Forsvarsforum

Smugler geværer for å overleve

Tips en venn25.3.2004 For geriljasoldatene som sliter seg gjennom skogen, er det nok en slitsom natt med ryggsekken full av Kalashnikov-geværer. Våpensmuglingen er blitt ren rutine. Men så skjer det alle frykter; en kilometer fra grensa går vi i et serbisk bakhold.
I løpet av sekunder forvandles skogen til et inferno av skudd og eksplosjoner. Geriljasoldatene skyter rundt seg i desperasjon og klarer til slutt å unnslippe fellen. Ryggsekkene med våpen blir dumpet i buskene - det viktigste er å evakuere de sårede.
Tre døde geriljasoldater ligger igjen etter bakholdet. En høy pris å betale for at noen dusin automatvåpen skal nå fronten. Men smugling er og blir selve eksistensgrunnlaget for Kosovos frigjøringshær - kjent under initialene UÇK.
- Til vinteren vil vi reorganisere og hente inn mer og bedre våpen, fortalte en geriljaoffiser i høst.
Da trusselen om Nato-angrep tvang Milosevic til å trekke mesteparten av sine spesialstyrker ut av Kosovo, kunne UÇK påbegynne sine vinterplaner allerede i oktober. Våpenhvilen har skaffet geriljaen det den trenger mest av alt: Tid til å komme seg til hektene igjen etter den ødeleggende serbiske offensiven.

Vendepunkt
Da krigen brøt ut i Kosovo, virket det som om UÇK nesten uhindret kunne gå inn i kosovoalbanske landsbyer og erklære dem for «frie». Beruset av fremgangen hevder geriljaens talsmann i juli at de nå kontrollerer 40 prosent av provinsen.
Vendepunktet kommer i slutten av samme måned. En lokal UÇK-kommandant har sendt sine soldater inn i byen Rahovec som erobres etter en kortvarig strid.
Serbiske myndigheter som under sommeren har bygget opp styrkene i Kosovo, får en perfekt start på sin motoffensiv. Rahovec blir angrepet fra begge sider, og etter fire dager ruller serbiske stridsvognene inn i den brennende byen.
Dette er bare begynnelsen. De neste ukene faller en rekke landsbyer i serbiske hender. Nesten hver dag ser jeg røyk fra enda en landsby som blir brent av serbiske Policia Speciale. UÇK-offiserer med krigserfaring fra Kroatia og Bosnia forteller at de aldri før har opplevd så intense angrep.
- Tenk deg, de brukte nesten hundre stridsvogner i angrepet på én eneste landsby, sier en av dem.
- Jeg så det hele på avstand, men kunne ikke gjøre noe.
I Drenica-området forteller ryktene at USAs ambassadør har gitt Milosevic grønt lys for offensiven. Når geriljasoldater diskuterer krigen, beskrives amerikanerne ikke lenger som potensielle redningsmenn, men som en del av problemet.

Flyktninger  
De tre geriljasoldatene går gjennom mørket uten å bry seg om lyden av artilleribombardement et par kilometer unna. Landsbyen vi forlot i går har havnet midt i serbernes offensiv.
Vi møter en gruppe flyktninger på vei i motsatt retning. Hestekjerra har veltet og de sivile forsøker febrilsk å få den på hjul igjen. Ved asfaltveien noen hundre meter unna, har serbiske styrker en bunker. En serbisk soldat skyter på måfå ut i mørket. Flyktningene hvisker nervøst til hverandre.
Det er september og en slags nederlagsstemning preger Kosovo. Over 200 000 mennesker har flyktet unna offensiven og lever under plastduker i skogen eller i «frie» landsbyer. Nesten 25 000 hus er blitt brent av Policia Speciale.
Beskyttelse av sivilbefolkningen er blitt hovedproblemet til Kosovos frigjøringshær.

Sorte tigrer
Under angrepet på Drenica ble sivilbefolkningen evakuert dagen før serberne kom.
- Det var fantastisk å kunne kjempe uten å bekymre seg for befolkningen hele tiden, forteller Morisso fra spesialstyrkene «De Sorte Tigrene».
- Vi kunne gjøre hva vi ville. Jeg sprengte en serbisk stridsvogn.
Morisso og de andre «tigrene» er en klasse for seg: Unge, engasjerte menn, de fleste uten en familie å forsørge. Uniformene er svarte og våpnene de mest moderne UÇK rår over. Skarpskytterrifler, nattkikkerter og til og med panservern-missiler finner jeg i gruppens arsenal. I sin hemmelige leir med hinderløype og skytebane går medlemmene gjennom et treningsprogram etter mønster fra den franske Fremmedlegionen.

