Forsvarsforum
Suomi viktigst for Finland
Finland har flere soldater enn Norge i utlandet for tiden, men fortsatt er
forsvar av eget territorium viktigst.
– Det er to hovedsaker. For å spare inn nødvendige midler planlegges en reduksjon på inntil fire garnisoner innen 2012. Den andre saken er finsk deltagelse i to såkalte Battle Groups. Planen er å delta sammen med Tyskland og Nederland i én gruppe, og med Sverige og Norge i en annen, sier forsvarsattacheen i Finland, oberst Ivar Lars Viddal.
– Er det finske folk engasjert?
– Ja, særlig i nedleggingene. I den saken er det et bredt regionalt engasjement. Garnisonene er store arbeidsgivere.
– Hva er spesielt med det finske forsvaret?
– I Finland er det forsvar av eget territorium som fortsatt gjelder, samt meget aktiv internasjonal deltagelse. Finsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har således ikke tatt samme vei som tilsvarende i en rekke andre land. En annen viktig forskjell er at Finland har flertallsregjering, noe som gjør at politiske vedtak gjennomføres noe mer ubemerket
enn i mange andre land. Det går dermed litt mer på skinner.
– Hva blir de viktigste utfordringene for deg fremover?
– Det blir å følge opp det gode arbeidet som allerede er i gang. Jeg ser potensial for ytterligere samarbeid om felles deltagelse i en nordisk Battle Group. Et annet potensial ligger i felles logistikk. De nordiske landene er i ferd med å få samme type materiell på flere områder, herunder CV-90, Leopard 2 og NH90-helikoptre. Det burde på sikt ligge til rette for et nærmere samarbeid her.
– Hvilke saker samarbeider Norge og Finland om?
– Det finsk-norske militære samarbeidet skjer mer innen en nordisk ramme enn rent bilateralt. Men bilateralt er Afghanistan sentralt nå.
– Hvordan er kontakten din med norske offiserer i Finland?
– Vi er bare to nordmenn i uniform i Finland. En elev ved den finske stabsskolen og meg selv. Norge har for andre gang en elev ved stabsskolen.
– Hvordan er arbeidssituasjonen din?
– Den er utmerket på alle måter. Sentralt her er at det er lett å få kontakt med finske ledere både på politisk og militært nivå. Miljøet er lite og oversiktlig, og man treffer de fleste flere ganger i måneden.
– Blir det mye mottakelser og fingermat?
– Arbeidsdagen preges av mange representasjonsoppgaver. Om lag hundre per år. Dette kan fra utsiden ses på som det rene slaraffenliv, men det er viktige hendelser. Mottakelser og middager er utmerkede fora for å gjøre avtaler, diskutere viktige saker med innflytelsesrike personer, samt presentere eget lands syn. Og det sparer attacheen for
mange formelle møter.
– Noen gang hatt møte i en badstue?
– Jada. Når vi er ute og reiser er det alltid badstue før middag. Veien til middagsbordet går via badstuen. Der har vi mange gode samtaler.
– Hva kan Norge lære av finnene?
– Først og fremst kostnadsstyring og nøkternhet i valg av løsninger. Jeg er positivt overrasket over hvor mye finnene får ut av hver euro.
ELLING SVELA
DELTAR UTE. Finland har rundt tusen soldater i internasjonal tjeneste, blant annet i Kosovo.
ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
FINLAND
- Forsvarsbudsjett: Det rene budsjettet er på to milliarder euro, men hvis vi tar med alle de aktivitetene som går under det norske forsvarsbudsjettet, vil tilsvarende i Finland bli om lag 20 milliarder norske kroner.
- Folketall: cirka 5,2 millioner.
- Allianser: Per definisjon er Finland militært alliansefritt. Men landet har vært medlem av EU siden 1995, og er en aktiv deltager i EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk.
- Antall ansatte i forsvaret: Omtrent 18 000. Litt flere militære enn sivile.
- Vernepliktige: Antallet som gjennomfører tjenesten er om lag 28 000 per år. 80 prosent av alle mannlige borgere gjennomfører førstegangstjeneste i seks, ni eller tolv måneder.
- Styrker i utlandet: Om lag tusen soldater i internasjonale operasjoner.Aktiv i Nato-operasjonen i Kosovo og i EUs operasjon i Bosnia, samt med en solid kontingent i Afghanistan.
