Forsvarsforum

Roer ned stilen

Som forsvarssjef er general Sverre Diesen (55) innstilt på å legge om sin utfordrende væremåte.

Tips en venn 01.04.2005Forsvarsforum har stilt den nye forsvarssjefen 25 spørsmål. Her kan du lese hva Sverre Diesen mener om samarbeidsklimaet i forsvarsledelsen, milliardsprekken, offiserer som lekker opplysninger – og sin egen væremåte.

1. Hvor var du da du fikk tilbud om jobben?
– Hvis jeg ikke husker helt feil så var det i en samtale med statsråden, på hennes kontor. Det var på høstparten, noen uker før utnevnelsen.
2. Ble du overrasket?
– Ja. Jeg visste at jeg var en av flere mulige kandidater, men jeg anså ikke min egen sjanse til å være blant de største.
3. Var du noen gang i tvil om å ta jobben?
– Ja, det var jeg for så vidt. På den annen side: Når man får spørsmål om man vil ta denne type stilling, går det ikke an å si nei. Da blir det en slags forpliktelse, og så er det selvfølgelig tilfredsstillende å komme så langt som mulig i karrieren, når man først har lagt ned mye arbeid i det.
4. Hvor lenge blir du sittende?
– Jeg kan ikke sitte noe særlig mer enn fire år, ettersom jeg når pensjonsalderen. Ut over det har jeg ikke tenkt så
mye på det.
5. Men nå virker fire år passende?
– Mer enn fire år hadde jeg nok ikke hatt lyst til å sitte uansett.
6. Med deg har det vært ni forsvarssjefer i løpet av de siste 33 årene. Du blir den syvende fra Hæren. Hva gjør dere hæroffiserer så mye mer skikket til jobben enn andre?
– Hæren er den største forsvarsgrenen. For øvrig tror jeg det beror på tilfeldigheter. Det er ikke noe systematisk i den måten Hæren velger ut og utdanner sine offiserer på som skulle tilsi at vi er mer skikket. Forestillingen om at forsvarssjefen automatisk favoriserer sin egen forsvarsgren, er for øvrig en myte. Forsvarssjefens oppgave er jo oftest å prioritere og si nei, og ingen forsvarsgren får sine ønsker og behov mer kritisk vurdert enn den grenen forsvarssjefen
selv tilhører, for den har han jo mest innsikt i.
7. Det snakkes om at toppledelsen i det siste har bestått av personer som er så grunnleggende ulike at samarbeid har vært unormalt vanskelig. Hva er din kommentar til det?
– Jeg kjenner meg ikke igjen i den ber skrivelsen, egentlig. Jeg tar sjansen på å karakterisere det som rykter.
8. Hva er din vurdering av samarbeidet den siste tiden?
– Samarbeidsklimaet i Forsvarets øverste ledelse er godt. De ulike personene kan ha forskjellige oppfatninger om enkeltsaker, men det er ikke slik at man er fundamentalt uenig om retningen Forsvaret skal utvikle seg i. Hvis noen
hevder det, er det direkte galt.
9. Noen oppfatter deg som arrogant. Plager det deg?
– Nei, det gjør egentlig ikke det. Jeg er klar over at noen hevder at jeg er arrogant. Det har nok sammenheng med at jeg er ganske direkte. Dette sparer både tid og utenomsnakk. Jeg engasjerer meg også ofte i faglige debatter, hvor jeg synes det skal være en viss polemisk snert. Men det er definitivt ikke min mening å være arrogant, og jeg tror ikke de som kjenner meg vil si at jeg er arrogant. Jeg tror det er en etikett som er klistret på meg mer i forhold til faglige diskusjoner enn til alminnelig væremåte.
10. Ønsker du å forandre din væremåte i den nye stillingen?
– Jeg må nok ta høyde for at en forsvarssjef plikter å være en samlende figur. Sånn sett kan jeg ikke ha en like
utfordrende stil som jeg tidligere har kunnet koste på meg, en stil jeg vet jeg har hatt i diskusjoner av forskjellige slag. Jeg må definitivt tenke litt på hvordan jeg virker, og at jeg skal ha en samlende rolle.
11. Hva innebærer jobben som forsvarssjef, for deg?
– Om jeg skal oppsummere rollen som etatssjef, så er den å sørge for at Forsvaret til enhver tid er det mest mulig
hensiktsmessige instrument for de sikkerhetsinteressene politikerne definerer. I rollen som rådgiver for statsråden og
regjeringen er min oppgave å sørge for at flest mulig av de fagmilitære ønskene også blir politisk akseptable og mulige.
12. Kommer en ung offiser i dag til toppsjiktet i Forsvaret uten utenlandstjeneste?
– I våre dager er det vanskelig å se hvordan han eller hun skal kvalifisere seg til opprykk uten å ha deltatt i en eller
flere utenlandsoperasjoner.
13. Du har ikke selv vært i noen utenlandsoperasjon. Hva synes du om det?
– Det beklager jeg. Jeg søkte to ganger i Libanon, men fikk ikke lov til å reise av hjemmeavdelingen. Vi var flere søkere, og avdelingen måtte til slutt avgi en søker, men det ble ikke meg. En annen gang ble jeg spurt om å reise, men da var jeg kompanisjef, og ville selvfølgelig ikke gi avkall på det for å ha en stabsjobb i utlandet. Jeg ville sett på det som en verdifull erfaring å ha tatt del i en internasjonal operasjon. Det et problem de fleste offiserer i min generasjon har: I hele perioden vi var i den aktuelle alderen for utenlandsoperasjoner, var det bare én internasjonal operasjon, nemlig i Libanon. Og kom du ikke dit, vel, så kom du deg ikke ut i internasjonale operasjoner.
14. Ditt arbeid har ofte vært som strategen i bakgrunnen, nå sist med utformingen av Forsvarsstudie 2000 som det nye forsvaret bygger på. Nå blir du Forsvarets frontfigur. Hvordan ser du på den rollen?
– På mange måter har det vært både mer behagelig og i enkelte sammenhenger enklere å være en som kunne drive analyse og utredning. Jeg har opparbeidet en viss innsikt i den type arbeid. Jeg innser at jeg nå må gjøre mer enn bare det, selv om jeg tror at forsvarssjefens viktigste oppgave som etatssjef nettopp er å sørge for at vi til en hver tid har en forsvarsstruktur tilpasset de sikkerhetspolitiske utfordringene, de oppgavene som er gitt oss og den ressursrammen som Forsvaret har.
15. Besøk til Forsvarets avdelinger og baser vil du vel også sette av tid til?
– Ja, og det er blant de tingene jeg ser mest frem til med denne oppgaven. Å snakke med mannskaper og befal ute er en klar forutsetning for å kunne ta rasjonelle beslutninger. Jeg må vite, fra dem som har skoene på, hvordan de har det og hvordan virkeligheten oppleves.
16. Vil Forsvaret forandre seg med deg som sjef ?
– Nei, det tror jeg ikke. En så stor organisasjon kan man ikke forandre med en enkeltpersons påvirkning. Men jeg
kan forandre endel prioriteringer og på lang sikt endre Forsvarets kurs og innretning i den grad jeg måtte få politisk
dekning for det.
17. Det hevdes, blant annet i dette bladet, at toppledere i det private blir vurdert på sine resultater, mens i staten, særlig Forsvaret, blir de bedømt ut fra hvordan de samarbeider med de ansatte og deres organisasjoner. Er du enig?
– Det kan nok være en del i det. Det har sammenheng med at næringslivsledere måles mot en økonomisk bunnlinje,
mens vi i offentlig virksomhet ikke har noe målbart kriterium for hvor effektive eller dyktige vi er. Det er ikke noe marked som etterspør forsvarstjenester, og det finnes ikke noe objektivt mål på forsvarsevne. Jeg tror at hva jeg
får til som forsvarssjef vanskelig lar seg bedømme på annen måte enn i et historisk perspektiv.
18. Befalsorganisasjonene har i det siste ikke vært helt fornøyd med ledelsen, for å si det mildt. Hva vil du gjøre med det?
– Jeg har allerede hatt noen uformelle samtaler med de største befalsorganisasjonenes ledere, nettopp for å sikre et
best mulig samarbeid. Når vi gjennomfører store reformer, som blant annet innebærer nedbemanning og større krav
til personellet, er det ikke unaturlig at det blir konflikter. Men vi må jo likevel gjennomføre endringene. I tillegg må vi
prøve å holde en tone oss imellom som gjør at samarbeidet fungerer best mulig, også på det rent personlige plan.
19. Hva står øverst på agendaen din den første tiden som forsvarssjef?
– Der står et møte med hele den militære ledelsen. Jeg skal si noe om hvor jeg oppfatter at Forsvaret har sine største
utfordringer, både på kort og litt lengre sikt, og om hvordan jeg ønsker at vi skal ta fatt i dem.
20. Hva er Forsvarets største utfordringer?
– På kort sikt er det å gjennomføre den politisk vedtatte omstillingen av Forsvaret frem mot 31. desember i år. Så
må vi selvfølgelig få orden på økonomistyringen, og som en direkte konsekvens av det, må vi styrke Forsvarets omdømme og gjenvinne noen av den tilliten som vi antakelig har mistet som følge av de siste månedenes begivenheter.
21. Hvordan skal du styrke Forsvarets omdømme?
– Det å få orden på økonomien vil være et bidrag i seg selv. Nå sier jeg ikke at det er enkelt, og jeg tror Riksrevisjonen vil finne ting å sette fingeren på også i årene fremover. Men for å styrke vårt omdømme, må vi også endre det bildet som har festet seg av Forsvaret som en organisasjon med mye indre splid. For meg er det særdeles viktig at vi står samlet. Da må vi blant annet komme en lekkasjekultur, som er både uprofesjonell og meget uheldig, til livs.
22. Hvordan vil du komme lekkasjekulturen til livs?
– Det å løpe til mediene med fortrolig informasjon, er uprofesjonelt, og burde sånn sett være under vår verdighet. De som tror de manipulerer mediene for egne formål, de regner feil: Det er mediene som manipulerer dem. Man ender
altså i beste fall opp som nyttig brikke for en tredjepart. Den dagen vi innser det, er det håp om å komme bort fra
dette uvesenet.
23. Hvordan kunne det egentlig gå så galt med økonomistyringen?
– Jeg tror det skyldes to ting: for det første at vi nå har et regnskapssystem som er meget komplisert. I tillegg har vi
satt i gang en del mekanismer for å effektivisere ressursbruken, slik som horisontal samhandel, som også byr på noen problemer. Når det gikk galt for to av tolv kapitteleiere, så var det fordi de undervurderte disse vanskelighetene og ikke satte av tid og folk, som var nødvendig.
24. Burde ikke noen over dem igjen ha passet på at de gjorde jobben sin?
– Man kan alltid si at det er et høyere nivå som har et ansvar for et lavere, men i praksis stopper ansvaret et sted. Her ble feil begått på et nivå hvor man meldte videre oppover at man hadde kontroll. Forsvarssjefen tilbød seg dessuten også å stille sin plass til disposisjon, men han ble altså bedt av statsråden om å fortsette. Jeg mener at ansvaret ble gjort gjeldende på riktig nivå.
25. Er det realistisk å tro at 2005-regnskapet vil bli godkjent?
– Jeg kan i alle fall forsikre om at vi skal gjøre det som er mulig for å få det til. Men jeg understreker at dette ikke
bare er et spørsmål om holdninger og prioriteringer, det er også et spørsmål om å få teknisk meget kompliserte datasystemer til å spille sammen. Det vil uansett kreve tid.

ARE MØSTER OTTESEN
ARNE FLAATEN (FOTO)

GENERAL SVERRE DIESEN
- Alder: 55
- Aktuell: Forsvarssjef fra 1. april.
- Siste stillinger: Militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet (fra 2003), kommandør for landstridskreftene ved Fellesoperativt hovedkvarter (2002–2003), landkommandør ved Forsvarskommando Nord-
Norge/ sjef for Distriktskommando Nord-Norge (2001–2002), sjef for strategi- og langtidsplanavdelingen ved Forsvarets overkommando (1998–2001). Ledet utarbeidelsen av Forsvarsstudie 2000.

FLYTTER IKKE. Mens forgjengeren hadde hovedkontor på Akershus festning, vil Sverre Diesen ha tilhold i Forsvarsdepartementet i Myntgata.