Skyttergraver
Det er et langt sprang fra spesialstyrkene til de vanlige UÇK-soldatene jeg møter i skyttergravene rett ovenfor den serbiske garnisonen i Gllogofc. Noen av soldatene går rett fra arbeid i åkeren til vakttjeneste i gjørma. Sivile klær og Kalashnikov-geværer preger bildet.
Deltidssoldater utgjør brorparten av Kosovos frigjøringshær og under våpenhvilen nyter disse godt av nye uniformer og bedre våpen, trening og reorganisering.
- Vi har lært mye de siste månedene, sier en høyere UÇK-offiser.
- Blant annet at en soldat er så mye mer enn bare en mann med gevær.

TEKST OG FOTO: PÅL REFSDAL

Fakta:
UÇK = Kla (Kosovo Liberation Army)
- Dannet i 1992. I dag ca 10-12 000 medlemmer. Ca 350 soldater ble drept eller hardt skadet i løpet av 1998.
- Majoriteten av geriljasoldatene bor hjemme og forsørger familien. Over -2000 er «heltidssoldater».
- Lokale kommandanter styres av en hemmelig ledelse. Politisk representant er Adem Demaçi, tidligere forfatter som har tilbrakt 28 år i fengsel for politisk aktivitet.
- Mest aktiv i området mellom Pristina og den albanske grensen. Drenica regnes for å være UÇK-geriljaens høyborg.
- Godt utstyrt med håndvåpen. Lite luftvern- og panservernvåpen. Uten artilleri, men har noen bombekastere.

SÅRET UNDER FLUKT: 11. september angrep serbiske styrker landsbyen Rezalla i Drenica. Familien Ahmetaj forsøkte å flykte. To av døtrene og en onkel ble drept. Shpresa (9) får behandling på et militært sykehus, og trøst av broren Agron (7).
FRIGJØRINGS-JENTER: 17 år gamle Linda (i forgrunnen) og 20 år gamle Rahine har trukket i uniform for å delta i frigjøringskampen. Linda opererer som snikskytter med lyddemper på våpenet.
«VÅPENHVILE»: En UÇK-patrulje tar en røyk og en hvil i en skråning ved Rezalla i Drenica.


Fakta:
KOSOVO-KONFLIKTEN
- Gnisten som startet krigen kom i månedsskiftet februar/mars 1998. Serbiske styrker gikk til angrep på tre landsbyer i Drenica-området. Målet var å utslette UÇK. Resultatet ble et annet. Bilder av et 40-tall døde landsbybeboere - deriblant kvinner og barn - skapte voldsomme reaksjoner i Kosovo. UÇK ble over natten kjent som kosovoalbanernes egen «hær». Penger strømmet inn fra landsmenn i utlandet.
- Tusenvis av automatvåpen ble kjøpt i Albania og båret over fjellene til Kosovo. Bønder med hjemmesydde UÇK-emblemer på skulderen begynte å grave skyttergraver rundt sine landsbyer. «Alle» ville plutselig delta i kampen mot serberne, og antall geriljasoldater økte fra 400 til nesten 30 000 i løpet av våren.

Frilansjournalist Pål Refsdal (35) fulgte i fjor sommer en gruppe fra den kosovo-albanske geriljaen (UÇK) på oppdrag. Soldatene bragte våpen til Kosovo fra albania. Underveis gikk gruppen i et bakhold med beskytning og håndgranatangrep. Refsdal ble selv truffet av granatsplinter. Etter tre og en halv måned i Kosovo, store deler av tiden på feltsykehus, greide han å komme seg hjem til Norge i oktober. Han vet at trafikken han var vitne til, fortsatt pågår, og at kosovo-albanerne ikke ønsker å gi seg før de har oppnådd selvstendighet.
- Soldatene har ingen kompromissvilje, og de er langt fra krigstrette, forteller Refsdal til Forsvarets Forum.