Opprøret mot president Kurmanbek Bakijev i april er ikke ulikt det som skjedde i 2005. Da var det president Askar Akajev som ble
tvunget til å gi fra seg makten.
– Etterfølgeren, president Bakijev, lovet å få slutt på korrupsjon og å gjøre forholdene for befolkningen lettere, men fem
år senere har ikke det skjedd, og situasjonen for menneskerettighetene er blitt verre, forteller Ivar Dale, rådgiver i Den
norske Helsingforskomité.
Savner sovjettiden. Dale sier at det ble særlig ille de to siste årene med en regelrett jakt på opposisjonelle. Sikkerhetstjenesten får stadig
større innflytelse og gis stort spillerom. Politiske motstandere tiltales for kriminell virksomhet og må bruke tid og krefter
på å renvaske seg.
– Derfor bygget det seg opp mye frustrasjon i befolkningen, også fordi strømpriser og mobiltelefonpriser gikk kraftig opp.
På det området er kirgiserne følsomme. Arbeidsledigheten økte i kjølvannet av finanskrisen, sier Dale, og forklarer at folk
mest livnærer seg på å dyrke frukt og grønnsaker og på småhandel.
– Folk levde bedre under sovjettiden, og mange savner den epoken. Det er inntrykket man får fra folk man kommer i kontakt
med, forklarer Dale.
Familie– og vennestyrt. Landet har ambisjoner om å ha turisme som hovednæring og gjøre noe ut av vannkraften. Det siste har
Kina vist sin interesse for samt vei- og jernbaneutbygging.
Det går et skille i befolkningen mellom nord og sør. I nord lever de som mest var et nomadefolk og i hovedstaden Bisjkek har
de gjerne russisk slektskap. I sør er folk mer konservative og religiøse - sunnimuslimer, til en viss grad dominert av usbekere.
Ivar Dale, som selv har bodd i Kirgisistan, peker på den betydningen klaner og familier har i samfunnet.
– Derfor har en som kommer til makten et stort press på seg for å få familie og venner inn i posisjoner. Det skjedde for eksempel
i Akajevs tid. Han kom fra nord, og da var det representanter for den delen av befolkningen som fikk innflytelse.
Rådgiveren for Helsingforskomiteen forteller at det politiske spillet i landet er tøft og ofte med alt annet enn edle metoder.
De som skal henge med her, må være erfarne.
– Og det er de absolutt, de som har tatt over makten nå med Roza Ofunbajeva i spissen. Samtidig er de klar over folks skepsis
til dem som vil styre. Derfor er det grunn til en viss optimisme, men for tidlig å si hvordan det går, sier Dale, som ikke
ser at trusselen fra ytterliggående religiøse grupper i sør er stor.
– Jeg tror at redselen for terror er overdreven. Makthavere har nok brukt terrortrussel som et alibi for å ta opposisjonelle,
tror han
Demokrati nødvendig. Presidentmakten har hele tiden vært sterk, men det er ønske om å innføre vestlig parlamentarisme, forteller han.
Uroen og opprøret i Kirgisistan er ikke helt som i andre konfliktområder med frigjøringsbevegelser og sterke ideologiske motsetninger.
Befolkningen ønsker bare å ha et styresett som tar hensyn til befolkningen, og ikke lar seg påvirke av bestikkelser.
– Løsningen nå ligger i å få gjennomført et demokratisk valg, og at de som kommer i posisjon, lærer av tidligere feil. Videre
må det som har blitt en ond sirkel i rettssystemet, ta slutt. Det må ikke reises søksmål mot opposisjon bare fordi de uttrykker
misnøye og uenighet, påpeker Dale. Han ser også at det tungrodde byråkratiet fra sovjettiden må bort.
JAhN RØNNE jr@fofo.no
Kirgisistan
■ Folketall:5,4 millioner
■ Størrelse: 199 951 km²
■ Styringsform: Republikk
■ Partene
Avsatt president Kurmanbek Bakijev og hans familiemedlemmer, Det sosial-demokratiske parti - med Roza Ofunbajeva som fungerende
statsoverhode, Sosial-demokratene - med Almazbek Atambajev som leder -
samt generell opposisjon.
■ Bakgrunn og utvikling
1500-tallet: Islamisering i sør.
1800-tallet: Russere trenger seg på.
1862: Russerne inntar festningen Pisjpek, der hvor hovedstaden ligger i dag.
1916: Kirgisisk opprør i 1916 fordi tsaren ville skrive ut hjelpetropper.
1926: Kirgisistan ble autonom republikk i Russland.
1936: Ble sovjetrepublikk.
1990: Askar Akajev president.
1991: Selvstendighetserklæring.
1992: Medlem av KSSE, Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa, senere OSSE.
1993: Avtale med Russland om nærmere militært samarbeid.
2001: USA får ha militærbase utenfor Bisjkek pga Afghanistan
2005: Akajev rømte landet og trakk seg som president.
2010: Demonstrasjoner og opptøyer. Et hundretall ble angivelig drept, og Bakijev tvinges til å trekke seg som president.
Skriv ut
Tips en venn