Skroter gamle vogner

STRATEGISKE KUTT: Leo 1 A5 demilitariseres nå av polske stålarbeidere i Harstad, her representert ved Roman Bartczak (t. v.). Til høyre står sjefen for metallmottaket, John Skog. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Med skjærebrenner, slegge og kraftige kraner går arbeidsstokken til HRS Metallco i Harstad løs på de over 40 tonn tunge stålklumpene som en gang var Leopard 1 (Leo 1) stridsvogner. Ved metallmottaket slaktes de nå for gjenvinning. Panserstålet skjæres opp til metallbiter, mens motoren males sund. Dette er sensitivt våpenmateriell som stiller krav til demilitarisering og som samtidig teller med i kvotene Norge har for stridsvogner i nedrustningsavtalen for konvensjonelle våpen – den såkalte CFE-avtalen.

På plass. Mens gamle stridsvogner skrotes, kommer nye til. Rena leir fikk sine Leopard 2 (Leo 2) stridsvogner allerede i 2002, mens indre Troms har vært uten stridsvogner de siste to årene. Før jul ankom imidlertid de første nye stridsvognene, og ti vogner vil være på plass når Stridsvogneskadronen er operativ neste år.
– Vi har med innføringen av Leo 2 gått fra en middels tung til en tung stridsvogn. Større ildkraft, bedre observasjonsevne og bedre beskyttelse er resultatet, forklarer kaptein Finn Ola Helleberg, sjef for Stridsvogneskadron 2 i Panserbataljonen.
– Erfaringene fra Rena viser at vi får en annen operativ evne. Vi kan engasjere mål på lengre hold og ha mer direkte tilnærming. Vognkommandøren kan også søke etter nye mål samtidig som han sikter mot et annet mål, sier major Rune S. Øyen, som er hovedinstruktør i stridsvogn på Hærens transformasjons- og doktrinekommando.
– Stridsvognen har utvilsomt sin naturlige plass i dagens konfliktspekter, sier Helleberg, og sikter til samvirket med ulike kapasiteter som infanteri og ingeniør i internasjonale operasjoner. Da utnytter man de ulike våpensystemenes fordeler, samtidig som man beskytter hverandres svakheter.

Mye nytt. Mannskapene som møtte i januar blir altså utdannet på Leo 2, men de vil ha simulatortrening både på Rena og i Tyskland i til sammen halvannen måned. Rena har kjøresimulator, men det fins ikke kampsimulator på Leo 2 i Norge, derfor må det samarbeides med tyskerne, som for øvrig har produsert de nye stridsvognene. Overgangen til Leo 2 fordrer mye ny kunnskap og nytt materiell både på verksteder, hos vognmannskaper og administrativt.
– Noe er riktignok det samme som i den gamle stridsvognen, men det blir større fleksibilitet i bruken og større handlefrihet; i tillegg er vognen større og kanonkaliberet 15 millimeter større – nå er det 120 millimeter. Det tar derfor lengre tid å utdanne gode mannskaper, sier Helleberg.
Leo 2 ble bygget på 80-tallet og kjøpt pent brukt fra Nederland. Ryggekamera skal monteres og vognene oppgraderes. Det omfatter økt skrogbeskyttelse og modernisering av rettesystemet til å gå fra hydraulisk til elektrisk. På den måten blir vognen mer fleksibel og får lengre levetid. Leo 2 kan for eksempel bli brukt i Afghanistan, hvor Norge bare har hatt CV-90 panservogner.

NYE VOGNER: Nå starter utdanningen av mannskaper på Leopard 2 A4 i nord. Her er eskadronsjef Finn Ola Helleberg (fra høyre), vognfører Håvard Nygård og troppssjef Jan-Rune Hauge. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Kraftig reduksjon. Når nå de fleste Leo 1 er faset ut, betyr det også en kraftig reduksjon i antallet norske stridsvogner. Fra 170 på det meste under den kalde krigen til drøyt 70, hvorav 52 er Leo 2. Det ble lenge diskutert hva som skulle skje med gamle Leo 1, som var av de mest moderne stridsvognene av denne typen i Europa. Til slutt valgte Forsvarsdepartementet å skrote 80 vogner. Forsvaret får en drøy million kroner for de stridsvognene som nå hogges. I løpet av mai skal jobben være gjort. Noen vogner hogges sørpå. Tidligere har Norge hogd opp 59 stridsvogner av den aller første Leopard-versjonen – Leo 1 A1.
– Vi har tatt vekk utstyr som kan fungere som reservedeler for de Leo 1 stridsvognene vi skal ha på Hærens taktiske treningssenter, forklarer prosjektleder Jan-Ivar Meldre i avhendingsprosjektet til Forsvarets logistikkorganisasjon.
For Leo 1 blir ikke helt borte: Foruten ingeniør-, bergings- og broleggervogner, skal noen vogner til Hærens taktiske treningssenter på Rena. Der skal omtrent 20 vogner fungere som motstander mot Leo 2 i treningssituasjoner. For å sikre historien er det også avsatt vogner til Forsvarsmuseet og et russisk hærmuseum.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Slik blir Leo 2
Tilsvarende tall på Leo 1 står i parentes.
– Vekt: 55 tonn (42 tonn)
– Nettovekt tårn: 16 tonn (9 tonn)
– Høyde: 2,99 m (2,76 m)
– Lengde med kanon: 9,67 m (9,54 m)
– Bakkeklaring: 50 cm (44 cm)
– Topphastighet 70 km/t (60 km/t)
– Kanon: 120 mm (105 mm)
– Praktisk skuddvidde: 3500 m (3000 m)
Kilde: TRADOK