Soldatfallet

VENTING: Mats Dejgaard fra Nesodden var til sesjon på Langkaia i Oslo. I gangen utenfor kontorene til lege, sesjonsoffiser og sesjonsassistenter oppstår det lett kø. FOTO: ARNE FLAATEN.

I løpet av en time og et kvarter har hun gjort unna store deler av sesjonen. Monica Berg Aasrum fra Larvik setter seg ned i en av de rødrosa stolene i sesjonskorridoren i Oslo. Hun har hørt foredrag og sett informasjonsfilm, blitt veid og målt, fått sjekket syn, blodtrykk og hørsel. Hun har fortalt om hobbyer, språkferdigheter og skole, og svart på spørsmål om trening, skigåing og svømming. Larvik-jenta har også vært inne til legesjekk. Den tok fem minutter – på bakgrunn av et skjema hun fylte ut hjemme. Nå tar hun frem en bok – sesjonsoffiseren er opptatt. Deretter venter de skriftlige prøvene.

På gata. – Alt for grunt, sier landstillitsvalgt for de vernepliktige, Axel Sjøstedt, om den norske sesjonsdagen.
Sjøstedt mener Forsvaret finner ut for lite om ungdommene de kaller inn til tjeneste.
– Både sesjonen og mangel på kontakt i etterkant må ta skylden for at tusenvis av unge hvert år forsvinner etter å ha startet tjenesten, sier Sjøstedt.
Sjøstedt var til stede under Hærens innrykk på Sessvollmoen i januar.
– Det var et trist syn. Enkelte dager var frafallet 40 prosent. Forsvaret bør passe seg for å drive bruk- og kastmentalitet. Det holder ikke å kalle inn ungdom og så kvitte seg med de man ikke vil ha. Mange blir forsinket i studiene, noen må gå en stund på trygd.
Han tror de som går inn for å dimittere, kunne vært motivert for en tjeneste som passet dem bedre.

FORNØYDE: Henriette Hefjord fra Drammen (t.v.) og Monica Berg Aasrum fra Larvik mener sesjonen er god og håper de får en plass i Forsvaret. FOTO: ARNE FLAATEN.

Jentene kommer. Etter 50 minutter på venterommet blir Monica Berg Aasrum ropt opp av kaptein Jan Espen Bråten. Hun forteller at hun ønsker seg til Gardens musikkorps. Etter fem minutter er seansen over, og kapteinen åpner pengekassa. Aasrum får utbetalt 244 kroner for en billett tur-retur Larvik, minus egenandelen på ti kroner.
– Den er bestemt av Stortinget, og vi blir ikke kvitt den, forteller Bråten og ønsker Aasrum lykke til i Garden.
Hun er en av de siste i 88-kullet som møter til sesjon. I slutten av februar startet Forsvaret sesjonering av 89-kullet – og for første gang er samtlige jenter invitert. Axel Sjøstedt i Vernepliktsrådet kaller det Forsvarets store svenneprøve.
– Vi er redd Forsvaret ikke lykkes blant jentene fordi det tjenesten kan tilby ikke kommer godt nok frem, mener han.
Sjøstedt frykter at Forsvaret sløser bort et privilegium.
– For en bedrift ville det vært en drømmesituasjonen å kunne treffe så mange unge mennesker. Forsvaret møter dem med mye venting og lite dialog.
Han mener sesjonen har blitt nedprioritert til en støttefunksjon, og ikke er endret i takt med resten av Forsvaret.
– Forsvaret skyter seg selv i foten hvis de gjør dette for å spare. Det skaper større utgifter å kaste bort ressurser på folk som ikke blir brukt. Dårlige fysiske ferdigheter er en vanlig årsak til at folk sendes hjem – de bør testes allerede under sesjonen. Det holder ikke å måle, veie og spørre om hvor god form ungdommen er i.

LITE NYTT: En av få nyheter i sesjonen de siste 25 årene er informasjonsfilmen om Forsvaret. FOTO: ARNE FLAATEN.

