Talentfabrikken

Fire av fem slutter

Hver andre lærling i det sivile takker ja til videre jobb. Forsvaret derimot klarer bare
å beholde en av fem. 

– Det er stor konkurranse om de unge, især er de etterspurt i en del maritime fag hvor vi ikke kan konkurrere med rederienes lønns- og turnusvilkår. Vi ser også at sivile bedrifter «kjøper» lærlinger mens de ennå er på skolen. Våre lærlinger må, i tillegg til de faglige krav, tilfredsstille militærfaglige og helsemessige krav og må også sikkerhetsklareres, sier kommandørkaptein Kjell Vidar Skoglund, sjef for opplæringskontoret i Forsvaret, underlagt Vernepliktverket.

Tilbys jobb for sent. Forsvaret utdanner fagarbeidere fordi man i mange funksjoner trenger fagkompetanse sammen med en militærfaglig utdanning. Forsvaret kunne vært flinkere til å bruke dem de utdanner i ettertid.
– De siste par årene har mellom hver fjerde og hver femte lærling takket ja til videre jobb i Forsvaret, men flere har fått tilbudet. Vi ser at sivile bedrifter kommer oss i forkjøpet. Det nytter ikke å tilby fast arbeid når fagprøven er bestått. Da har de fleste allerede skaffet seg jobb, sier Skoglund.
Til sammenlikning regner opplæringskonsulent Jack Johansen i Holmestrand med at minst halvparten av hans 85 sivile transport- og logistikklærlinger får ansettelse i den bedriften de har hatt sin læretid.
– Det er stor etterspørsel etter sjåfører, sier Johansen.
For dårlig lønn. Skoglund håper mulighetene for videre utdanning eller jobb i Forsvaret skal bli mer forutsigbar og fleksibel. Ofte kommer også Forsvaret til kort når det snakkes lønn. På den annen side: Lærlingene erstatter også soldater og er billigere enn soldater eller fast tilsatte. Dessuten er kvaliteten på militære lærlinger på topp og de trives godt. Den årlige lærlingundersøkelsen viser at over sju av ti er fornøyd. Under en av ti er misfornøyd. Hele 30 prosent av lærlingene i Forsvaret er dessuten jenter.
– Lærlinger som har vært i Forsvaret har ei ekstra stjerne i det sivile næringslivet blant annet på grunn av holdninger de får, den gode fagopplæringen og strukturert arbeid, mener Skoglund.

Førstegangstjenesten avtjent. Både forsvarssjefen og soldatenes tillitsvalgte vil ha lærlinger i støttefunksjoner hvor alternativet ellers hadde vært ordinære soldater, som sjåfør, kokk eller maskinfører. Da oppnår man motiverte ungdommer og kontinuitet, og ordningen er økonomisk gunstig for Forsvaret. Det offentlige betaler noe av lærlinglønnen, og lærlingene i Forsvaret har begge årene gratis kost og losji og mange andre goder. Første lærlingåret betales dagpenger som for soldater, mens det andre året betales halv fagarbeiderlønn. Sivile arbeidsgivere frister noen ganger med mer lønn.
– Men hvis du er sivil lærling må du regne et ekstra år på å gjennomføre førstegangstjenesten, så i et treårig perspektiv kommer lærlingene i Forsvaret svært gunstig ut, sier Skoglund.
Den faglige oppfølgingen av lærlingene er meget bra, hele 95 prosent av lærlingene består fagprøven på første forsøk, men på den administrative oppfølgingen er det – ifølge Skoglund – rom for forbedringer. Her er en del tiltak iverksatt, og flere vil komme.

Viktig å fullføre. I sivil sektor er det totalt 37 000 lærlinger, men mange faller fra mens de fortsatt er på skole. Et utvalg er i sving for å vurdere hva som kan gjøres.
– Det er ikke uvanlig at noen bytter lærested. Men vi kan ikke ha det slik at hver tredje bryter utdanningen de har satset på. Det er viktig at ungdommen fullfører, sier direktør i arbeidslivspolitikk Sigrun Vågeng i Næringslivets Hovedorganisasjo.
I følge langtidsplanen skal lærlingordningen videreutvikles og tilpasses i Forsvaret.
Et utvalg utreder nå statusheving for lærlingene.

MANGE LEDIGE: Tallene i tabellen er fra august i år og gjelder første års lærlinger.

 

 

VILLE VIDERE: Ole Vishal Lorentzen fikk ikke automatisk jobb som resepsjonist i Forsvaret og valgte derfor å gå til en sivil arbeidsgiver. Foto: PER THRANA

«Militær disiplin er gull verdt å ta med seg til det sivile»

Ole Vishal Lorentzen gikk fra Forsvaret til Grand Hotel. Dit har han rekruttert flere andre forsvarslærlinger. 

Som så mange andre sluttet også resepsjonist Ole Vishal Lorentzen (23) fra Harstad i Forsvaret etter endt læretid.
– Siden jeg først og fremst var interessert i en sivil yrkeskarriere, følte jeg at jeg hadde utnyttet de mulighetene som var der for meg og at det var tid for å komme seg videre, forteller han. Men utdanningen i Forsvaret åpnet dører for nordlendingen, han fikk raskt jobb i resepsjonen på Grand, et av Oslos mest tradisjonsrike hoteller.

