 |
|
HELSEBRINGENDE: Det varme vannet i bassenget hjelper når Nils Kristian Hedemark trener. Ryggen fikk en smell på et heimevernskurs.
|
Glade barn bader og koser seg inne i nyåpnede Drammensbadet. Her er det sklier, bølgebasseng, stupetårn, velværesenter, spa
og varmebasseng. En bassengkafé gjør badeturen til en herlig opplevelse for de fleste. Men for Nils Kristian Hedemark er dagens
badeøkt ingen fornøyelse. Han er her for å trene – gjøre bevegelser i vannet som skal gjøre godt for en vond rygg. Sakte
senker 37-åringen seg ned i varmebassenget – som normalt er forbeholdt revmatikere og andre som har godt av trening der.
– Jeg gjør øvelser i vannet for å trene opp ryggen, sier Hedemark.
Øynene blir smale, smerten melder seg når tøyeligheten utfordres.
Dobbel belastning. Hedemark forsøker å trene så mye som han kan og orker, men det tar tid. Han har vært 100 prosent sykmeldt fra sin IT-jobb
siden september i fjor. Et intenst instruktørkurs, i regi av Heimvernsskolen på Dombås, gikk forferdelig galt. Livet er snudd
på hodet for familiefaren, hans døtre Sunniva (9), Frøy (6) og samboer Anne Hoftun Knudsen (36). Alt han foretar seg må gjøres
med tanke på hva ryggen tåler.
– Å leke med barna slik jeg gjorde før, er blitt umulig, sier han.
IT-jobben har nå også gått i vasken etter bølgene av finanskrisen. Derfor har han nå i tillegg blitt arbeidsledig.
 |
|
DUSJEN NESTE: Økten i bassenget er over, nå gjenstår kampen mot smertene i dusjen og under påkledningen.
|
Ryggen ble skadet. Det var 11. september i fjor at Hedemark, på kurs med HV-03 på Værnes, skadet seg. Soldatene lærte pågripelsesteknikker.
Da drammenseren skulle være markør, skjedde det:
– En kurselev la meg i bakken og satte kneet i ryggen min. Jeg hørte det knaka. Det gjorde utrolig vondt, men «machofaktoren»
var slik på kurset at elevene – og jeg – fortsatte.
Neste dag skulle vi hoppe bukk og krype under hverandre, forteller Hedemark.
Da satte en annen kurselev to håndbaker på samme sted hvor han kjente knekket i ryggen dagen før. Hedemark falt om i smerte
og ble til slutt kjørt til legekontoret i ambulanse. Derfra bar det videre til St. Olavs Hospital i Trondheim – før han fem
dager senere ble fløyet med Luftambulansen til Sykehuset Buskerud.
Terapeut har håp. Ryggskaden var det ingen som fant særlig ut av i dagene etter hendelsen, men en MR-undersøkelse har påvist prolaps i ryggvirvel
åtte og ni.
– Smertene hans kommer fra dette og sprer seg ut i mageregionen, sier fysioterapeut Mona Kampehaugen ved Trimmen fysikalske
institutt i Drammen.
– Tror du han kan bli kvitt ryggskaden?
– Jeg håper jo det for hans del. Men mange med ryggskade blir fort redde for å bevege seg fordi smertene er store. Bevegelse
er viktig for muskulaturen, sier Kampenhaugen.
Frifant Forsvaret. En egen undersøkelseskommisjon fra HV ble satt ned for å se på det som skjedde. Den konkluderte med at Forsvaret ikke kan
se noen direkte årsakssammenheng mellom hvordan kurset ble gjennomført og skaden som oppsto.
– Skaden ble meldt til Nav umiddelbart etter at personelloffiser på Heimevernets skolesenter fikk beskjed om skaden cirka
en uke etter at den inntraff. I denne saken førte skaden til at vi gikk gjennom våre varslingsrutiner, og at det nå blir gjennomført
en fysisk test av kursdeltakerne før kurset starter opp, forteller informasjonssjef i HV, Harald Rist Aamoth.
Landsrådet for HVs støttefond har i tillegg utbetalt støtte til Hedemark etter skaden.