Lite nytt. Major Terje Granheim, prosessleder i klassifisering i Vernepliktsverket, forteller at kun mindre justeringer er gjort med sesjonen de siste 25 årene.
– Det er stort sett den samme informasjonen som har blitt registrert tilbake til andre verdenskrig. Den skriftlige prøven har vært den samme siden 1960 – kun språkbruken er endret, påpeker han.
Den største endringen er, ifølge majoren, at informasjon om Forsvaret er bedre og mer tilgjengelig. Tidligere målte Forsvaret kondisjon på sesjon, men Granheim savner ikke testene.
– Det ville krevd langt dyrere lokaler med dusj. Jeg tror ikke det er den beste måten å bruke ressurser på. Ifølge forsvarsgrenene stemmer vår vurdering av fysikk bra, sier han.
Granheim er enig i at sesjonen kunne vært grundigere, og ser den som en vesentlig årsak til frafallet. Han peker også på andre årsaker.
– Tiden etter sesjonen er en utfordring. I dag har vi ikke tilgang på register som viser utdanning. Vi vet heller ikke om straffesaker under etterforskning. Bedre oversikt krever tilgang til registre vi ikke rår over, sier han.
Også Sjøstedt trekker frem flere forklaringer på frafallet. Han mener enkelte avdelinger burde tatt bedre vare på personellet.
– De ulike avdelingenes frafallsprosent varierer mye. Hærens 2. bataljon i Troms har for eksempel et markant lavere frafall enn Garden.
Både Sjøstedt og Granheim trekker frem mer dialog i tiden mellom sesjon og innrykk som en mulig løsning. Vernepliktsverket jobber blant annet med å kunne ta i bruk portalen norge.no.

Utvalgt. Hæren driver allerede nettsiden utvalgt.no. Der svarer befal på spørsmål og ungdommene kan bli kjent med andre som skal ha tjeneste i samme avdeling.
Major Yngve Wingstad i Hærens styrker ser effekten av å bruke Internett som kanal.
– Flere avdelinger er aktive. Det gir opplyste og motiverte vernepliktige, sier han.
Majoren hadde ansvaret for Hærens innrykk på Sessvollmoen i januar.
– Det var som om å holde utvidet sesjon. Totalt dimitterte vi 28 prosent av de fremmøtte i løpet av de åtte dagene innrykket varte. Ved så høye tall er det naturlig å stille spørsmål om sesjonsordningen vi har i dag er god nok.
Også Wingstad etterlyser dialog.
– Enkelte har utdanning som gjør at de passer i ingeniørbataljonen – det kunne motivert dem for tjeneste. I stedet blir de kalt inn som infanterist, forteller han, men vil ikke legge skylden på Vernepliktsverket.
– De gjør en god jobb. Jeg tror løsningen er et generelt bedre samarbeid i Forsvaret.

STYRKEPRØVE: I Sverige blir både muskelstyrke og kondisjon målt under sesjonen. Markus Hammarroth løfter med forhåpning om å bli kvalifisert til jegertesten. Sykepleier Elisabeth Wennergren registrerer resultatet. FOTO: KAI NYGAARD.

Sverige. I Västra Frölunda i Gøteborg gjør utskrivningspliktige Markus Hammarroth seg klar til å løfte sin egen kroppsvekt. Dette er en av postene under svenskenes åtte timer lange sesjon. Sykepleier Elisabeth Wennergren forklarer hvordan han skal løfte riktig.
– Ta i skikkelig. Bra! Det holder til å bli jeger, sier sykepleieren i det han løfter stangen til ansiktshøyde.
Hammarroth er ikke helt fornøyd. Han gikk for toppkarakteren ni, men fikk en syver. Han spiller ishockey og trener mye.
– Jeg har først og fremst lyst til å fortsette med spillingen, men vil bli jeger dersom jeg skal gjøre plikten, sier han.
Resultatet går direkte inn i en database, sammen med alle de andre testresultatene. Ved dagens slutt får han en oversikt som viser hvilke konkrete stillinger han er kvalifisert til – med dato og en stillingsbeskrivelse. Han søker tre stillinger. Maksimum fire måneder senere får han vite hvilken stilling han blir tildelt. I Norge blir flertallet av de vernepliktige først plassert etter at tjenesten er i gang.

Lavere avgang. Mens det norske forsvaret kalte inn 275 prosent flere unge enn det var behov for i januar, nøyde det svenske forsvaret seg med å kalle inn syv prosent ekstra. Årsaken til det høye tallet i Norge var hovedsakelig mangelfull oversikt over ungdom under utdanning. I løpet av den første uken etter innrykket sluttet 33 prosent av de som møtte. I Sverige sluttet kun én prosent.
– En viktig årsak til våre lave tall er gode tester under sesjonen. Avgangen blir mindre når man får rett kvinne og mann på rett plass, forteller Clas-Gøran Johansson – avdelingsleder for prosessledelse og kvalitetssikring i Pliktverket.
Det svenske forsvaret har hatt psykolog og kondisjonstest under sesjonen siden 1969.
Ifølge Johansson er det høyere avgang blant de som har dårlig fysikk,  derfor er kondisjonstesten viktig. I perioden mellom sesjon og innrykk legger svenskene vekt på å holde kontakt, for eksempel gjennom nyhetsbrev. En del avdelinger arrangerer informasjonshelger. Noen deler ut støvlene før innrykket, slik at de kan gås inn.
– De unge blir mentalt forberedt på tjenesten. De blir kjent med hverandre og møter befalet, forteller Johansson.
Frem til 2006 hadde Pliktverket inntil 47 000 til sesjon. Nå er de nede i 25 000. Olle Ejner leder et prosjekt som velger ut kandidater via Internett.
– Vi kaller kun inn de som har forutsetning for å utføre tjenesten. Vi slipper å bruke tid på de som åpenbart ikke er kvalifisert, som for eksempel de med astma, sier han.
Pliktverket har siden 1995 vært en sivil organisasjon og tar oppdrag også fra andre – som politihøyskoler, tollvesen og brannvesen. Sverige har få sesjonssteder: tre faste og tre provisoriske. En ulempe er lengre reise for de utskrivningspliktige. Noen kjører buss 60 mil og har to overnattinger. Flere deler sesjonen over to dager. Markus Hammarroth er en av dem.
– Jeg bor ikke så langt unna, så det er greit. Jeg synes det er bra at sesjonen gjøres grundig slik at de finner ut mest mulig, sier han.

Jeger. Jonas Pettersson har kvalifisert seg til å ta jegertesten - den sjekker balanse og kneledd. Også han har sesjon over to dager. Han synes det hadde vært bedre å ta alt på en dag, og skulle gjerne ventet mindre.
– Men jeg synes testene er gode, selv om de kunne vært mer spesifikke. Dersom noen ønsker å bli skyttersoldat, bør de testes i skyting, mener han.
– Ventetiden kunne vært mindre, men det er ikke noe mål å kutte den helt. Ungdommene skal ha tid til å oppsøke informasjon, forteller Per Hedered – stedfortredende sjef i Gøteborg.
Forbedringer blir diskutert.
– Vi ser for eksempel behov for tilleggstester for folk som skal på fartøy, jobbe i høyden eller bli røykdykkere, forteller avdelingsleder Gøran Alexanderson.
Ifølge avdelingsleder Kristina Nilsson jobbes det med å finne flere metoder for å identifisere de som dropper ut tidlig.
– Det er også et ønske at legene skal ha mer kunnskap om forsvaret, sier hun.

HJERTESJEKK: Philip Johansson får sjekket hjertefunksjonen i en EKG-måling av sykepleier Hans Kilander.

Legestudenter. Alexanderson forteller at legestudenter ble brukt frem til 1980-tallet, men nivået på studentene var for lavt. I Norge er studenter med midlertidig lisens fortsatt å se i sesjonskorridorene. Major Terje Granheim i Vernepliktsverket skulle gjerne hatt flere erfarne leger. Han ønsker seg også psykologer, men sier det ville økt kostnadene dramatisk. Han tror ikke et svensk system i Norge nødvendigvis ville gitt lavere frafall.
– Hovedtyngden av svenskenes militære aktivitet er i sør, der de fleste bor. Det gir kortere reiseavstand. Den norske hærens lokalisering i nord er en utfordring fordi avstander betyr mye. I tillegg har Sjøforsvaret mye av seilingstiden i Nord-Norge. Virkeligheten kommer nærmere under innrykket – den er det vanskelig å gjøre noe med under sesjonen, sier han.
Ifølge fungerende sjef ved Vernepliktsverket, Per-Ivar Norman, er det i dag få muligheter til å avdekke reaksjoner som kommer under innrykket.
– Vi jobber med å skolere legene slik at de skal kunne forutse eventuelle problemer, sier han.
Kursing av sesjonsoffiserene i intervjuteknikk og presentasjonsteknikk står også på dagsorden. Granheim håper i løpet av et par år på en bedre oversikt over hvem som studerer. Lederen for Vernepliktsverket i Bergen, major Finn Fossmark, forteller at ungdommen blir oppfordret til å orientere seg om Forsvarets tilbud gjennom skolebesøk, Internett og brosjyrer.
– På den måten kan hver enkelt få mest mulig ut av sesjonsdagen og påvirke sin egen tjeneste. Dessverre stiller fortsatt mange helt uforberedt, sier han.

Spent. Fremtidens sesjon diskuteres i Forsvarsstudie 07. Johansson og Ejner fra Pliktverket har vært i Oslo for å fortelle om svenskenes internettløsning. F kjenner også til at det er bestilt en utredning om fysisk testing i forbindelse med sesjon. Ingen i Forsvarsstudie 07 ønsker å kommentere saken. Vernepliktsrådet deltar i utredningen - Axel Sjøstedt synes det ser lovende ut.
– Men det er lenge til 2009 og neste langtidsperiode. Man kan ikke slå seg til ro med at alt skal skje i fremtiden, legger han til.
Henriette Hefjord fra Drammen og Monica Berg Aasrum fra Larvik har avsluttet sin sesjonsdag. Begge er enda mer interessert i Forsvaret nå enn tidligere, og er dermed blant de 52 prosentene som har fått et mer positivt innrykk av Forsvaret etter sesjonen. Over 80 prosent er fornøyd med mengden informasjon.
– Det er mye å velge i. Jeg synes informasjonen har vært veldig god, og føler jeg vet mer om hva jeg går til, sier Hefjord.
Hennes eneste innvending er ventingen. Aasrum er enig, selv om hun synes det hadde vært greit å ta flere tester når hun først var i Oslo. Hefjord ønsker å være med på befalsopptak til sommeren. Aasrum satser på førstegangstjeneste. Til våren får hun svaret.
– Det er lenge nok å vente. Jeg er spent på om jeg kommer inn.

I OSLO/GØTEBORG:
KAI NYGAARD kn@fofo.no

Sesjon i Sverige
Dette skjer:
n Testing av muskelkraft og kondisjon ved løfteøvelser og ergometersykkel.
n Testing av puls og EKG avdekker hjertefeil og feil i impulssystemet. Også syn, hørsel, fargesyn, høyde og vekt sjekkes.
n Samtale med sykepleier, lege og psykolog.
n Databasert test for logikk, romsans, språk og teknisk innsikt.
n Tre ønsker om konkret stilling blir registrert og diskutert. 80 prosent får oppfylt et av ønskene.
n Eventuell styrketest for jegersøknad.
n Varer cirka åtte timer.
n Enkelte fordeler tiden over to dager.

Budsjett: Pliktverket ble tildelt 250 millioner svenske kroner i 2006. I tillegg selges tjenester til andre enheter for 50 millioner.

Antall på sesjon: 25 000 årlig fra 2007 (45 000 i 2006).

Sesjon i Norge
Dette skjer:
n Registrering av fakta som utdanning og kontaktinformasjon.
n Testing av syn, fargesyn, høyde, vekt, hørsel og blodtrykk.
n Legesamtale på bakgrunn av skjema, og lytting på lunge og hjerte.
n Registrering av ønske om tjenestekategori og innkallingstidspunkt.
n Skriftlige prøver skal gi indikasjon på evnenivå og egnethet for internasjonal tjeneste og lederutdanning.
n Varer cirka fire timer.

Budsjett: Vernepliktsverket fikk 130 millioner kroner for 2007. Pengene går til mer enn sesjon.
Antall på sesjon: 25 000 årlig.

Sesjon
n 1628: De første sesjonene blir trolig holdt.
n 1666: En lov sier at dersom det er flere unge i legden enn behovet for soldater, er prosedyren å kaste terning om hvem som skal inn.
n 1671: Alle unge blir beordret til å møte på sesjon.
n 1894: Verneplikt innført også i Nord-Norge.
n 1977: Åpnes for verneplikt for kvinner.
n 2006: Alle kvinner i det aktuelle årskullet inviteres til å delta på
frivillig sesjon.

Kilder: Finn Fossmark/Vernepliktsverket,
Terje Holm/Forsvarsmuseet,
boken «Norsk Forsvarshistorie»

Høyt frafall:
n I 2006 reiste 33 prosent av de norske soldatene hjem før førstegangstjenesten var slutt - målt fra første oppmøtedag.
n Tilsvarende tall for Sverige var 12,5 prosent.
n Det norske forsvaret bruker normalt et frafallstall på cirka 20 prosent, men da er de som reiser hjem i løpet av de første fem dagene ikke med i statistikken.
n Det norske og det svenske forsvaret har cirka like mange til førstegangstjeneste i året, men svenskene har atskillig større ungdomskull å rekruttere fra.