Soldatkampen

 

STEMMEFISKE: Ungdomspolitikerne fra sju partier kjempet om soldatenes gunst da drøyt 100 fremmøtte overvar paneldebatten i Huseby leir.

– Det skulle rett og slett bare mangle at vi ikke brukte stemmeretten. Det er en rett og plikt, og hvis du ikke stemmer kan du ikke komme å klage senere, sier Nicolai Hobæk Jacobsen.
Gardeaspiranten har sett seg lei på den nåværende regjeringen og utrykte det tydelig da ungdomspolitikere fra stortingspartiene gjestet Huseby leir. Jacobsen er ikke i tvil om hvilket parti han skal stemme på ved valget om knappe to uker.
– Den viktigste saken for meg dette året er innvandring og integrering, sier 21-åringen som har vært medlem av Frp i to år.
I likhet med drøyt 100 andre soldater fra Gardeleiren fikk han mulighet til å stille spørsmål til vordrende toppolitikere under paneldebatten.
I tillegg til de sedvanlige temaene om skattepolitikk og utdanning var norsk forsvarspolitikk – blant annet det norske Afghanistan-bidraget – også på agendaen.

SPURTE: Nicolai Hobæk Jacobsen var en av de som grep mikrofonen da det ble åpnet for spørsmål.

Bruk stemmen. Valgkampen har inntatt militærleire rundt om landet, og ungdomspolitikere har de siste ukene i august kappet om de vernepliktiges gunst. I tillegg til gardeleiren på Huseby har det blitt arrangert paneldebatt i Bardu­foss, Haakonsvern, Madla og Seter­moen. Vernepliktsrådet ønsker at flest mulig skal bruke stemmeretten.
– Demokratiet er det viktigste vi forsvarer, og da er det av stor betydning at vi bruker stemmeretten. Vi kan forvente at vi skal bli hørt hvis vi er sofavelgere, sier landstillitvalgt i Vernepliktsrådet, Styrk Norstrand.
Ifølge Norstrand er målet å gi alle soldater i førstegangstjenesten muligheten til å stemme.
– Vi har hatt et tett samarbeid med kommunene slik at soldatene kan avgi stemmer på leire hvor det er langt til andre stemmelokaler.

Én av to. Ungdommer ligger langt under landsgjennomsnittet i valgoppslutning. Ifølge tall fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) var oppslutningen blant førstegangsvelgere ved forrige stortingsvalg i 2005, 55 prosent. Det er drøyt 20 prosent under den samlede valgdeltakelsen. Statsviter og forsker ved ISF, Jo Saglie, mener det er to forklaringer som peker seg ut for at så få ungdommer bruker stemmeretten.
– Førstegangsvelgere er ikke etablert med familie og bosted i samme grad som eldre velgere, og da vekker ikke nødvendigvis like mange av valgkampsakene interesse. Yngre velgere har heller ikke den samme oppfatningen av at det å stemme er en borgerplikt som tidligere generasjoner, sier Saglie.
Han mener det er for tidlig å spå om oppslutningen blant førstegangsvelgerne vil øke ved valget og hvordan det vil slå ut for partiene.
– De fleste av de politiske partiene ser på ungdommer som en interessant velgergruppe. Historisk har likevel de yngste velgerne trukket mot ytterpunktene i politikken, og i mindre grad vært lojale mot ett parti.

– Bli engasjert. Alexander Etsy Jensen håper debatten på Huseby leir får ringvirkninger for soldatene i førstegangstjenesten.  
– Min målsetting er at folk skal få opp øynene for betydningen av demokratiet og få soldatene her til å engasjere seg. Hvis vi i tillegg får folk til å begynne med politikk, er det en bonus, sier tidligere hovedstillitsvalgt ved Gardeleiren som var med å organisere debatten ved Huseby.
Landtillitsvalgt i Vernepliktsrådet, Styrk Nordstrand, er overbevist om flere førstegangsvelgere vil stemme etter debattene med ungdomspolitikerne.
– Politikk er ikke bare grått og kjedelig, og når vi får politikerne hit, tror vi rett og slett at vi gir soldatene litt god underholdning, sier Nordstrand.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

URFOLK: Rådgiver Liss-Ellen Ramstad er spent på hvem som blir sittende i de 39 stolene i Sametinget de neste fire årene. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Også sametingsvalg
13 700 personer kan avgi stemme både ved stortingsvalget og sametingsvalget. Det er 1200 flere enn for fire år siden. Same­tinget fyller 20 år i høst, og kongen er til stede under åpningen 13. oktober i Karasjok. Sametinget har sju valgkretser som til sammen dekker hele landet, og i hver krets er det fra fem til elleve lister.
I dag har Arbeiderpartiet presidenten, Egil Olli, men de sitter i ­mindretall under Norske samers riksforbund (NSR). Disse to er de eneste som stiller lister i alle kretser.
Sametingets 39 representanter har avgjørende myndighet i noen spørsmål, som samisk kulturminnevern. I alle saker som berører det samiske folk skal Sametinget konsulteres. Det er 115 ansatte ved det norske Sametinget, de fleste i hovedadministrasjonen i Karasjok. Fem heltidspolitikere utgjør sametingsrådet, en slags ­urfolksregjering. Sammen med Kautokeino og Tana er Karasjok de største samekommunene i Norge.
– Ved siste sametingsvalg gikk det ti dager før valgresultatet var klart. Nå skal vi prøve å få valgresultatet klart samtidig med ­stortingsvalget. Overgangen fra 13 til 7 valgkretser gir litt ekstra spenning, forklarer valgkoordinator Liss-Ellen Ramstad.
Forsvaret er sjelden tema i den samiske valgkampen, men arealkonflikter oppstår lett når skytefelt eller andre naturinngrep møter reinbeiter i Sápmi, landområdet som strekker seg over fire stater fra Røros til Kolahalvøya. (tl)

 

F har stilt syv ungdomspartier fem spørsmål om Forsvaret. Her kan du lese deres svar.

1. Hvilke tre forsvarssaker er viktigst for ditt parti? Hvilken sak betyr mest for deg  – og hvorfor?

2. 1. oktober tar Harald Sunde over som ny forsvarssjef. Hva blir hans største utfordring?

3. Mener ditt parti at den vedtatte langtidsplanen, der Forsvaret tildeles drøye 32 milliarder kroner det neste året, er tilstrekkelig?

4. Hvor mye tror du forsvarsspørsmål betyr for valg av parti?

5. Er det internasjonale engasjementet til Forsvaret slik ditt parti ønsker at det skal være? Hva bør eventuelt endres?

 

Henrik Asheim (26),
leder i Unge Høyre

1. At det ikke er samsvar mellom ressurser og oppgaver.  At soldatene har skikkelig ­materiell og ressurser i utenlandsoperasjonene. Innholdet i verneplikten. Den viktigste blir å få politikerne til å se en sammenheng mellom ressurser og oppgaver.

2. Han må få fram budskapet om at det må bevilges mer penger og skape forståelse hos politikerne for dette. Jeg håper han lykkes.

3. Det er ikke nok, men jeg skal være forsiktig med å tallfeste hva som er nok. Dette henger sammen med hva som skal være Forsvarets oppgaver.

4. Jeg er redd for at det ikke betyr nok, men det ligger i ­bevisstheten til folk – med de viktige nordområdene og ­utenlandsoperasjonene. Forsvarssaker er nok viktigere i noen lokalmiljøer. Forsvaret burde vært tema i et folke­møte på tv.

5. Jeg tror at det ville vært bra om vi i større grad fokuserte på Afghanistan i stedet for å gape over for mye. Personellet har en voldsom belastning. Skal vi hjelpe til i Afghanistan, må restriksjonene mot å sende soldatene sør i landet fjernes.

