Ruster opp fagmiljøene

MER FAG: Gjennom blant annet etableringen av Avdelingen for landmakt og operasjoner skal fagmiljøet i Hæren rustes opp. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS.

– Det er vanskelig å sette tall på hvor mye kompetanse vi har mistet siden fagmiljøene ble nedlagt for fem–seks år siden. Men vi har tapt mye. Dette gjelder spesielt på det grunnleggende nivået og forståelsen for hvordan drive integrerte hæroperasjoner.
Det sier oberst Stein Erik Lauglo, fagsjef for artilleri og luftvern i Hæren. Han har hatt jobben i nesten tre år. 1. august i 2007 fikk han og de seks andre fagsjefene egne staber til å hjelpe seg i utøvelsen av fagansvaret. Nå vil Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) styrke fagmiljøet ytterligere.
– Kompetansemiljøet i Hæren har vært langt nede. Vi har et fagmiljø med et stort ansvarsområde, men de har ikke hatt folk til å utøve dette ansvaret. Dette er i ferd med å bedre seg, men det er fortsatt et langt stykke å gå, sier Tradok-sjef Barthold Hals.

Alene i HSTY. Den 1. februar ble det gjennomført organisasjonsendringer i Tradok, nettopp for å styrke fagmiljøene (se faktaboks). Da fagsjefsstillingene ble etablert, var de en del av Hærens styrker (HSTY).
– Det var hele tiden veldig problematisk å gjøre en god jobb som fagsjef i HSTY, forteller Lauglo.
– HSTY skal ikke ha hovedfokus på kompetansebygging, men styrkeproduksjon. Derfor kunne ikke vi som fagsjefer utføre jobben vår, med å bevare og utvikle kompetanse innenfor våre fagfelt, på en god måte. Vi måtte låne inn folk for å få jobben gjort. Nå sitter vi sammen med våre egne folk hver dag, sier obersten.
I fjor høst ble fagsjefene overført til Tradok. Det mener oberst Lauglo var et riktig grep.
– Jeg mener vi har gjort store fremskritt etter det.


Forvitring. Hæren ble i mange år sterkt redusert størrelsesmessig.
– I 2005 var Hæren nede i 2200 årsverk. Ved utgangen av 2007 var vi oppe i 3100. Hæren vokser, og dermed kan vi begynne å gjenvinne fagkompetansen som har forvitret i løpet av de siste årene, sier Hals.
Fagsjef Lauglo har selv erfart kompetanseforvitringen.
– Jeg har sett det tydelig i Artilleribataljonen. På batterinivå (tilsvarer kompani-/eskadronsnivå, journ. anm.) har vi levd på erfarne offiserer, men når disse har forsvunnet, har det gått utover utdanningen.
Han definerer lederskap som sin personlige kjepphest.
– Et befals evne til å gå foran med et godt eksempel, å stille krav og følge opp disse – der har vi glemt mye.

På rett vei. Lauglo mener likevel ikke at det er noen krise for fremtiden. Utviklingen den senere tid har gått i riktig retning.
– I fjor kom Hæren godt på vei med reetableringen av de gamle fagkursene. Alle kadetter skal, på slutten av Krigsskolen, ta et fagkurs på seks til ni uker, sier han.
Hvilket fagkurs den enkelte tar er avhengig av hvilken troppeart man tilhører, det kan for eksempel være sanitet, artilleri eller ingeniør. Også avdelingsbefal kan delta på fagkurs. Et annet viktig middel Lauglo anbefaler er påfølgende spesialiseringskurs innen områder hvor det skorter på ferdighetene.
– Det tredje området det må jobbes hardt med, er utvikling av reglementer og utdanningsprogrammer. Dette har ligget brakk i noen år, men nå er vi i ferd med å bøte på det. Og det har vi i fagmiljøet ansvar for å følge opp, sier Lauglo.

– Ikke i morgen. – Hvordan har det vært mulig å miste kompetanse når Hæren hele tiden har utdannet soldater og befal i både infanteri, samband og alle andre troppearter?
– Utdanning blir sakte men sikkert dårligere om man ikke har erfarne mennesker som kan gjennomføre kurs, oppdatere reglementer og utdanningsprogrammer, sier brigader Hals.
– Hæren hadde ikke folk til å gjøre dette. Dermed forvitret gradvis kompetansen, forklarer han.
Han mener forsvarsgrenen er ute av en bølgedal, men at den fortsatt har en lang vei å gå for å komme dit den bør være med tanke på kurs, reglementer, utdanningsprogrammer, sertifiseringssystemer og bearbeiding av militære erfaringer.
– Hvor lang tid vil det ta å komme tilbake på et akseptabelt kompetansenivå igjen?
– Det vil ta flere år og er helt avhengig av tilføring av mer folk med riktig kompetanse. Selv om vi nå har fått en mer hensiktsmessig organisering, vil ikke alt virke i morgen, svarer Hals, uten å ville fastsette et bestemt tidspunkt for når Hæren vil være der den bør være med hensyn til kompetanse.

Mobile utdanningsteam. Barthold Hals har, etter de siste organisasjonsendringene, ambisjoner om å tilby mer støtte der det trengs fysisk.
– Hvordan vil resten av Hæren merke endringene som nå er gjort?
– Først og fremst skal vi bli i stand til å levere mer til HSTY. Tradok har allerede vært i Afghanistan og drevet kjøretøyopplæring på Iveco. Nå ønsker vi å tilby flere mobile utdanningsteam som kan støtte HSTY med opplæring og utdanning på mange ulike områder. Tradoks hovedoppdrag er å bidra til mer operativ evne i Hæren. Dette vil vi blant annet gjøre ved at vi kan øke innsatsen innenfor kurs, reglementer og utdanningsprogrammer, lover Hals.

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no

Aktuelt
1. august 2006 ble Hærens våpenskole opprettet. Ett år etter ble fagsjefene overført fra HSTY til Tradok som sjefer for sine seksjoner på våpenskolen. Nå har Tradok justert organisasjonen slik at flere hoder kan jobbe med fag, deriblant gjennom etableringen av Avdeling for landmakt og operasjoner. Hærens kampsenter (HKS) og Hærens våpenskole (HVS) legges ned som enheter, mens fagmiljøets funksjoner beholdes.
Kilde: TRADOK.

Tradok
Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) er delt i tre – og består av Hærens fagmiljø (avdeling for landmakt og operasjoner, fagseksjoner og Forsvarets vinterskole), lederutdanning, trening og sertifisering (Krigsskolen og Hærens taktiske treningssenter) og stabsavdelingene (Transformasjonsavdellingen og Materiellavdelingen).
Kilde: TRADOK