Forsvarsforum

Ser stjerner i skogen

I Evjes skoger har fem befalsskoler gått sammen om å finne fremtidens befal. Heter et av dem Marit Martinsen?

Tips en venn 05.09.2005Marit Martinsen (19) skulle egentlig brettet klær i en butikk i Trondheim hele sommeren. I stedet sliter hun seg med oppbrettede armer gjennom skogen på Evjemoen.
– Æ har fått my sår på arman. Sje her´a. Det e itj no bra! Trønderjenta setter seg hardt ned på en trestubbe. To dager i felten på Evje har allerede satt sine spor i et ungt skinn. Hjelmen sklir ned over det venstre øyet. Et par svettedråper triller over pannen mens en oppskrapt hand retter på uvant utstyr.
– Én boxershorts fikk vi ta med oss. Én boxer som vi må bruke på vranga også, sier Martinsen, men røper fort med et smil at ordre ikke alltid er ordre selv for hardt prøvede opptaksaspiranter.
– Etter hvert fikk vi ta med noen ekstra også. De fant vel ut at det var mer hygienisk.

Stjerner på laget
Marit Martinsen er én av 36 ungdommer som har søkt seg inn på Forsvarets militærpolitiskole. Bare åtte av dem får sette hælene i asfalten på Sessvollmoen når tre uker med blodslit og stjerneklaffer i sikte er over. For Martinsen er taktikken klar: Å stikke seg mest mulig frem.
– Jeg skal snakke mye, og vise det beste av meg med å spille på sjø og lell. Det nytter ikke å være sjenert når jeg vil styre en tropp, sier hun, mens ekkoet av drøyt tre hundre andre befalsaspiranter lyder over skyte- og øvingsfeltet på Evje. Fem befalsskoler har for første gang samlet sitt felles opptak av fremtidige sjefer, på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Militærpolitiskolen, Forsvarets tekniske befalsskole og Hærens befalsskole er nye av året. Etter en uke med kondistest og psykisk hardkjør er 46 lag med aspiranter nå sendt ut i blåbærlyngen for å imponere høyere befal.
– Stjerner eller ikke stjerner. Vi må alltid si graden til befalet når vi møter dem. Jeg må nistirre for ikke å si feil, flirer sersjantemnet.

Sultefôret
Myggen stikker som om den ikke har smakt soldatblod siden Evjemoen ble nedlagt i 2002. Mellom furutrærne forsvinner solen sakte. En natt mellom kolber og konkurrenter venter.
– Jeg har kun spist en sjokolade i dag. Jeg er så sulten og sliten.
– Hvorfor orker du dette?
– Jeg tror å være befal er noe som passer meg. Vi lærer mye. Men det hele kommer an på hvordan jeg liker meg i Forsvaret. Hvis ikke vurderer jeg politiskolen, sier Martinsen, og gir en mygg en myndig hand. Hun har vært i marsjstøvlene siden klokken fem. Lite aner hun om at alarmen skal vekke henne om et par timer med påfølgende gjørmebading og våt uniform hele neste dag. Helvetesuken har så vidt begynt.
– Vi ble spurt i dag om vi ville ha en ekstra T-skjorte. Det er tydelig at noe skal skje med den vi har på oss. Det blir sikkert hardere. Jeg er kjempenervøs.
– Og dette vil du om et år påføre andre?
– Det blir artig. Da skal jeg tenke tilbake på hvordan jeg hadde det i denne situasjonen. Men helt ærlig, dette er det mange som skulle klart.

Ikke trønderbarsk
At hun valgte bort klærne i butikken i Trondheim til fordel for Forsvaret, angrer hun kun på når hun – paradoksalt nok – må legge sammen boxere.
– Jeg trodde jeg var så rutinert. Men ifølge befalet var det ikke bra nok. Vi jenter kan ikke legge sammen boxere, ler hun, og strekker seg etter et par blåbær til å gumle på underveis til teltplassen. Lagsveileder Marius Myhra utnevner Martinsen til lagleder. Han vil se om trønderdialekten hennes ruver like godt i lederrollen som innad i laget.
– Skal vi gå å ta på sekkene, folkens? spør lagleder Martinsen så mildt at Forsvarets uttalte mål om å få slutt på gapkjeftene allerede synes nådd. Og løytnant Myhra virker fornøyd.
– Jeg skal helt sikkert jobbe med dem i fremtiden. Da plukker jeg ikke ut noen som ikke duger, sier han.

Åtte tilbud
– Jeg blir skuffet hvis jeg ryker ut. Da prøver jeg igjen neste år, sier Melhusjenta. Drøyt én uke senere er dommen klar. Etter å ha kjempet seg gjennom myr, gjørme, 3000 meter og bom, får Martinsen beskjed om at hun ikke er blant de åtte som blir tatt opp til Forsvarets militærpolitiskole. I stedet får hun tilbud fra åtte andre befalsskoler i Hæren. Valget falt på Garden.
– Alt skal være perfekt. Det blir mye skopuss, flirer hun.
– Er du skuffet over at det ikke ble militærpolitiet?
– Nei, egentlig ikke. Jeg tror det blir bra i Garden.

ELLING SVELA

USJENERT. – Det nytter ikke å være sjenert når jeg vil styre en tropp, sier Marit Martinsen fra Melhus, i skogen på Evje. FOTO: FRODE LUND/MEDIA KJEVIK


FELLES OPPTAK OG SELEKSJON (FOS)
I 2004 gikk tre befalsskoler sammen om pilotprosjektet FOS:
- Forsvarets ingeniørhøgskole
- Luftforsvarets befalsskole
- Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste (inntak hvert andre år, ikke i år) Prosjektet var så vellykket at ordningen dette året ble utvidet med tre skoler til:
- Forsvarets tekniske befalsskole
- Forsvarets militærpolitiskole
- Hærens befalsskole
Målet er å finne ut hvem som er best egnet til å gjennomgå en befalsutdanning. Ved å slå sammen opptaket for flere skoler, skal valget bli enklere for aspirantene. Det er derfor mulig å endre på fagretninger under hele opptaket.
Kilde: FOS infosenter Kjevik