Spørrerunden

SPØRsmål og svar: Oberstløytnant Torgeir Berg (t.v.) og Kristian Størseth fra Forsvarsdepartementet leder kampflysyndikatet. På lerretet er en presentasjon av hva fremtidens luftstruktur bør inneholde. Spørsmålet er hvor den bør være.

– Velger vi Bodø – hva betyr det?
– Hva blir annerledes hvis vi velger Ørland? Eller Evenes?
– Hvilke vedlikeholdsbehov får vi?
– Hvem trenger kontorplass? Hvor mange må ha bolig? Og hva med velferdstilbud?
– Er det likegyldig hvor DA-20-flyene opererer fra? Det er vel av operativ betydning hvor Orion-flyene har base?
– Vi kan da ikke beholde alt det materiellet vi har i dag?

Forsvarets fremtid. Spørsmålene hagler. Og det er ikke en klisjé. For rundt bordet på Klækken hotell utenfor Hønefoss sitter et titall fagfolk fra Luftforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsdeparte­mentet og arbeidstakerorganisasjonene og stiller spørsmål. Noen har svar. Noen er bare retoriske. Noen må man finne svar på. Det er del to av arbeidsgruppen Syntese. I flere måneder har medlemmene av arbeidsgruppa samlet inn datagrunnlag for alternative innretninger, strukturer og ambisjonsnivåer. Nå skal de samle utredningene. Det er nettopp det en syntese betyr: å sammenfatte til en helhet. For Forsvarets del skal den helheten være forsvarssjefens fagmilitære råd som legges frem i november, og som skal danne grunnlaget for neste års langtidsplan.
Hvor er sjø? Så langt er arbeidet delt i tre: Luftforsvaret og konsekvensene av nye kampfly, tilpasninger i land­forsvaret og Forsvarets helhetlige ­innretting. Hvert tema har sin egen arbeidsgruppe. Oberst Bjarne Nermo, som leder arbeidet med det fagmili­tære rådet, forklarer:
– Nye kampfly vil gjøre at fremtidens basestruktur må bli mindre, det er det ingen tvil om, men hvordan vil Luftforsvaret se ut? Når vi ser på landforsvaret, så er det et spørsmål om bredde. Det er ingenting som tyder på at vi kommer til å foreslå å slå sammen Hæren og Heimevernet, men hvor store må de være for å få tilstrekkelig økonomi til også å trene og øve? Hvor mange yrkestilsatte, avdelingsbefal eller spesialistbefal skal de ha? Og hvordan blir reservestrukturen? Bør den være mindre? I tillegg ser vi på helheten. Vår ambisjon er å legge frem en samlet anbefaling for en relevant, robust og tidsmessig forsvarsstruktur som også er økonomisk bærekraftig.
– Hvor er Sjøforsvaret?
– Sjøforsvaret er ikke et av hovedtemaene i denne omgang. Sjøforsvaret har allerede en moderne struktur. Nå trenger de først og fremst ro og stabilitet slik at de kan få på plass kapasitetene de skal ha.
– Er det likevel problematisk at Sjøforsvaret ikke er en sentral del av arbeidet med det fagmilitære rådet?
– Det er en dualitet i det. Oppmerksomhet kan smerte, men det kan også mangel på oppmerksomhet, innrømmer Nermo.

Få unntak. Tre ganger frem til november skal de drøyt 40 medlemmene av Syntese – Nermo kaller det Forsvarets faglige spisskompetanse
– møtes. Fagmilitære vurderinger er viktige, mener han.
– Vår erfaring er at det er få endringer i Forsvaret som ikke er tuftet på råd fra forsvarssjefen. De aller fleste er basert på fagmilitære anbefalinger, sier han.
Noen forutsetninger og betingelser ligger i bunn, forklarer Nermo. Ambisjonene i stortingsproposisjon 48 legges for eksempel til grunn. Det fagmilitære rådet vil også foreslå styrkingstiltak utover ambisjonsnivået. Det betyr blant annet å vise hva slags forsvar man kan få – dersom man åpner lommeboka.

Store konsekvenser. – Forsvaret har vært i endring i mange år, nå må vi ta grep som kan vare over tid. Vi må bygge struktur etter ambisjonsnivå og trenger ro, sier Jens Jahren, nestleder i Befalets Fellesorganisasjon.
For første gang er arbeidstakerorganisasjonene representert i Syntese.
– Vi har vært i referansegrupper tidligere. Men dette er første gang vi slipper til i arbeidsgruppene, sier Jahren.
Han mener det er mye de kan bidra med.
– Vi har et bredt kontaktnett og får mange innspill gjennom våre kanaler. Vi setter stor pris på å bli involvert, men én ting er hva vi gjør nå. En annen er hvordan Forsvaret håndterer endringer i fremtiden. Endringer i Luftforsvaret vil for eksempel få store konsekvenser for mange ansatte. Derfor er vi vel så opptatt av den prosessen som starter så snart beslutningene er tatt, sier Jahren.

Slutt på store planer. Bjarne Nermo er klar over at det arbeidsgruppene diskuterer – og som foreslås i det fagmilitære rådet – vil oppleves som dramatisk for mange.
– Å flytte baser og endre strukturer får konsekvenser, også for fellesavdelinger som Flo og INI. Én av grunnene til at vi valgte tre hovedtemaer denne gangen, er at det skal bli slutt på de store planleggingsprosessene som hele tiden snur opp ned på Forsvaret, forklarer Nermo.
For den forrige langtidsplanen het «2009-2012 og veien videre». Det var derfor ingen automatikk i at det skulle komme en ny langtidsplan med det første. Når den likevel kommer, er det fordi det er nødvendig som følge av nye kampfly. I tillegg er beslutningene ment å ha lang levetid. De første kampflyene vil nemlig tidligst være på plass i 2016.
Økonomi. Vi går tilbake til spørsmålene om kampflybase. Oberstløytnant Torgeir Berg i Forsvarsdepartementet sier at de snart må legge frem et konkret forslag. Blir det Bodø? Eller Ørland? Og hva med Evenes? Eller kanskje Ørland og fremskutt base i nord?
– Først må vi se på hva struk­turen vil koste hvis vi velger Ørland som hovedbase, sier han. – Så må vi gjøre det samme i Bodø. Og på Evenes.
En annen spør:
– Skal vi gå for den løsningen som er mest økonomisk, men operativt tilfredsstillende? Eller skal vi velge den operativt beste?

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Forsvarssjef Harald Sunde:

«Jeg må ta hensyn til hva som er operativt best for alle deler av Forsvaret»

Nye kampfly og landmakt blir to av hoved­temaene i forsvarssjefens fagmilitære råd. Men hvor er Sjøforsvaret?
– Gjennom det fagmilitære rådet ønsker jeg å rette hovedfokus mot Luftforsvaret og innfasingen av nye kampfly. Her ligger det store muligheter som må utnyttes. Innføringen av F-35 må ikke bare oppfattes som en erstatning av gamle F-16. Det er en helt ny kapasitet som tilfører Forsvaret en rekke nye operative muligheter og må derfor få konsekvenser for den øvrige strukturen, basene, utdanningen og logistikken. På landsiden tar vi grep som tydeliggjør rollene til Hæren og Heimevernet og skaper en økonomisk bærekraftig struktur som skal kunne løse prioriterte oppgaver. Dette har vi allerede oppnådd for Sjøforsvaret, som har modernisert store deler av sin flåte.  
Når alle plattformer er på plass, vil Sjøforsvaret om kort tid og med små justeringer oppnå full operativ kapasitet. Vi må imidlertid vurdere en erstatning av våre undervannsbåter når de om få år når sin tekniske levealder. Det vil den kontinuerlige planprosessen se nærmere på. Det er nettopp for å lede et grenvist forsvar i balanse inn i fremtiden at det fagmilitære rådet nå vektlegger land- og luftforsvaret.

– Erfaring tilsier at flere av de fagmilitære rådene ikke blir fulgt opp politisk. Påvirker det deg i ditt arbeid med dette rådet?
– Min instruks forplikter meg til å gi fagmilitære råd når jeg mener dette er nødvendig eller når dette etterspørres. Rådene formes av alle de forutsetninger jeg mener er relevant å ta hensyn til, og så er det opp til våre folkevalgte å forvalte disse rådene til det beste for landet.

– Organisasjonene ber om ro – og grep som kan vare over tid. Men for mange av dem som blir berørt de neste årene, vil endringene fremstå som betydelige. I hvilken grad vil organisasjonene likevel bli hørt?
– Den videre tilpasningen av land- og luftforsvaret vil medføre endringer, men jeg ønsker å involvere alle ansatte og organisasjonene slik at vi kan fremme de beste løsningene for alle. Luftforsvaret har i stor grad omstilt sin virksomhet og leverer i dag i høyeste grad til det nye innsatsforsvaret. Nye reduksjoner i basestrukturen skal muliggjøre innfasing og drift av de nye kampflyene. Jeg besøker i disse dager alle baser og stasjoner i Luftforsvaret for å lytte til ansatte, tillitsvalgte og ledelse. Det er nyttig og gir god ballast for de valg vi nå må gjøre. Parallelt har jeg opprettet en referansegruppe med de sentrale arbeidstakerorganisasjonene hvor vi diskuterer problemstillingene på overordnet nivå. De samme gruppene deltar også i utredningsarbeidet.

– På Syntese på Hønefoss ble det spurt: Bør man prioritere den løsningen som er best økonomisk og operativt tilfredsstillende eller bør man bare se på den løsningen som er best operativt? Hva synes du?
– Jeg må ta hensyn til hva som er operativt best for alle deler av Forsvaret. Valget av kampflybase er viktig, men likevel bare ett element å ta hensyn til for Forsvarets mange kapasiteter. Dersom jeg ved hvert valg bare velger det som er operativ best, kan mine råd bli irrelevante med hensyn til de økonomiske rammer Stortinget til slutt setter for Forsvaret. Derfor må min anbefaling hvile på hva som helhetlig er mest hensiktsmessig. Det viktigste er derfor at vi får en kampflybase som i tilstrekkelig grad setter Forsvaret i stand til å løse sine oppdrag, og ikke hva som isolert sett vil være den beste operative løsningen. En lokaliseringsløsning for kampfly må muliggjøre oppdragsløsning samtidig som den er økonomisk forsvarlig. Det må med andre ord være en fornuftig balanse mellom nytte og kostnader.