– Når slike skader inntreffer, ønsker vi å gjøre tiltak for å forhindre at det skjer igjen, understreker Aamoth.
Hedemark mener derimot at HV kunne hjulpet ham i gang etter skaden på en bedre måte.
– Jeg måtte sjekke alt selv. Da jeg ringte Nav, viste det seg at Forsvaret ikke hadde sendt inn melding om skaden. At Statens
pensjonskasse (SPK) også skulle ha melding, fikk jeg vite underveis. Men om jeg får noen form for erstatning etter hendelsen,
det aner jeg foreløpig ikke. Jeg er rådvill og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Her kunne Forsvaret ha hjulpet til med bedre
informasjon og vært mer behjelpelig, sier Hedemark.
Høyt i fjor. Totalt har 1059 personer de siste 13 årene meldt fra til SPK om yrkesskader knyttet til jobben i Forsvaret. Ikke noen gang
tidligere har antallet meldinger vært så høyt som i fjor: 128 meldte saker til SPK. Skadene har ikke nødvendigvis oppstått
fra 1996 til og med 2008, men kan også være skader fra tidlig på 90-tallet.
Forsikringssinke. Advokat Jan Arhaug (40) har utsikt mot Oslo tinghus i Oslo. Der har han vært flere ganger med skadesaker hvor ansatte i Forsvaret
har vært nødt til å kreve sin rett. Oftest er det SPK som er motparten.
– Min erfaring er at Forsvaret ikke vet hvor vanskelig det er for deres ansatte å kreve sin forsikring. Ukentlig har jeg telefoner
fra ansatte i Forsvaret som ikke engang vet hvor de skal ringe når de har skadet seg. Enkel og bedre informasjon fra Forsvaret
bør være i deres egen interesse, mener Arhaug.
Advokaten har hatt mange forsvarssaker. Soldater med psykiske plager utgjør de fleste. Sakene er enkle å komme i gang med,
det kreves en legeattest og en invaliditetsgrad for å få tilgang til det som er kalt «engangserstatningen».
– De første 100 000 kronene er ganske greie å få ut, men etter de samlede forsikringsordningene kan en soldat med psykiske
og fysiske skader kreve mye mer. Problemet med sakene er at de oftest er gamle – fordi det har gått svært lang tid fra tjenesten
til plagene viser seg. Dermed blir det mye arbeid med dokumentasjon, sier Arhaug.
Treg motpart. Han sier de fleste som tar kontakt, er fortvilet fordi de opplever SPK som en vanskelig og treg motpart. Saksbehandlingen,
og tiden før den enkelte får svar, kan strekke seg til tre måneder.
– Med hånden på hjertet kan jeg si at SPK er det tregeste av forsikringsselskapene jeg arbeider med. Det kan ta mange måneder
fra du skriver et brev til du får svar. Men så fort stevningen til Oslo tingrett er på plass, da er SPK på banen nesten daglig,
sier Arhaug mens han ler og rister på hodet.
– Dette skaper flere prosesser og advokater i saker, noe SPK kunne unngått med raskere svar og oppfølging av sine forsikringstakere,
mener advokaten.
Forskjellige regler. Det er ikke sikkert en sak blir godkjent som yrkesskade hos SPK bare fordi Nav har registrert den som
det. Årsaken er at Nav arbeider etter folketrygdloven, der særbestemmelser for militært personell sier at alle skader som
oppstår i Forsvaret, er en yrkesskade. Når den forsvarsansatte så tar kontakt med SPK, er dekningen annerledes. Kravet kan
bli avvist fordi skaden behandles etter lov om yrkesskadeforsikring. Der er skadene, ifølge Arhaug, delt inn i tre kategorier:
1. Den typiske arbeidsulykken
2. Den typiske yrkessykdommen
3. Andre skader – en sekkepost
– Det er ingen særbestemmelser som gjelder her og som automatisk godkjenner en skade som yrkesskade. Dette er det lovgiver,
altså Stortinget, som har lagt opp til, sier Arhaug, og nevner eksempler på skader som ofte blir avvist:
– Ryggplager, forfrysningsskader og psykiske skader.
 |
|
DAGLIG: Nina Bjørnevik trener i kjelleren hjemme i Sandnes. Ryggen røk i Afghanistan.
|
Skadet ryggen. – Finn en dyktig advokat, og det fort!
Det er rådet fra 43 år gamle Nina Bjørnevik til soldater og andre som skader seg på jobb i Forsvaret. Hun ble skadet i ryggen
under tjenesten som vognfører i Afghanistan. Det var i 2003.
– Jeg løftet en tung kasse opp på en bil da en kraftig eksplosjon inntraff utenfor leiren, foreteller hun.
Bjørnevik skvatt, snudde seg og fikk en vridning. Dermed smalt det til i ryggen. Siden har hun vært syk. Seks år etter hendelsen
– rett før nyttår i år – ble hennes rettslige krav om at skaden var en yrkesskade, avgjort av Oslo tingrett. Det ble full
seier til Bjørnevik over SPK.
– I fire år var jeg fullstendig rådløs. Jeg løp fra den ene behandlingen til den andre, la ut penger til leger, fysioterapeut,
kiropraktor og til andre behandlinger. De ble dessuten en ensom kamp for å forsøke å få en eller annen form for erstatning.
I 2007 orket jeg ikke mer, sier Bjørnevik.
Advokat Jan Arhaug ble satt på saken – og snaut to år senere fikk saken sin foreløpige avgjørelse i retten. Bjørneviks skade
var å betrakte som en yrkesskade.
Vil ut igjen. Hjemme på Sandnes tar Bjørnevik ofte turen ned i kjelleren og treningsrommet. Det er hun nødt til for om mulig å bli frisk
igjen. I tillegg går hun til behandling hos både kiropraktor og kinesiolog.
Kjellerrommet er fylt med treningsapparater: tredemølle, benkpress, spinningsykkel, boksesekk og et multiapparat. Her tilbringer
hun mange timer i uka. Etter noen kilometer på tredemøllen, løfter hun vekter. Hun kjøpte et spesialapparat for trening av
ryggen, men det ble for tungt og vanskelig å bruke. Tung og vanskelig har også kampen mot SPK vært. Så tung at hun måtte trekke
dem for retten.
– De bagatelliserte skaden min. De så meg ikke en gang inn i øynene, sier Bjørnevik.
Hun mener forsvarsansatte som vurderer sak mot SPK, må belage seg på tøffe og vanskelige runder.
– De skulle jo være mitt forsikringsselskap under Afghanistan-oppholdet, men det føltes ikke slik i ettertid. Det ble min
kamp mot mitt forsikringsselskap, sier hun.
Nå gjenstår arbeidet med å kreve erstatningsbeløp for tapte inntekter, utlegg og framtidige inntekter, som beregnes etter
en uførhetsgrad påvist av ekspert. Bjørnevik selv ønsker ikke å bli ufør – selv om det kan bli resultatet.
– Jeg skulle så gjerne kommet ut i tjeneste igjen. Det var flott, sier 43-åringen, som også var vognfører i Bosnia i 1998
til 1999.
Særbestemmelser. I juridisk seksjon hos SPKs forsikringsavdeling jobber elleve personer – inklusiv avdelingsleder Rachel Husebø Chambenoit
(44). Alle er jurister, og samtlige jobber med saker som om mulig kan, eller ikke blir, godkjent som en yrkesskade. Folketrygdloven
har særbestemmelser for militært personell som definerer enkelte skader som yrkesskader, men de samme skadene defineres ikke
som yrkesskader etter yrkesskadeforsikringsloven.
– Det er en av årsakene til at yrkesskadene blir godkjent av Nav, men ikke av oss – og ja, jeg kan forstå at det virker forvirrende
for dem som rammes, sier Chambenoit.
Hun legger til at Nav kan avslå en yrkesskade fordi det eksempelvis ikke kan påvises årsakssammenheng.
– Hvorfor tar det så lang tid å avgjøre en yrkesskade?
– Det kan ta lang tid av rent fysiske og organiske grunner. Det dreier seg oftest om en kropp som fysisk må få stabiliseret
seg før vi kan avgjøre hvilken uførhet skaden gir. Dessuten kan skaden være dårlig dokumentert, det kan ta tid å innhente
opplysninger, det er ikke nødvendigvis gjennomført utredninger, og det er oftest helsekø, sier hun.
