Skanner havbunnen

26.4.10

Både Forsvaret og sivile vil nyte godt av at havbunnen i Oslofjorden skannes.

BÅT-LABORATORIUM: Avdelingsingeniør Gisle J. Bjørneseth fra FFI følger med på skjermene som viser havbunnen de har kartlagt. Den nærmeste skjermen viser et vrak som ligger utenfor Larvik og hvor dypt det ligger.
BÅT-LABORATORIUM: Avdelingsingeniør Gisle J. Bjørneseth fra FFI følger med på skjermene som viser havbunnen de har kartlagt. Den nærmeste skjermen viser et vrak som ligger utenfor Larvik og hvor dypt det ligger.

– Flere områder i Oslofjorden har ikke blitt kartlagt siden 1960-tallet. I dag har vi mye mer nøyaktig utstyr, sier Arnfinn Karlsen, sjefingeniør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).  
Vi er om bord på H. U. Sverdrup II, en båt som eies av FFI. Båten er 20 år gammel, men teknologien om bord er det beste man får tak i. I mars og april kartlegger de havbunnen mellom Horten og Langesund, på oppdrag fra Forsvaret:
– Forsvaret har sine prioriterte områder hvor vi gjør detaljkartlegging av havbunnen. Vi dekker store områder langs kysten, i Barentshavet, Norske­havet og Nordsjøen, sier Karlsen.
Langs kysten dekker fartøyet områdene fra 40 meters dybde og ut til territorialgrensen 12 nautiske mil fra land. De grunnere områdene tar Statens kartverk sjø (SKS) seg av.

800 lydpulser. Hovedverktøyet er et såkalt multistråle ekkolodd. Et ekkolodd sender lydpuls ned mot havbunnen og beregner dybden ut ifra hvor lang tid det tar før lyden reflekteres tilbake. Et vanlig ekkolodd sender ut én lydpuls om gangen. Ekkoloddet på H. U. Sverdrup II opererer med 800 lydpulser i vannet samtidig, alle med sin egen identitet. De sendes ut i en vifteformasjon, slik at fartøyet kan kartlegge et bredt område samtidig.
– Med teknologien om bord kartlegger FFI dermed havbunnen med langt flere målepunkter enn det som har blitt brukt før, og resultatet blir et langt mer nøyaktig kart, sier Karlsen.

H. U. SVERDRUP II: Fartøyet, som eies av FFI, kartlegger i disse dager området mellom Horten og Langesund. Foto: FFI
H. U. SVERDRUP II: Fartøyet, som eies av FFI, kartlegger i disse dager området mellom Horten og Langesund. Foto: FFI

Ikke bare dybde. Forskerne kan også avgjøre hva slags bunn det er snakk om, for eksempel mudder ­eller stein.
– Forskjellig type havbunn reflekterer lydbølgene på forskjellige måter. Det kalles reflektivitet. Ved hjelp av en «grab» tar vi prøver av havbunnen. Når vi setter prøvene fra bunnen sammen med reflektivitetsverdiene, kan vi klassifisere hva som er på bunnen, sier Karlsen.
Denne kunnskapen er for eksempel nyttig for ubåter. Skal en ubåt «bunne», er skjellsand best.

Nyttig informasjon. De høyoppløselige kartene har stor nytteverdi for Forsvaret, skal vi tro Karlsen:
– Ubåter trenger gode kart for å operere, også utenfor den normale, sivile skipsleia. De bruker informasjonen til å gjemme seg, «bunne» og ellers ferdes trygt. Og med gode sjøkart kan det gå lenger tid mellom hver gang de må opp til overflaten for å orientere seg, sier Karlsen. Også overflatefartøy, som fregattene, drar nytte
av gode sjøkart:
– Med kunnskap om bunnforholdene kan fregattene tolke sine egne sonardata bedre og unngå misforståelser. Dessuten, hvis den sivile skipsleia er minelagt, er våre kart gode for å finne alternative ruter, sier Karlsen.

Sivil gevinst. Kartleggingen kommer også allmennheten til gode:
– Mens vi leverer kart med full oppløselighet til Forsvaret, lager Statens Kartverk sjø en «fortynnet» versjon til sivilt bruk, for sjøkart der målepunktene ligger mindre enn 50 meter fra hverandre er konfidensielle, sier Karlsen.

Tekst og foto: Christian Nørstebø cn@fofo.no


Slik måles havbunnen

■ Hovedverktøyet er et multistråle ekkolodd (Kongsberg Maritime EM 710), som opererer med 800 lydpulser i vannet samtidig.
■ Lydhastigheten i vann, som normalt er cirka 1500 m/s, varierer ut ifra saltinnhold, trykk og temperatur. Variasjonen kan være mer enn 20 m/s. H. U. Sverdrup II har to instrumenter for å måle lydhastigheten. En er festet til båten. Den andre er fjernstyrt og slepes etter båten. Da kan de måle lydhastigheten på alle dybder.
■ For å vite nøyaktig posisjon, har fartøyet to GPS-­systemer. Sammen gir de ­posisjonen med en nøyaktighet på centimeter-nivå.
■ På grunn av bølgene, beveger fartøyet seg i alle retninger. En bevegelsessensor registrerer disse bevegelsene, og styrer ekkoloddet slik at den midterste lydstrålen (senterbeam) alltid peker loddrett ned i vannet. 

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering