 |
|
DRØMMEJOBB: Erik Bøgild kan om fem år være en av Forsvarets ferske jagerflypiloter, men denne våren må han nøye seg med å
fly Saab Safari på Bardufoss. Foto: TORBJØRN LØVLAND.
|
– Jeg er privilegert som blir gitt denne muligheten, sier 22-åringen fra Stavanger.
Han er én av 14 elever på Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss. Navnet er en smule misvisende, for skolen driver først og fremst seleksjon for å finne de beste flygeremnene som skal sendes til amerikanske Texas. Frafallet underveis er stort. 300 søkte, 23 kom inn på studiene som startet i januar. Fram til 21. mai har ni falt fra. Seleksjonsprosessen varer frem til 20. juni. Her er ikke rom for Top Gun-nykker.
Mental påkjenning. – Det er viktig for oss å sende folk til USA som ikke kommer til å stryke. Vi er ute etter folk som ikke «fryser» i farlige situasjoner, men alltid søker en utvei. De første to årene er elevene på befalsskole – sammen med de seks månedene på flyskolen utgjør dette seleksjonsprosessen, sier skolesjefen, major Svein Gillebo. Han forteller at norske elever flere ganger har vunnet bestemannspremier når de har vært i USA. Gillebo er selv gammel jagerpilot, og vet hvilke krav som stilles elevene. Det ble sagt at anslagsvis fem prosent av befolkningen har de egenskapene Luftforsvaret ser etter. Utdanningen regnes ikke som fysisk krevende, men evnen til å takle «kvist» må være til stede. Flyelevene må vise sine kunnskaper, og er du nervøs på en flytur, loggføres det av instruktøren. Et eget skoleråd avgjør hvem som holder høyt nok nivå til å fortsette – og da gjelder det å ha få røde merknader.
– Elevene flyr lite, men har desto mer teori de to første månedene. Når de etter et halvt år er ferdige på Bardufoss, har de bare 23 flytimer, men de har flydd solo. De får ikke noe sertifikat, men har minst like mye teoretisk kunnskap som de som tar sivilt småflysertifikat, understreker Gillebo.
Statusyrke. Kostnadene på 15 millioner skyldes først og fremst at Norge og en rekke andre land deler kostnadene på drift av flyskolen i USA. I tillegg koster det tolv millioner kroner hvert år å drifte skolen på Bardufoss. Da har vi fortsatt til gode å regne med toårig befalsskole og treårig krigsskole. Derfor regner Forsvaret minimum 15 millioner kroner som utgift per pilot.
Får fly mye. For korporal Bøgild er en drøm i ferd med å gå i oppfyllelse. Han studerte realfag etter førstegangstjenesten og syntes det var litt uvirkelig å sende søknaden til flyskolen. Han har ikke fått så mye tid til å tenke på at det er et statusyrke han utdanner seg til. Han vet heller ikke hva pilotlønna er, annet enn at det er godt betalt.
– Du får fly mye i Forsvaret, men vi er ikke her for å ha det koselig; det er helge- og kveldsjobbing hele veien. Dette halvåret må kjæresten stille i andre rekke. Men til sommeren er jeg sersjant og til høsten fenrik. Det betyr at jeg får lønn. I dag mottar jeg bare dagpenger som korporal, sier Bøgild.
Gul safari. Vi møter aspiranten like etter at han har vært ute på sin sjuende flytime med sin gule Saab Safari. Det gikk rimelig greit. Skoleflyet er et 25 år gammelt enmotors propellfly som bare gjør 220 kilometers marsjfart. Overgangen til et moderne jagerfly med sine digitale instrumenter blir gradvis, for også i USA starter elevene med propellfly. Noen vil også ende opp i flermotorsfly, eller utdannes på helikopter, og fra hvert elevkull blir minst to navigatører. Med nye NH-90 skal det være to piloter i hver cockpit, så behovet for flygere vil øke i årene som kommer. Foreløpig vil derimot flyskolen bare ha ett elevkull i året, og dermed ingen elever i høstsemesteret. Bøgild kan godt tenke seg å ende opp i en jagerskvadron på Ørlandet, men vet at veien fram er lang, og at Ørland hovedflystasjon kanskje ikke engang har jagerfly når han er operativ på F-16.
– En pilot er alltid under seleksjon, det blir et liv på skolebenken, sier Bøgild.
Strenge krav. Blant de 14 flygerspirene som er igjen i Bardufoss tyder mye på at flere vil ryke før seleksjonsprosessen er over. Normalen er at halve klassen faller fra, og det har også hendt at ingen har blitt funnet gode nok til å reise til USA. Skolesjefens trøst er at til neste år er søknadsmengden nesten fordoblet: 600 håpefulle har søkt flyskolen. Men skal vi tro major Gillebo blir ikke alle 40 elevplassene fylt opp da heller – så strenge er nemlig opptakskravene.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Slik blir du pilot i Forsvaret:
1. Regional og sentral seleksjon
2. Luftforsvarets befalsskole Kjevik – 2 år
3. Uttaksflyging på Bardufoss – 6 måneder
4. Luftkrigsskolen Trondheim – 3 år
5. Fagutdanning som pilot på jagerfly, flermotorsfly eller helikopter – 1 år
6. Typeutsjekk i USA (for helikopter i Norge) – 5-6 måneder
7. Eget utsjekkprogram når piloten kommer til norsk flystasjon
Skriv ut
Tips en venn