Småkongelandet

– Det er ingen enkel vei frem til en løsning. Men det internasjonale engasjementet må fortsette, sier Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning.
Han kjenner Somalia godt.
– Håpet ligger i at det er blitt færre parter, og at det pågår forhandlinger mellom noen av dem, sier Hansen.

Opprørsbevegelser. – Når piratvirksomheten har fått utvikle seg, skyldes det at et par geografiske områder har opplevd en drastisk forverring. De lokale myndighetsinstitusjonene har forfalt, spesielt i området Puntland. Regionen gav økonomisk støtte til den vestlig støttet overgangsregjering (TFG), en støtte som den – økonomisk sett – ikke hadde råd til. Økte matvarepriser, budsjettproblemer, tap i krig og økt kriminalitet virker også inn, sier Hansen, som foretrekker å starte med 1969 da diktator Siad Barre kom til makten.
Han forsøkte å gjenerobre provinsen Ogaden fra Etiopia i 1977. Denne krigen tapte han.
– Dermed mistet diktatoren legitimitet, og enormt mange flyktet fra provinsen og inn i Somali­land. Økonomiske tap var store. Da den somaliske hæren lå nede, brukte Siad Barre udisiplinert ­
milits fra klanene som bodde i Etiopia. De erstattet disiplinerte soldater, forklarer nordmannen og, sier at problemene ledet til at det oppstod opprørsbevegelser på løpende bånd.  For å bekjempe alle opprørere, benyttet Siad Barre det somaliske klansystemet.
– Samtidig ble klanene splittet og det hersket borgerkrig. I 1990 var situasjonen så håpløs at Barres hærstyrke mistet motivasjonen. Med lave lønninger fant soldatene klanen viktigere. Avstraffelser fra Barre-regimet ga økt støtte til opprørsbevegelsene. I 1991 ble Barre drevet ut, men de indre stridighetene mellom klaner og sub-klaner fortsatte.

Flere parter. I kjølvannet av dette satte FN inn styrker i 1992 for å få til fred, men uten hell.
Fra 2002 forsøkte det internasjonale samfunnet å stable en overgangsregjering (TFG) på bena. Den bestod mest av krigsherrer. Disse var svake og upopulære. Derfor klarte Sharia-domstolene, som også var opptatt av å opprettholde lov og orden for lokalbefolkningen, å fjerne krigsherrene fra hovedstaden Mogadishu i 2006. Utbredelsen av gruppene skapte frykt i Etiopia og USA fordi det var antatt at en islamistfraksjon hadde forbindelser til Al Qaida. Etiopia fikk støtte for å angripe islamistene og samtidig gi overgangsregjeringen mulighet til kontroll. Men å opprette lov og orden ble ikke vellykket. I dag er situasjonen slik at overgangsregjeringen, noen opprørsgrupper og en Sharia-fraksjon «Shebab» står mot hverandre og kontrollerer ulike områder.
– Det som er positivt nå, er at det i det sentrale Somalia bare er fire parter. Regionen Somaliland har erklært seg uavhengig, mens Puntland fortsatt vil være en del av Somalia. Begge har til en viss grad kontroll over sine områder.
– Selv om den FN-støttete fredsprosessen mellom overgangsregjeringen og alliansen for ny frigjøring (ARS D) skulle føre frem, er det usikkert om Al Shebab vil føye seg. I beste fall vil Shebab miste støtte og kollapse, i verste fall kan det bli nye kamper, tror Stig Jarle Hansen.

JAhN RØNNE jr@fofo.no

Somalia

■ Folketall: 9 558 666
■ Størrelse: 637 657 km²
■ Styringsform: Republikk

■ Partene:
Transitional Federal Government (TFG), Alliance for Re-liberation of Somalia - Djibouti (ARS D), Al Shebab (betyr ungdom), Somali Salvation Front (SSDF), Somali National Movement (SNM), United Somali Congress (USC), Somali Patriotic Movement (SPM),

■ Bakgrunn og utvikling:
1875: Britisk koloni, men italiensk i sør (1889-1941)
1960: Frigjøring.
1969: Diktator Siad Barre
1977–78: Ogaden-krig med Etiopia.
1991: Siad Barre ble styrtet. Borgerkrig.
1991–92: Tørke- og sultkatastrofe.
1992–95: FN-styrker. Den første styrken, Unosom, var lite effektiv og ble trukket ut høsten 1992. Da overtok amerikanske soldater. En ny FN-styrke, Unosom II, ble etablert våren 1993. Den hadde mer enn 20 000 deltakere fra 35 land, også fra Norge.
2004: Midlertidig grunnlov, nasjonalforsamling, regjering og overgangspresident.
2006: Islamittisk kontroll i Mogadishu.
2008: Forverret sikkerhetssituasjon, kamper i hovedstaden. Piratvirksomhet utenfor kysten tiltok.
2009: Etiopiske styrker starter gradvis tilbaketrekning fra Somalia, for å slippe til Den afrikanske union (AU). Presidenten for overgangsregjeringen gikk av.