Chambenoit avviser dessuten at SPK ikke er til for forsikringstakerne. Alle skal ha svar innen 30 dager, påpeker hun. Men
for bare to år siden kunne behandlingstiden være på flere måneder.
– Hvis noen oppfatter det annerledes enn at vi er til for å veilede og hjelpe forsikringstakerne, da vil vi gjerne høre fra
dem med en gang. Vi skal komme til riktig avgjørelse i sakene. Alltid, understreker hun.
Kjepper i hjulene. Vi er tilbake på advokatens kontor. Han har kunnskap om innsiden av Forsvaret etter å ha vært vernepliktig jurist i Forsvarets
overkommando i 1993 til 1994 og har jobbet med erstatningssaker for Hæren. Arhaug har også erfaring fra forsikringsbransjen.
Han forteller at SPK ikke har gitt seg helt i Bjørneviks sak.
– Først nektet de for at det var en yrkesskade. Etter avgjørelsen i tingretten måtte de erkjenne at det faktisk er en yrkesskade,
men har nå begynt å stille spørsmål om det er andre momenter som gjør at hun har vondt i ryggen. Derfor ber de nå om en spesialisterklæring.
Hvorfor kan de ikke bare akseptere avgjørelsen i tingretten i stedet for å sette i gang en ny prosess? spør Arhaug.
Forsvaret og medsoldatene til de skadede har han ingenting å utsette på.
– De stiller opp for sin kollega. Det er bra, sier han, og legger til en opplysning mange i Forsvaret kanskje kjenner seg
igjen i:
– Folk i Forsvaret undertrykker skadene sine. De vil jo være så tøffe, sier han.
Langdryge saker. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har nå fire-fem yrkesskadesaker der de yter juridisk bistand til sine medlemmer. Sakene
stammer fra internasjonal tjeneste og fra uhell fra tjeneste i Norge.
– Felles for sakene er at de tar fryktelig lang tid, og det blir en ekstra påkjenning for dem som er berørt, forteller Ragnar
Dahl (53), forhandlingsleder i BFO.
– SPK har vært uklar i å definere hva som er en «plutselig oppstått ytre påvirkning» – som kreves for at en sak godkjennes
som yrkesskade etter loven, hevder Dahl.
Han peker samtidig på at det er mange rettskraftige dommer som definerer hva som er en yrkesskade og hva som ikke er det.
– Det å være i Forsvaret er en risikosport. Forsvaret utdanner personell under forskjellige miljøer og øver opp mot realistiske
situasjoner. Da blir den enkelte liggende høyt oppe på risikoskalaen, og faren for å bli skadet er stor i forhold til andre
yrker, sier Dahl.
Han forteller at mange har spørsmål om dette med kuldeskader – som ikke må forveksles med frostskader. Kuldeskader oppstår
mellom null og 20 plussgrader med mye vind og høy luftfuktighet.
– Der er det ikke gitt noen retningslinjer fra SPK om dette kan godkjennes som yrkessykdom eller skade. Du må selv bevise
at skaden har oppstått.
– Vet alle hva som gjelder av forsikringer?
– Vi har en hovedtariffavtale som gjelder her hjemme i Norge, og så finnes det særavtale for utenlandsoperasjoner. Når vi
sender folk ut i internasjonale operasjoner, gjennomgår vi særavtalen for dem som skal ut. Dekningen er 65 G. Blir du skadet
her hjemme, gjelder Hovedtariffavtalen i staten (2008–2010).
– Alle som skal ut, har en opplevelse av at de vil bli ivaretatt. De som kommer hjem med en skade, opplever derimot at det
finnes utrolig mange hindringer for å kunne få ut en erstatning i samsvar med lov- og avtaleverk. Hindringene er ikke skapt
av Forsvaret, men et vanskelig sivilt lovverk som gjør det komplisert. I mange av sakene går det år før avgjørelse foreligger,
forteller Dahl, og legger til at det er skadesakene i gråsonen som tar lengst tid.
– Hvis du blir skutt i Afghanistan – da får du rett til yrkesskadeerstatning. Men hvis du trener på en reell øvelse i samme
område og blir skadet, da er ikke det definert som en yrkesskade etter SPKs regler i yrkesskadeforsikringsloven. Men samme
skade er en yrkesskade etter trygdesystemet. Det virker rart for den det gjelder, sier Dahl.
Krav til ansatte. Alle som skader seg i Forsvaret skal fylle ut et standard meldingsskjema etter anvisning fra arbeidsgiver. Det finnes forskjellige
skjema for sivilt og militært ansatte. Og Forsvarets sanitet får kopier av alle skadeskjemaer som militært ansatte fyller
ut og sender til Nav. Inngangsbilletten for å melde skader til Nav er at skaden skal ha en viss alvorlighetsgrad. Du skal
enten ha fått medisinsk behandling eller hatt sykefravær én dag. Det er nedfelt i regelverket for folketrygden. Men arbeidsmiljøloven
setter også krav til den ansatte, som selv må melde fra om han eller hun blir syk eller skadet. Arbeidsgiver skal registrere
dette og behandle saken i arbeidsmiljøutvalget – for om mulig å sette i gang forebyggende tiltak.
– Ansatte i Forsvaret har kanskje vært for lite flinke til selv å følge med på om arbeidsgiver registrerer og behandler skader
etter arbeidsmiljøloven, sier oberstløytnant Lars Heine Toftegaard (54) og major Reino Ottesen (45) i personellavdelingen
i Forsvarsstaben arbeidsgiverseksjonen/ Helse, miljø og sikkerhet (HMS). De jobber for tiden med å få til et bedre registreringssystem
for skader i Forsvaret.
– Har dere inntrykk av at mange ikke vet hva de skal gjøre ved en skade?
– Vi har inntrykk av at ansatte er mer bevisst på å rapportere skader enn hva de var før – og at de vet hvor de skal henvende
seg.
– Følger dere med i saker der en ansatt går til sak
etter å ha pådratt seg en yrkesskade?
– Det er jo interessant å følge med. Vi vet at det militære regelverket har blitt justert etter alvorlige skadesaker i Forsvaret,
sier Toftegaard.
Godt samarbeid. Sosialrådgiver Gulla Agnalt (66) i Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) har det de karakteriserer som et godt forhold til
både Nav og SPK. Agnalt samarbeider med juristene der – for å hjelpe veteraner med deres saker og spørsmål. Tilnærmet hver
eneste dag ringer veteraner fra internasjonale operasjoner, enten det dreier seg om tjeneste, forsikringer eller andre ordninger.
– Det er ikke alltid veteranene får de svarene de ønsker seg, men det viser de forståelse for. Vi hjelper dem oftest med sine
saker opp mot både Nav og SPK, for det er ikke lett å gjøre en slik jobb alene. Dessuten har vi stor nytte av juristene i
Forsvarsdepartementets felles juridiske kontor, sier Agnalt.
– Vet veteranene som kontakter dere, hvor de skal henvende seg, for eksempel når de har saker som har med forsikring eller
yrkesskade å gjøre?
– Nei, det vet de som oftest ikke. Det er godt for mange at vi er her for å hjelpe dem på vei, sier sosionomen.
 |
|
GODT: Varmen i kroppen har gjort godt for ryggen. Og i fremoverbøyd stilling kan Nils Kristian Hedemark slappe av fra ryggsmertene
en kort stund.
|
Vil tilbake. I garderoben i Drammensbadet strever Nils Kristian Hedemark med å få på seg klærne. Han er ferdig med dagens treningsøkt
og har dusjet.
– Det jeg gleder meg mest til – hvis jeg noen gang blir frisk igjen – er å ta på meg joggeskoene, sette Ipod-pluggene i ørene
og sette i marsj. Jeg savner det ekstra mye nå som vårsola er ute og naturen våkner til liv.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
 |
|
VIKTIG ENDRING: For veteranene blir det nå enklere å få erstatning om man blir skadet i internasjonale operasjoner. Foto:
TORGEIR HAUGAARD/FMS
|
Enklere for veteraner
Rettighetene til veteraner fra internasjonale operasjoner styrkes. Det skal et forslag om endringer i forsvarspersonelloven sørge for.
