Strikker seg inn i krigsdebatten

kamuflasjekjole: Line Beate Tandsæther Mastad presenterte masteroppgaven sin iført kjole som hun har sydd om selv fra en kamuflasjeuniform.

Strikkekunstneren Line Beate Tandsæther Mastad har ikke bare levert en masteroppgave; hun har også skapt kunst som provoserer. Det handler om Afghanistan og det norske engasjementet i ISAF.
– Utgangspunktet er å vise hvordan jeg kan si noe gjennom å lage et visuelt arbeid, sier hun.

Familieblad. Det begynte på hytta. Der fant hun et eksemplar av bladet «Vi selv og våre hjem» fra annen verdenskrig. Helen Engelstad hadde skrevet om hva man kunne strikke til norske soldater. Gode, varme ullgensere, for eksempel. Mastad omarbeidet mønsteret i en av Engelstads islendere. Den har fått korsmønster og blitt til «Soldatskjoldet».
– En slik genser kan sees på som en beskyttende hinne, og den skal beskytte mot døden, representert ved korsmønsteret, forklarer hun.
Mastad peker også på tradisjonen der en kvinne strikker genser til kjæresten, som en kjærlighetshandling – eller til sønnen, som en omsorgshandling. Genserne stilte hun ut på fem sokler – eller fem søyler. Kollisjonen mellom korsmønsteret og de fem søylene, som er et kjent begrep i islam, er en av mange bevisste kollisjoner i Mastads arbeid.

Militær sølje: Hodeskalle, pigger og norgeskart – den største søljen er dessuten stor og tung for å symbolisere soldatenes tunge handlinger.

Kiste og flagg. I bladet fant hun også oppskriften på strømpe­skaft. Hun har strikket ni par, ett for hver av de norske soldatene som var drept frem til mars i år. Strømpeskaftene er en del av det norske flagget som er drapert over en likkiste. Kunstverket har fått navnet «Post Mortem». Mastad understreker at hun har omsorg for de norske soldatene i Afghanistan, og at hun ønsker å hedre dem som har mistet livet.
Skaper kontraster. «Telemarks­bataljonen» er skapt i samarbeid med elevene på sølvsmedlinjen på Setesdal vidaregåande skule. På avstand ser det ut som en vanlig bunad eller folkedrakt.
På nært hold er symbolene mange og tydelige. Kant i afghanske flaggfarger nederst på stakken. En stor sølje med pigger for å symbolisere handlinger som er tunge å bære, formet som en hodeskalle med en revne som lignet på omrisset av Norge. En veske med låsemekanisme som en ISAF-medalje, dekorert med et «Punisher»-dødninghode.
– For meg er bunaden noe veldig norsk, som vi bruker når vi feirer 17. mai og freden. Det er veldig langt fra den og til at Norge er i krig, sier Mastad.

Genser med kors: En liten endring på den gamle islender-oppskriften var alt som skulle til for å gjøre om mønsteret til kors.

Forteller historier. Hun har provosert tidligere, da hun strikket en setesdalsburka. Nå møter hun nok en gang reaksjoner. Selv er hun opptatt av å fortelle historien, ikke å fremme et standpunkt. De som reagerer, gjør det på bakgrunn av sin egen opplevelse av kunstverkene, understreker hun.
– Jeg har ikke lyst til å si noe om mitt standpunkt. Det er fryktelig vanskelig å ta stilling til selve saken. Det er kanskje nettopp derfor jeg gjør dette, for å bringe temaet på bane og for å få folk til å reflektere over det, sier Line Beate Tandsæther Mastad.