Starter på nytt

26.3.10

Minst fem kandidater er aktuelle som nytt redningshelikopter. Blir det amerikansk? Eller kanskje europeisk? Og når kommer det?

 

Eurocopter EC 225, fløy første gang 2000. 11,2 tonn, rekkevidde: 471 nautiske mil, 148 knop. Foto: eurocopter
Eurocopter EC 225, fløy første gang 2000. 11,2 tonn, rekkevidde: 471 nautiske mil, 148 knop. Foto: eurocopter

– Jeg regner med at noen Sea King-maskiner vil oppleve 50-årsjubileet i 2022, sier Svein Tore Pettersen, sjef for 330 skvadronen.
Han forteller at noen av helikoptrene har nå gått 14 000 timer. Men de har nylig vært til en skikkelig overhaling på Kjeller, og den skal gjentas hvert sjuende år.
– Fordelen med Sea King er at vi vet hvor de sprekker – det er ikke så mange overraskelser lenger. Og selv om de er gamle, er de ikke farlige å fly. Men det er viktig å få en avklaring så raskt som mulig på ny helikoptertype. Det er en ulempe for oss å ikke ha en tidsplan, sier oberstløytnant Pettersen.
 

Sikorsky S-92, fløy første gang 1998. 12 tonn, rekkevidde: 539 nautiske mil, 151 knop. Foto: christian sager
Sikorsky S-92, fløy første gang 1998. 12 tonn, rekkevidde: 539 nautiske mil, 151 knop. Foto: christian sager

Fem fabrikanter. Det er Justisdepartementet som har ansvaret for redningshelikopterprosjektet. Med Fostervollutvalgets innstilling i 1997 startet norske myndigheter vurderingen av nytt redningshelikopter. Stortinget vedtok i 2002 å fase ut Sea King-en i 2008. I 2003 la Helikopterfaglig forum fram sin innstilling, som førte til mange diskusjoner om rekkevidde, løftekapasitet og ståhøyde i kabinen. I 2005 kom et kravdokument, hvor det også var tatt høyde for NH-90-opsjonen. Så ble det stille. I 2008 ble interesserte leverandører invitert til å melde sin interesse. Da kom følgende alternativer på banen: NH-90, Sikorsky S-92, Eurocopter EC 225 (Super Puma), Agusta Westland 101 og amerikanske V-22 Osprey, som har tilt-rotor og nærmest er både fly og helikopter. I tillegg har russerne sagt de kanskje kommer med et tilbud, og Boeing har antydet det samme.
– Vi har etterspurt informasjon i markedet. Og om vi ikke har nullet ut det som skjedde i Helikopterfaglig forum for sju år siden, så stiller vi nå med blanke ark, men med historikken i bagasjen, sier prosjektleder for redningshelikopteranskaffelsen – Kjell Jacob Johannessen i Justisdepartementet.
Han ønsker ikke å gi noen tidsplan for arbeidet i prosjektet ut over at de gamle maskinene skal være skiftet ut innen 2020.

Agusta Westland 101, fløy første gang 1987. 15,6 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 150 knop. Foto: augusta westland
Agusta Westland 101, fløy første gang 1987. 15,6 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 150 knop. Foto: augusta westland

Forsvaret er med. Når Norge nå kommer til en anskaffelsesfase, vil nok flere fabrikanter enn de fem nevnte melde seg. Den foreløpige interessen etter markedsundersøkelsen i 2008 – med omkring 400 besvarte spørsmål – vil danne grunnlag for utarbeiding av kravspesifikasjoner.
– Hva tror du blir de viktigste endringene fra dagens Sea King-maskiner?
– Vi kan vel dra frem fire områder: allværsegenskaper med avising, høyere hastighet, større rekkevidde og bedre søke- og redningsutstyr. Informasjon som er innhentet antyder også større lastekapasitet, sier Johannessen, som var med i Helikopterfaglig forum.
Luftforsvaret skal fortsatt operere redningshelikoptrene, og Forsvaret har avgitt personell med relevant kompetanse til prosjektet.

NH-90, fløy første gang 1995. 10,6 tonn, rekkevidde: 530 nautiske mil, 162 knop. Foto: nh industries
NH-90, fløy første gang 1995. 10,6 tonn, rekkevidde: 530 nautiske mil, 162 knop. Foto: nh industries

Minst 25 om bord. Helikoptertypene som foreløpig er «påmeldt» veier fra elleve tonn og oppover, det betyr at de fleste er litt større enn dagens Sea King. Alle fem kan ta minst 25 pasienter og har topphastigheter på rundt 150 knop og oppover.
– Valg av helikoptertype er selvfølgelig noe som opptar oss på skvadronen, men det er vel bare de yngste pilotene som vil oppleve å fly det nye helikopteret. Og jeg tror jeg kan si at alternativet med tilt-rotor er urealistisk for oss. Det er heller ikke noe som heter hyllevare i denne bransjen, for det er så mye som kan legges inn av krav, og alle fabrikkene har ikke en redningsvariant (SAR). Det mest spesielle med en SAR-maskin er at den primært ikke er bygd for å frakte folk fra A til B, men for å finne folk. Den må være robust, tåle dårlig vær, ha gode muligheter til å stå i ro for å plukke opp folk og kunne gjøre akuttmedisinsk behandling om bord, sier skvadronsjef Pettersen, som har vært i bransjen siden 1988.
Det største minuset med dagens redningshelikopter at den flyr litt sakte, mangler avisning på rotoren og har dårlig løfteevne i høyden. Det er tross alt teknikk fra 50-tallet.

V-22 Osprey, fløy første gang 1989. 23,5 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 250 knop. Foto: Us air force
V-22 Osprey, fløy første gang 1989. 23,5 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 250 knop. Foto: Us air force

Blir Island med? Norge har i dag tolv redningshelikoptre fordelt på seks steder, og hvert «crew» er på seks personer. Alt dette vil være gjenstand for vurdering. Og hvis vi ser på våre naboer, kan det nevnes at Sverige har kjøpt små sivile helikoptre av typen S-76, danskene valgte EH 101, som nå heter AW 101, og som også Canada kjøpte. De har stått mer på verksted enn forventet. Island ønsker forøvrig å «henge» seg på innkjøpet til Norge. Den norske anskaffelsen er grovt anslått å kunne koste tre milliarder kroner.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering