i organisasjonen. Konklusjonene de fem studentene kom med overfor NROF var at organisasjonen må være tydelig på hva den står for, hva den kan tilby og hvordan den skiller seg fra andre forsvarsforeninger.
- Dessuten må markedsføring av NROF rettes mot de unge befalselevene og kadettene gjennom hele utdanningen. Det kan være alt fra stands og plakater til enkel innmelding og gratis medlemskap, forklarer studentene, som forteller at de fleste unge i uniform nærmest rynket på nesen av reservebegrepet.

MIDT I BLINKEN: Det var mange blinkskudd hos den aktive reservegjengen på Høybuktmoen. Løytnant Nils Otto Pleym (til venstre), fenrik Leif Wara og sersjant Ulf Mathisen kan si seg fornøyde foran årets Nordkalottreff. Løytnant Sture Rasmussen kan ønske de andre god tur. Foto: Per Arne Juvang.

Treffpunkt. På Høybuktmoen har skytterne pakket sammen våpnene og satt blinkene i bua.
Noen remser med lapper dekker over kulehullene. Det var ikke mangel på treff. Nå kan svenskene og finnene på Nordkalotten bare passe seg. Stolte passerer reserveoffiserene hovedporten til garnisonen i Sør-Varanger.
- Vi føler at vi blir tatt på alvor, og vi har god kontakt med yrkesoffiserene her, forteller Wara, men medgir at det å være reserveoffiser ikke har helt den samme statusen som i mobiliseringshærens glade dager. Men i lokalsamfunnet er det ingen ulempe å skilte med reservestempelet.
- Er ikke betegnelsen «reserve» litt passé?
- Nei, vi synes det er dekkende og har ikke klart å finne noe annet som kan erstatte det.
Det har heller ikke Inge Kristiansen Berge eller løytnant Arnstein Tranøy, der de gjør seg klar på en skytebane ved Heistadmoen noen dager senere. Berge har reist helt fra Lista for å delta på stridsskytekurs med amerikaneren Chuck Taylor. Kristiansen Berge er, i tillegg til NROF-medlem i avdeling Lister, lagfører i HV07. Tranøy er leder av NROFs avdeling i Vestfold og står for arrangementet.
- Vi har diskutert reserve-betegnelsen, men ikke funnet noe bedre, forteller de. Selv synes de det å være reservebefal gir god status, særlig når det skal søkes jobb.

RESERVESMIL: Løytnant Arnstein Tranøy (til venstre) og sersjant Inge Kristiansen Berge trives i rollen som reservebefal, ikke minst når de kan finpusse skyteferdigheter på kurs. Foto: Ine Eriksen, FMS

En god ressurs. - Reservebefalet er altfor lite utnyttet. De vil være en god ressurs for internasjonal tjeneste. Folk i den kategorien er mer voksne, mener Berge, som selv er 23 år og godt kan tenke seg tilbake til Forsvaret. Under førstegangstjenesten tok han lagførerkurs i Heimevernet. Nå vurderer han å melde seg inn i HVs innsatsstyrke. Tranøy synes det er viktig å være med i en lokalavdeling. Da holdes kontakten med Forsvaret ved like, selv om man ikke vil være helt oppdatert på militære ferdigheter bare gjennom skyting. Han mener de får det de trenger av Forsvaret, ikke i rene penger, riktignok, for kontantstøtten går til forbundet, men de får støtte.
- Hos oss er vi cirka 300 betalende medlemmer. Det skal være lett å rekruttere nye medlemmer, bare vi får ut informasjonen, sier Tranøy.
Han forklarer at drivkraften er idealisme og ekte forsvarssympati.
- Det jeg savner er mer tilbud om utdanning og relevante kurs. På dette stridsskytekurset har jeg lært mer på en formiddag enn jeg lærte om pistolskyting under hele førstegangstjenesten, forklarer Kristiansen Berge.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Visste du:
n Ifølge ombudsmannen skal reservebefal sammen med noen spesialister i en periode ha utgjørt nesten halvparten av norsk befal i Afghanistan.
n NROF er et godkjent skytterlag.
n 11 av de 20 beste under årets Landsskytterstevne var NROF-medlemmer.

Dette mener aktivt befal:
«Reserveoffiserer er en viktig ressurs for Forsvaret, selv om den ikke er i samme omfang som før. Likevel, det at de kan gjøre en innsats har betydning både for Forsvaret og samfunnet»      Didrik Coucheron, leder i Befalets Fellesorganisasjon

«Når det er bestemt at vi ikke skal ha mobiliseringsforsvar, så blir reservebefalsrullen vasket ut over tid. Men det kan være bruk for dem i noen sammenhenger, i kortere engasjementer - for de representerer bred kompetanse. Jeg ser ikke på dem som en B-klasse. De har gjort en god jobb»     Knut Bremerthun, leder i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

«Reservebefal er en ressurs for Forsvaret. De representerer en gruppe med mange kvaliteter, som blant annet kan brukes ute. Det er mange dyktige blant dem og de kan utføre de fleste typer oppdrag, om ikke akkurat spesialoperasjoner»      Peter A. Moe, leder i Norges Offisersforbund

NROF:
n Startet som Vernepliktige Officerers Forening i 1896.
n Reserveoffisersbegrepet fremsto for første gang i Preussen tidlig på 1800-tallet.
n Antall medlemmer: 7500.
n Lokalavdelinger: 60.
n NROF er medlem av den internasjonale organisasjonen CIOR. I 2010 skal Norge arrangere kongressen.
n Et østersjøsamarbeid av reserveoffiserer har møte i Norge 6. - 9. september i år.

Visste du:
n NROF gjennomførte 1297 aktiviteter i 2006
n Disse fordeler seg slik: Skyting (849), feltidrett (95), samlinger og foredrag (114), minnemarkeringer (37), internasjonal virksomhet (20), prøver i forbindelse med militære ferdighetsmerker (99) og andre (83).

på kalenderen
NROF arrangerer følgende aktiviteter:
n Commando raid i september
n Åpent mesterskap i skyting i september
n Pistollangrenn i mars
n Militært NM i mangekamp i juni