Satellitt-backup til 500 millioner

23.9.08

Norge bidrar med 500 millioner kroner til det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Forsvaret vil likevel fortsette å bruke konkurrenten: amerikanske GPS.

I BANE: Galileo er Europas nye system for satelittnavigasjon. Illustrasjon: ESA.
I BANE: Galileo er Europas nye system for satelittnavigasjon. Illustrasjon: ESA.


Norge må betale for å være med på spleiselaget for Galileo, som den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) står bak. Sivile Galileo skal gjøre oss mindre avhengige av det amerikanske Global Positioning System (GPS), som egentlig er militært. En drøy halv milliard kroner kan bli Norges bidrag de kommende fem årene, regnet ut fra Norges brutto nasjonalprodukt.
– Men for Forsvaret blir Galileo trolig mest et supplement – og et back-up-system. Jeg tror ikke amerikanske myndigheter vil tillate at vi tar inn både sivile Galileo og krypterte GPS-signaler på samme mottakeren, sier orlogskaptein Harald Andersen i Forsvarsdepartementet.
Han beskriver det som å bruke militært intranett på en ugradert sivil pc.
 
Mindre USA-dominert. Galileo skal gjøre Europa mindre avhengig av USA. I tillegg finnes russiske Glonass og Kina vil sette i drift sitt Kompass-system. Alle er basert på noen dusin satellitter som svever bortimot 25 000 kilometer over hodene våre. Selv om Galileo får en sikret tjeneste spesielt beregnet for myndighetene, vil GPS bli foretrukket i militære operasjoner, da dette i utgangspunktet er et militært system.
– Militær koding vil ikke komme på Galileo, ifølge kjente planer. Som Nato-medlem og USAs allierte vil Forsvaret benytte den forbedrede GPS 3, som har en sikker og robust tjeneste beregnet for militære brukere, forklarer Andersen.
Det er de ekstremt nøyaktige klokkene i satellittene – og tilsvarende nøyaktige ur hos mottakerne, som gir presis stedsangivelse på noen få meter. Nøyaktigheten på sivile og militære kanaler er i prinsippet den samme etter år 2000, men de krypterte militære signalene er robuste og vanskelige å forstyrre.

Kan jammes.
– Du trenger bare utstyr på størrelse med en stresskoffert for å sette GPS-systemet ut av spill i Oslo. Men det er verre å jamme store områder eller sette hele systemet ut av spill. Hvis alle GPS-satellittene tas ut, vil også bankvesenet kunne gå i stå fordi datatransmisjon, som mye annet, baserer seg på GPS. Da snakker man fort om krisetilstander, sier Andersen.
Forsvaret har gjort kontrollerte forsøk med jamming av GPS. Det resulterte i at fiskebåtene ikke fant bruket sitt mens øvelsen pågikk. En satellitt sender med samme styrke som ei 100 watts lyspære og er over 2000 mil unna, så det er ganske svake signaler vi får inn fra verdensrommet.

Bedre ved polene. Tredje generasjon GPS er klar omtrent samtidig som Galileo, rundt 2013. Galileo vil ha bedre dekning rundt polene, fordi det planlegges 30 satellitter i tre baneplan. GPS har minst 24 satellitter til enhver tid, fordelt på seks baneplan.
– Ved polene ligger GPS-satellittene lavt i horisonten, så høydebestemmelsen blir dårligere enn nær ekvator. Det vil Galileo gjøre noe med. Framtidige satellittmottakere vil bygges for å ta imot signaler fra begge systemene slik at presisjonen øker, sier Kjell Arne Aarmo, som er seniorrådgiver på satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.
I Vesten er GPS-begrepet innarbeidet. Men det er egentlig et merkenavn, og Aarmo ber oss forberede oss på den mer nøytrale forkortelsen GNSS: «global navigation sattelite system». I dag er det blitt vanlig med GPS i bilen, i båten og på turer i skog og mark. En av de største markedene fremover er estimert å være tjenester til mobiltelefon.

Flere satellitter. Fri sikt til minst fire satellitter må til for at klokkene på GPS-ene skal synkroniseres. I trange fjorder, dalfører eller mellom skyskraperne på Manhatten vil dette kunne være et problem. Med Galileo operativt, vil det bli dobbelt så mange synlige satellitter på himmelen, og sjansen for at det ikke er fri sikt til fire satellitter mindre. Kombinasjonen av GPS og Galileo vil dermed gjøre at det enklere og mer robust å drive navigasjon og posisjonering i trange områder. Mange kritiske samfunnsfunksjoner har gjort seg avhengige av GPS alene. GPS sammen med Galileo kan redusere sårbarheten for kritiske samfunnsfunksjoner.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Navigasjon
– Galileo er et planlagt europeisk satellittnavigasjonssystem som bygges av Den europeiske union (EU) og Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA).
– Den skal være et alternativ til det amerikanske Global Positioning System (GPS) og russiske Glonass.
– 30. november 2007 ble EUs transportministre enige om at systemet skal være operativt innen 2013.
– I mai i år ble 29 europeiske land enige om offentlig finansiering. Galileo vil ha to operasjonssentre, et i nærheten av München og et i Fucino i Italia. Investeringene kan komme opp i 34 milliarder kroner.
– Systemet er oppkalt etter den italienske astronomen Galileo Galilei (1564 -1642).
– Alle satellitter for navigasjon må være i kontakt med en basestasjon. Norge får den nordligste og sydligste bakkestasjonen for det nye Galileosystemet: På Svalbard og Dronning Mauds land i Antarktis.
Kilde: WIKIPEDIA/NORSK ROMSENTER

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering