Forsvarsforum
Språkbruk skaper orden - og kaos
Berit von der Lippe, Førsteamanuensis i språk og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.
Tips en venn10.3.2004 "Nye palestinske terrorhandlinger - fem drepte, titalls skadet, deriblant tre barn." "Selvmordsbomber - fem drepte, 13 alvorlig skadet." "Enda en martyr - flere israelere drept." Tre versjoner av en og samme hendelse. Bare den siste ville man ikke kunnet finne som overskrift i norske eller andre vestlige massemedier. Det handler uansett om hvordan vi mennesker konstruerer virkeligheten - via språkbruk. Det er med språket vi kategoriserer og systematiserer vår oppfatning av både handlinger, mennesker og sågar hele nasjoner. Hvilke ord som velges, får store konsekvenser - for enkeltindivider så vel som for krig og fred-problematikk generelt. Med språket prøver vi på mange måter å skape en viss orden over en mer eller mindre kaotisk virkelighet. Det vil ofte komme an på øynene som ser og hvem som har makt til å nå fram med sin versjon. Hvem man kaller for eksempel terrorist, er ikke bare et definisjonsspørsmål eller en språklig konstruksjon, men det kan være det. Det som skjedde 11.9 2001, var terrorhandlinger. Til og med Osama bin Laden brukte denne benevnelsen, riktignok «vellykkete terrorhandlinger»!Men hva med «feilbombing», når for eksempel bryllupsgjester i Afghanistan drepes fordi USAs eller vestlige bombeflyvere angivelig tar feil og tror de blir skutt mot? (I Afghanistan salutterer man under denne type feiring.) Opplever de som rammes av dette det annerledes enn de som rammes av terrorhandlinger? Dessuten: Hvor mange ganger er «feilbombinger» bare «feilbombinger» - og ikke drap? Ulike styresett - diktatoriske eller demokratiske
- vil kunne ha elementer av begge deler. Som med terror, terrorister og terrorisme, er det visse kriterier og kjennetegn ved styresett som er avgjørende for hva de kalles. Men like lite som vi mennesker har helt «rene hender», er det heller ikke snakk om helt «hvite/rene» demokratier - noen er mer demokratiske enn andre, mens enkelte overhodet ikke har slike kjennetegn. Hvor går grensene? Hva skal et styresett kalles? Da George W. Bush lanserte uttrykket (metaforen) «ondskapens akse», kan dette i alle fall i noen grad ses på som en måte å skape en viss - mental og/eller strategisk? - orden i en kaotisk verden. Men i enkelte tilfeller kan språklige kategorisering skape nettopp det motsatte av orden, altså
kaos - i den virkelige verden. I mine refleksjoner om språkbruk og krig vil jeg i månedene som kommer, rette søkelys mot språkets og språkbrukens forunderlige og til tider nesten magiske karakter. Neste gang skal jeg ta for meg uttrykk som fredsoppbyggende, fredsbevarende og stabiliseringsstyrker.
