Forsvarsforum

Språkkommentar

Våpenmarkedets retorikk

Tips en venn1.12.2004 Hvor mye kan man privatisere før kontrollen over Forsvaret blir redusert eller forsvinner? Dette er ett av flere spørsmål mange i og utenfor Forsvarets egne rekker i disse tider er opptatt av. I tilknytning til dette aktuelle spørsmålet vil jeg denne gangen løfte fram en tilsynelatende ikke-retorisk formidling av våpensalg fordi temaet ikles markedsretorikkens gevanter – en språkbruk vi nå ser ese ut på de fleste samfunnsrelaterte områder og derfor knapt reagerer på.

Et gløtt inn eller ned i språkbruk koplet til temaet våpensalg kan belyse aspekter ved dette. «NFT
(Norsk Forsvarsteknologi, min anm.) med rettet emisjon». Dette var den nokså intetsigende overskriften for noen år siden i Dagens Næringsliv (DN). I artikkelen står følgende å lese: «Jørgensen (adm. direktør, min anm.) har identifisert potensialet i flere land, og Penguin-kjøpet fra US-Navy er en meget god referanse i markedet. Det er prosjektmuligheter i Tyrkia, og vi ønsker å fortsette bearbeidingen for Penguin til dette landet.» Dernest får vi vite om strålende erfaringer med Penguin-produktene fra Golfkrigen.

De tilsynelatende nøytrale begrepene «har identifisert potensial for våpensalg», «god referanse» eller «prosjektmuligheter» med mer, blir uangripelige: Å ha gode referanser, samt prosjektmuligheter ulike steder i verden, er vel først og fremst tegn på å være vellykket. Og å identifisere vekstpotensialer anses av mange som et «must». Teksten i DN kunne derimot sett annerledes ut. Det kunne ha stått: «Takket være krigene som USA fører, samt angrep som den tyrkiske militære makteliten fører mot kurderne, har norsk våpenindustri nå sjanser for store gevinster.»

Språkbruken i Dagens Næringsliv er minst like retorisk som min egen ikke-anvendbare retoriske utlegning av denne teksten. Min versjon ville blitt oppfattet som umoralsk og grotesk. Når fabrikksjef Vegard Sande intervjues om egen våpenproduksjon og avslutter med «Dette er jo noe svineri, egentlig» (Forsvarsforum nr. 9), er han muligens inne på noen av de aspekter min egenproduserte variant av teksten i DN.

Eufemismene, de «vakre» språkbildene, vi finner i massemedier og i politisk eller økonomisk retorikk, likner atskillig på den retorikk vi finner i eksplisitt markedsføring – også i det fredselskende landet Norge. Det handler uansett om eufemismer, vakre språkbilder, brukt såvel i krig som i ufred. Så naturlig framstår nå markedets retorikk at stadig flere tar den for gitt og nærmest naturlig.

Naturlig er den ikke. Den er menneskeskapt, på samme måte som privatisering av våpenindustrien er det. Det er blant annet dette forståelse av retorikk handler om.

Berit von der Lippe
Førsteamanuensis i språk og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI