Sommerens våteste eventyr

I VANNET: Stine Sørensen og Pauline Boda tømmer den veltede kajakken for vann. Foto: KAI NYGAARD.

En etter en tipper de rundt. Ingen slipper unna det kalde vårvannet. Syv havkajakker skar nylig elegant og stille gjennom vannets overflate. Nå ligger flere av dem opp ned – og padlerne kaver i vannet. Stine Sørensen, som vanligvis har bena godt plantet på dekket til KNM Tordenskiold, henger i fronten på kajakken til Pauline Boda som et anker, mens Pauline tømmer det veltede fartøyet for vann. Til slutt blir Stine hjulpet om bord, mens ramsalt hav skvulper mot skroget.
– Bra, sier instruktør Geir Føleide, som en time tidligere viste hvordan kameratredning skal foregå, med rød tusj og strektegninger. En av huskereglene er at hempen som spruttrekket kan nappes av med alltid ligger åpent. Slik kan det kjapt rykkes av i tilfelle velt – og padleren unngår å bli sittende fast. Stine kom seg kjapt ut.

Litt skummelt. Kameratredning er noe av det viktigste instruktøren lærer fra seg i løpet av det tre timer lange kurset som kvalifiserer til våttkortet – kvalitetssikret med logoen til Norges padleforbund. Teknikken er enkel å lære, og sikrer at to som er på tur alltid vil kunne hjelpe hverandre – så lenge bølgene ikke er for store.
– Jeg har aldri padlet kajakk før. Det var litt skummelt i starten, men jeg følte meg tryggere etter å ha veltet og forsøkt redningsteknikken, forteller Stine.

Ikke over nesetippen. Siden den første kajakken ble kjøpt inn til marinebasen i 2004, har idrettsoffiserene ved Haakonsvern hatt over hundre kursdeltakere årlig.
– Det er utrolig populært – en trend man også ser sivilt. Kajakk er en fin rekreasjonsform som kombinerer aktivitet og naturopplevelse. Å se naturen fra vannoverflaten er fantastisk, sier basens padleekspert, Camilla Ianke – før hun setter seg på asfalten med en padleåre for å gi tips. Åren er litt tykkere på siden som skal ligge i venstre hånd - som skal holde fast grep. Padleåren skal gli i høyrehånden. Ianke løfter åren slik at den ligger oppå hodet. Hun finner perfekt avstand mellom hendene når under- og overarmen holder en vinkel på nitti grader.
– Bruk hele overkroppen når du padler. La den svinge som en tenkt akse gjennom ryggraden. Kjenn at du bruker magen. Overdriv gjerne i starten for å lære teknikken, bruk nesten strake hender og fest blikket på årebladet som tar i vannet.
Neste regel for nybegynnere er at hånden som er høyest, aldri skal over nesetippen - såkalt lav åreføring.
– Høy åreføring gir større fart, men øker sjansen for velt, sier hun.

Tåler mer. Til tross for et ustabilt rykte: I en havkajakk sitter du stødig. Den tåler en god del sjø, og setene er komfortable. Skjærgårds- og innlandskajakker er lettere å bære og padle med, mens elvekajakker er kortere og gir flere muligheter for lek og moro. Kajakker i plast tåler hardere behandling, mens glassfiberkajakker glir lettere i vannet, veier mindre, og er lettere å lappe når det først er blitt hull.
– Selv har jeg en i plast. Det er fint å slippe å være altfor forsiktig når den tas opp og ned av vannet, sier Camilla.
Hun forteller at mellom 10 000 og 12 000 kroner gir en god, ny kajakk, spruttrekk, åre og vest.

Kaldt vann. Ved Store Bogøy utenfor Haakonsvern forsøker Per Christoffer Otterstad eskimorulle. Han dupper under, men blir liggende opp ned og kaver med åren under vann i flere lange sekunder – til instruktør Geir Føleide hjelper ham rundt.
– Ingen dramatikk, bare djevelsk kaldt, sier Otterstad med et glis etterpå.
Med vått hår starter padlerne turen tilbake til marinebasen på den knallblå overflaten – langs randen av grønne furutrær. Himmelen er blå, sola skinner. Otterstad tror det blir kajakk på hytta i år.
– Jeg dimitteres om noen uker – da blir det mye tid ved vannet. Det er vannet som skaper sommerfølelsen.

KAI NYGAARD kn@fofo.no


Slik velger du kajakk:
– Bestem hva du skal bruke den til: Korte eller lange turer, med eller uten bagasje?
– En veldig stabil kajakk vil være tyngre å padle. En lett kajakk mangler kanskje vanntette skott og sikkerhetsutstyr som dekksliner og et solid rorsystem. I en liten cockpit (sittebrønn) løsner ikke spruttrekket så lett, og eskimorullen blir enklere.
– En stor cockpit er lettere å klyve opp i fra vannet, og du har bedre plass til mat og klær.
– En nøkkelhullformet cockpit skal kombinere det beste fra begge løsningene.
– Utvalget innen havkajakker er størst i glassfiber. Polyetylen («bøtteplast») er tung, men tåler mer juling. og er billig.
– Sjekk at rorsystemet virker solid og kan justeres fra cockpiten – hvis du ikke foretrekker senkekjøl.
– Vanntette skott hindrer vann i sittebrønnen. Det finnes havkajakker med inntil tre vanntette skott.
– Dekkliner kan brukes til å feste en reserveåre eller vanntett pakksekk. Strikk på siden kan brukes til å tre armen i dersom du havner i sjøen og trenger frie hender til nødrakett eller mobiltelefon.
– Signalfarger er mer synlig i tilfelle redningsaksjon.
Kilde: Norges padleforbund