Forsvarsforum
Stål i blikk og armer
Flyktet til Sverige på sykkel i 1940, kanon-sjef under annen verdenskrig, deltatt i tre tysklandsbrigader, tildelt St. Olavs
Orden. Nylig rundet Rasmus Breidablik nitti år.
NAVN: Oberstløynant (p) Rasmus Breidablik
BOSTED: Stange
SISTE STILLING I FORSVARET: Økonomisjef i Distriktskommando Østlandet
– Det vet jeg ikke, svarer Rasmus raskt, før han smiler – han er jo bare 89 år ennå.
– Så hvordan tror du det blir å bli nitti?
– Det er en fin alder, jeg må være fornøyd med det, synes den pensjonerte infanteristen. Han har mange minner å se tilbake på etter et langt og begivenhetsrikt liv i Forsvaret.
Europa rundt
Da krigen kom til Norge, var stryningen i ferd med å avslutte befalsskolen i Bergen. Det ble starten på flere strabasiøse år: Ved kapitulasjonen flyktet han til Sverige på sykkel, før han kom seg over til Skottland i den ene av de to såkalte Kvarstad-båtene som nådde sine mål. Etter et treningsopphold ved marinens skyteskole, gikk ferden
til Svalbard. Her ble Breidablik sjef for en 40 millimeters Bofors-kanon, som hadde som oppgave å holde tyske båter på avstand. Da dette oppholdet tok slutt, ønsket han seg til Norge og ble derfor sendt til Finnmark. Der ble han værende til 1946. Men det var slett ikke slutt med det: Etter krigen var Breidablik også med i tre tysklandsbrigader, og siden ble han værende i Forsvaret resten av sin yrkesaktive karriere.
– Ikke redd
For innsatsen har han mottatt en rekke utmerkelser, deriblant St. Olavs Orden med eikegren og The British Empire Medal. Hva husker han så best fra alle disse årene? Han tenker seg om, sier han synes spørsmålet er vanskelig.
– Jeg tror det må være tida da jeg skjøt med kanon på Svalbard, svarer han til slutt. Så får han spørsmålet han noe
seinere synes er dumt. Dessuten er det et spørsmål han har fått svært mange ganger før:
– Var du ofte redd?
– Jeg hadde ikke tid til å være redd. Da hadde jeg jo ikke fått tatt hånd om arbeidsoppgavene mine, bemerker han, men innrømmer at det selvfølgelig var situasjoner som opplevdes som skremmende.
Stor feiring
En av disse episodene var da kanonladeren Kristoffer Nore ble truffet av et skudd fra et tysk fly. Kula gikk inn ved øret, videre ned i brystet og ut av ryggen.
– Han lå like ved siden av meg, kanskje like langt unna som du sitter nå, sier Rasmus fra sofaen en drøy meter unna.
Kameraten overlevde på grunn av god legehjelp. Selv har Breidablik overlevd de fleste av sine jevnaldrende, og det til tross for å ha vært i krigen, som han sier det.
– Flere ganger var det bare flaks, sier han i dag. Overgangen til 90-årene tror han går greit.
– Det blir vel som ved alle andre fødselsdager, trodde han før feiringa. Det ble det derimot ikke: Kameratene i Tysklandsbrigadens veteranforening i Hedmark og Oppland stilte mannsterkt med kake og gaver.
TRYM OUST SONSTAD
SER TILBAKE. Fra godstolen hjemme i Stange kan nittiåringen Rasmus Breidablik se tilbake på et særdeles langt og rikt liv.
FØR. Rasmus Breidablik som aktiv oberstløytnant. FOTO: FOTOHUSET HAMAR