 

Ove A. Vanebo (26), ­
formann Fremskritts­partiets Ungdom
 
1. Vi vil heve budsjettet slik at man får større handlingsrom, ha en stor styrking av Hæren og sikre ressurser til de operative avdelingene. Personlig betyr det mest at vi finner gode rekrutteringsmåter for å sikre et fortsatt levedyktig forsvar.

2. Han må foreta en ny vurdering av Forsvarets rolle og ressurssituasjon. De siste årene har de militærfaglige sidene ved Forsvaret blitt neglisjert fordi man har tilpasset seg de politiske kravene.

3. Nei, det er ikke nok. Forsvaret ivaretar en av samfunnets viktigste oppgaver. Mannskapet bør derfor ha bedre utstyr og nok ressurser. Frp har derfor foreslått å bevilge årlig to milliarder mer enn dagens regjering til Forsvaret.

4. Jeg tror dessverre at andre spørsmål overdøver de utfordringene Forsvaret står overfor. Men for dem som er opptatt av sikkerhetspolitikk, vil jeg tro at blant annet Frp får mange velgere fra denne gruppen.

5.  Vi gjør mye bra på det internasjonale plan. Men Norge bør bli flinkere til å prioritere. Vi ønsker en større konsentrasjon om Afghanistan for å sørge for en forsvarlig situasjon der.

 

Martin Henriksen (30),
leder i Arbeidernes Ungdoms­fylking

1. Viktigheten av at vi beholder verneplikten som selve bærebjelken for Forsvarets forankring i folket. Styrket ­tilstedeværelse i Nord-områdene. Arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifisert personell i Forsvaret.

2. Sundes største utfordring vil bli å beholde et forsvar med en sterk forankring i ­folket. For å få til det må han blant annet sørge for at det er balanse i Forsvarets drift.

3. Ja, i langtidsplanen legges det opp til en styrking av forsvarsbudsjettet. Innenfor det må det selvsagt prioriteres.

4. Jeg tror Forsvaret er viktig for folk i Norge. Særlig i «forsvarskommuner» vil forsvarsspørsmål bety mye når folk skal avgi sin stemme.
 
5.  Internasjonale operasjoner er et viktig arbeid som må ­gjøres av soldater og sivile med den best mulige utdanningen. Jeg mener det er ­viktig at de internasjonale operasjonene vi deltar i har
en klar forankring i folkeretten og FN-mandat.

 

Kjell Ingolf Ropstad (24), ­
leder av Kristelig Folkepartis Ungdom

1. Vi må ha et sterkt nok forsvar til å håndtere krise og krig – med evne til krisehåndtering i norske områder og deltakelse ute etter klare, folkerettslige mandater. Og vi må ha allianse­tilhørighet. Ved siden av ­forsvarets internasjonale ­engasjement er jeg særlig ­opptatt av at forsvarets evne til krisehåndtering i norske ­farvann er tilstrekkelig, og da tenker jeg ikke minst på nordområdene.
 
2. Utfordringen blir å lede gjennomføringen av langtidsplanen innenfor de ressursene som gis, med strenge prioriteringer og effektiv utnyttelse.

3. Ut fra oppgavene er beløpet i snaueste laget og ikke helt i samsvar med ambisjonene. Beløpet er mindre enn optimalt.

4. Mange KrF-velgere er opptatt av militært forsvar, og jeg tror det er viktig for dem at partiet satser på dette. Ettersom de fleste partiene står på den samme forsvarsplattformen, tror jeg likevel ikke temaet vil ha betydning nå.

5. I utgangspunktet er vi ganske fornøyde med innsatsen, men vi gaper kanskje over mye. Vår innsats i Afghanistan og Chad er viktig. Fremover er vi opptatt av å få et sterkere FN, slik at vi kan gjøre bedre arbeid innenfor fredsbevaring.

 

Anne Solsvik (28),
leder i Unge Venstre

1. Vi ønsker at Norge fortsatt skal delta i internasjonale operasjoner, og særlig fortsette i Afghanistan. Unge Venstre ­ønsker å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet gjennom EU. Vi vil også avskaffe verneplikten og erstatte den med en profesjonalisert hær.