– Dette vil bidra til å gi rettmessig anerkjennelse for den viktige jobben som norske kvinner og menn gjør og har gjort i
tjeneste for internasjonal fred og sikkerhet og skape den nødvendige forutsigbarheten og tryggheten for personellet, sier
forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Tar ansvar. Lovendringen vil blant annet gjøre det enklere å få erstatning for personell som blir skadet under tjeneste i internasjonale
operasjoner.
– Staten tar et klart ansvar for de kvinner og menn som skal ut i internasjonale operasjoner fremover. Samtidig rydder vi
opp i de gamle sakene. Dette har vært en viktig sak for oss helt siden denne regjeringen tok over, og nå synes jeg at vi har
fått på plass en ordning som sikrer veteranenes rettigheter på en god måte, sier forsvarsministeren.
Her er noen av detaljene i forslagene:
* Lovfesting av et objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner. Staten skal, ifølge forslaget,
uavhengig av skyld erstatte tap påført militært og sivilt personell i Forsvaret på grunn av skade eller sykdom som er oppstått
som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader.
* For psykiske belastningsskader som er pådratt fra 1978 og frem til den foreslåtte bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2010,
foreslås det innført en særskilt kompensasjonsordning. Den særskilte kompensasjonsordningen begrenses oppad til om lag 2,45
millioner kroner (35 G) og foreslås gradert etter skadelidtes varige uførhet.
* Forsvarsdepartementet foreslår å endre formålsbestemmelsen i forsvarspersonelloven for å tydeliggjøre Forsvarets ansvar
for veteraner før, under og etter endt tjeneste i internasjonale operasjoner.
* Det foreslås også å lovfeste rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret for personell som tjenestegjør
og som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i ett år etter endt tjeneste.
 |
|
HÅPER: Einar Wold håper på gode nyheter når resultatet fra røntgenndersøkelsen av hånden er klar. Foto: PAAL RAVNAAS
|
Veltet på øvelse
Vernepliktige Einar Wold (19) har akkurat fått undersøkt hånden sin i en CT-skanner på Sykehuset Innlandet på Gjøvik. 19-åringen
var uheldig under en snøskuterøvelse med troppen på Garnisonen i Porsanger (GP). Skuteren veltet ned en skråning nesten fri
for snø. Wold havnet under og beskyttet seg med hendene. Resultatet var at fingrene på venstre hånd ble skadet. De står nå
i en unormal stilling. Skaden ble meldt til Nav – det sørget ansvarlige på GP for. Men Wold visste ikke at skaden også bør
meldes til Statens pensjonskasse (SPK) – om han senere skal kunne kreve yrkesskadeerstatning.
– Nei, det visste jeg ikke. Men det skal jeg gjøre, sier 19-åringen.
Han har håp om at legene finner ut av skaden, og at fingrene kommer i rett posisjon igjen. Resultatet fra undersøkelsen vil
gi svar på hva som er gått galt med hånden. Scener har røket av og CT-skanningen vil gi svar på om det finnes brudd i hånden
eller ikke.
– Det verste har vært den lange ventetiden fra februar til jeg nå endelig har fått skannet hånden. Store deler av tjenesten
min er blitt ødelagt, og jeg frykter for mulighetene videre i Forsvaret hvis hånden ikke blir bra. Trolig må jeg gi meg når
jeg blir dimittert, og satse på studier, sier 19-åringen. Han ble tilbudt å bli dimittert, men takket nei i et håp om å bli
frisk igjen. Nå gjenstår to måneder av tjenesten. En søknad til internasjonale operasjoner er nå uaktuelt.
60 krav kan bli avgjort
60 erstatningskrav for psykiske lidelser etter tjeneste internasjonale operasjoner ligger til behandling i Forsvarsdepartementet,
det opplyser fellesjurdisk kontor.
– Dette er saker med psykiske lidelser som faller utenfor yrkesskadeforsikringsloven, opplyser avdelingsdirektør Severin Vikanes
(47) ved seksjonen for felles juridiske tjenester i Forsvarsdepartementet.