2. Den norske tilstedeværelsen i Afghanistan vil bli en av de største utfordringene forsvarssjefen står overfor. Moderniseringen av Forsvaret vil også føre med seg en del utfordringer.

3. Nei, det er ikke nok. Selv om vi ikke har vedtatt en presis sum, mener vi at forsvarsbudsjettet ikke gir tilstrekkelig handlingsrom i forhold Forsvarets målsettinger. Rundt to milliarder kroner mer bør det legges opp til.

4. Det er ikke det som betyr mest for folk i valg av parti, og det vil ikke være utslagsgivende når folk går for å stemme. Men mange vil nok fortsatt være opptatt av forsvarsspørsmål – særlig de som jobber i Forsvaret eller har familie som gjør det.

5. Når vi først har forpliktet oss til å bidra med norske styrker til Afghanistan, er det vår holdning at vi ikke kan skifte fokus til det afrikanske kontinent over natta. Samtidig ønsker vi å forholde oss til det FN mener med tanke på deltagelse i andre internasjonale operasjoner. 

 

Christina Ramsøy (22),
leder av Senter­ungdommen

1. Folkeforsvaret skal bevares, Heimevernet styrkes og verneplikten kjønnsnøytraliseres. Vi vil styrke det nordiske forsvarssamarbeidet som et tilskudd til Nato. Folkeforsvaret den viktigste saken fordi det har gitt grunnlaget for det forsvaret vi har i dag.
 
2. Det vil være utfordringen ved å føre Forsvaret gjennom omorganiseringen og få en større operativ evne. Det vil innbære at det må være samsvar mellom ambisjoner og bevilgninger, pluss at det plir prioritert riktig.

3. Vi har kommet et stykke lenger enn den forrige regjeringen, men det er fortsatt et gap mellom målsettingene vi har og bevilgningene som blir gitt. Det betyr at vi må justere ambisjonsnivået til Forsvaret, alternativt gi mer penger.

4. Spørsmålet om Nato og ­andre hovedlinjer i Forsvaret betyr mye, og det er stort sett enighet om den sikkerhets­politikken Norge fører. På grunn av dette  vil ikke forsvarsspørsmål være utslags­givende i valgkampen.

5. Vi burde ha flere operasjoner i FN-regi og færre sammen med EU. Samarbeidet med Nato og norsk tilstedeværelse
i Afghanistan bør fortsette. Videre vil vi kjempe for et ­tettere nordisk samarbeid og nordområdene.

 

Mali Steiro Tronsmoen (25),
leder for Sosialistisk Ungdom

1. Vi ønsker et sterkt folkelig forankret defensivt forsvar der både kvinner og menn skal ­avtjene verneplikten. Vi vil styrke det nordiske forsvarssamarbeidet fordi nordområdene blir stadig viktigere. Det viktigste er at vi at Norge avslutter engasjementet i Afghanistan.

2. Å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet er kanskje den største utfordringen. Vi håper det blir mer fokus på det hjemlige Forsvaret enn operasjoner i utlandet. Et forsvarssamarbeid kan erstatte Nato.

3. Vi har ikke noe standpunkt om hvor mye penger Forsvaret trenger. Likevel må Forsvaret ha en forutsigbarhet, og det bør være en sammenheng mellom målsettingene Forsvaret setter og de bevilgningene de blir tildelt.

4. Jeg tror de aller fleste har et forhold til Forsvaret og at alle er opptatt av norsk sikkerhet. Forsvarsspørsmål ligger nok i bunnen og betyr noe for de aller fleste. Men det vil ikke være det viktigste spørsmålet i valgkampen.

5. Vi mener at norske styrker ikke skal delta i Nato-­operasjoner, og de bør heller ikke spesialisere seg på internasjonale operasjoner. Fokuset må være på det hjemlige forsvaret av Norge. Internasjonale operasjoner må uansett være innenfor folkeretten.