Siden 2001 har avdelingen fått inn 85 saker som omhandler psykiske senskader etter operasjoner i utlandet. Primært handler
det om Unifil-saker.
– I dag har vi 60 saker til behandling. 10 av sakene er avgjort med en samlet utbetaling på 29 millioner kroner, mens 15 saker
er avvist. En sak er forlikt i lagmannsretten, forteller Vikanes.
På spørsmål om regjeringens lovendringsforslag vil få følger for de 60 sakene, er svaret utvilsomt ja.
– Noen vil etter ordningen bli overkompensert, andre kan føle seg underkompensert. De fleste vil imidlertid få en såpass god
erstatning at vi tror de vil godta den, sier Vikanes.
Står på for veteraner
– Mye tyder på at det er blitt lettere for dem som sliter med å få hjelp og erstatning.
Det sier generalsekretæren i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), Vidar Falck. Han har ikke egne tall
på hvor mange som egentlig må føre bevis for skader og plager.
– Det er fortsatt grunn for oss til å stå på for å kreve et bedre system og enklere regler, selv om vi ser at det er en positiv
vilje til bedring.
Veteranforbundet er i hovedsak fornøyd med loven som bedre skal ivareta rettighetene til personellet i Forsvaret med hensyn
til skader og sykdom. Blant annet at Forsvaret får objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonal tjeneste.
– Det betyr at arbeidsgiver må dokumentere tilfellene som ikke innebærer krav på erstatning, sier Vidar Falck, som likevel
ikke er helt fornøyd.
– Den foreslåtte oppfølgingstiden på ett år er altfor kort. Vi har blant annet foreslått fem år etter utført tjeneste. Dessuten
må loven gis tilbakevirkende kraft for alle typer skader og sykdommer, og uten tidsbegrensning.
Han forklarer at dersom oppfølgingsplikten skal ha til hensikt å fange opp potensielle skader på et tidlig tidspunkt, og dermed
forebygge utviklingen av mer alvorlige tilstander, må plikten til å følge opp personellet ikke begrenses til dem som har et
erkjent behov for oppfølging.
Anders Grindaker i Veteranforbundet SIOPS (Skadde etter Internasjonale Operasjoner) sier flere som i dag har fått utbetalt
en yrkesskadeerstatning etter uførhet etter psykiske lidelser, blir forbauset når de oppdager hva de faktisk får utbetalt.
Fallet i inntekten blir uansett så katastrofalt at erstatningssummen ikke holder i det lange løp.
– Uansett hvor god Forsvaret, Statens pensjonskasse eller Nav hevder forsikringsdekningen er, er mitt råd at alle tegner sin
egen uføreforsikring. Ytelsene fra både SPK og Nav blir lave, advarer Grindaker.
Han mener dessuten at også de som loven skal ha tilbakevirkende kraft for, bør ha rett til det samme erstatningsbeløpet som
de loven fra 2010 skal gjelde for.
Yrkesskader
■ Meldte yrkesskader fra forsvarspersonell og politiet mottatt av Statens pensjonskasse i perioden 1996 til 2008.
År Forsvaret Politiet
1996 52 47
1997 58 95
1998 85 144
1999 55 144
2000 89 113
2001 75 124
2002 54 184
2003 66 183
2004 104 177
2005 95 179
2006 92 172
2007 106 186
2008 128 196
Totalt 1059 1944
KILDE: Statens pensjonskasse
Visste du?
■ Blir du skadet i Forsvaret, skal arbeidsgiver melde skaden til Nav som er de statsansattes forsikringsselskap.
Det er den enkelte som må melde fra til Statens pensjonskasse. Foreldelsesfristen (fra skadetidspunkt) er tre år etter at
man fikk vite om skaden.
■ Enhver varig skade som følge av sykdom under førstegangstjenesten, dekkes inn av vernepliktsforskriften som gir rett til engangserstatning. Dekningen er på inntil 7,5 G.
■ Enhver varig skade som følge av sykdom under førstegangstjenesten, dekkes inn av vernepliktsforskriften som gir rett til engangserstatning. Dekningen er på inntil 7,5 G.
Skriv ut
Tips en venn