Tenkte praktisk. Det begynte med at noen fra Forsvaret var på skolebesøk og fortalte om lærlingordningen. Som så mange andre ønsket Lorentzen å utnytte førstegangstjenesten best mulig og bestemte seg derfor for å ta en fagutdanning samtidig. Han var i Forsvaret fra 2004 til 2006.
– Jeg valgte resepsjonsfaget blant annet fordi jeg da kan få jobbmuligheter på hjemstedet mitt på sikt. Tanken på å få betalt utdanning av Forsvaret, lønn i læretiden samt få dekket utgifter til kost og losji, fristet også. Det er fint å utsette Lånekassen så lenge som mulig.

Blindgate. Men Forsvaret tilbyr ikke automatisk jobb videre for resepsjonister etter at lærlingperioden er over.
– Jeg vurderte muligheten for å ta befalsskole og syntes det var artig å være med på øvelser, men slo det fra meg. Jeg følte at jeg var kommet inn i en blindgate når det gjaldt muligheter som passet i mine yrkesplaner. Dette visste jeg forsåvidt om fra starten. Likevel, tiden i Forsvaret var den beste i mitt liv så langt, og jeg savner fellesskapet.

«Talentfabrikk». Etter rekruttperioden tilbrakte Lorentzen læretiden på vekselvis Kolsås i Bærum og Perminalen i Oslo.
– I mitt fag føler jeg at opplæringen i Forsvaret er veldig gjennomført. «Talentfabrikken» pleier jeg å kalle Perminalen, og jeg har selv vært med på å rekruttere flere nye resepsjonister til Grand derfra. Man jobber veldig selvstendig og får mye ansvar som resepsjonslærling i Forsvaret. Kombinasjonen militær disiplin og innsikt i økonomi og kundebehandling er gull verdt å ta med seg til jobb i en sivil bedrift. 

Hotellfag. Lorentzen har ikke hvilt på laurbærene etter at han sluttet i Forsvaret. Det siste året har han jobbet nattevakter på Grand for å kunne ha tid til studier på dagtid.
– Jeg har tatt generell studiekompetanse for å kunne ha muligheter til videre utdanning. Nå skal jeg tenke meg om en stund, men kanskje det blir noe mer innen hotellfaget. 

 

Visste du?

* Nærmere 300 lærlinger tas årlig inn til fagutdanning i Forsvaret. Tallet er synkende. I år var det 96 førsteårs læreplasser som ikke ble fylt opp – selv om 750 søkte. 

 

KOKK: Malin Skoglund ved lunsjbuffeten på Setermoen. Foto: TORBJØRN LØVLAND

«Jeg lærte ting jeg aldri ville fått med meg hjemme»

Malin Kaarbø Skoglund (22) tok læretida og fagbrevet på Skjold for to år siden. 

Deretter var hun kokk og grenader i Afghanistan i ett år, og nå jobber hun ved kjøkkenet i Setermoen garnison, et av de aller største og mest moderne i landet.
– Jeg kunne absolutt tenkt meg mer soldatutdanning og aktiviteter i felten. Vi hadde på Sessvollmoen ekstra militær trening før vi dro til Afghanistan, så jeg kan både AG-en og Glock-en. Jeg synes det er kjekt å både kunne være soldat og kokk og er ikke fremmed for en ny periode i internasjonal tjeneste, men kanskje ikke nødvendigvis som kokk, sier 22-åringen fra Kvæfjord.

Kokk i Afghanistan. Hennes interesse for Forsvaret og kokkeyrket er ikke av ny dato. Og da hun på videregående ble informert om mulighetene for å slå to fluer i en smekk, bestemte hun seg. Og hun har ikke angret på valget:
– Vi var fire lærlinger i kullet mitt på Skjold, hvor jeg tilhørte ABC-vernkompaniets servicetropp. Jeg føler vi fikk den faglige oppfølgingen vi trengte, selv om det til å begynne med ble mye oppvask og servering av kald mat. For to år siden fikk jeg fagbrevet, og før vi dro til Afghanistan fikk vi en måned trening på Sessvollmoen. Det var både militærfaglige og kokkefaglige viktige ting, særlig rettet mot hygiene og de spesielle utfordringene vi møter i et varmt klima. Og jeg angrer ikke på at jeg tok to ganger seks måneder i Mazar-E-Sharif, jeg lærte ting jeg ikke ville fått med meg her hjemme, sier Kaarbø Skoglund mens messa fylles av soldater og befal.

Sjelden i uniform. Nå serverer hun mat til sultne soldatmager i landets største garnison og har ett år igjen av grenaderkontrakten. Sammen med de andre på det store kjøkkenet rullerer hun mellom flere arbeidsstasjoner. Bare så synd at hun sjelden går i grønt!
– Grenaderuniformen min brukes bare litt på øvelser, og det er jo omtrent slutt på det gamle feltkjøkkenet. Jeg ønsker helt klart å være mer i felten og møte nye utfordringer. Selv om jeg har vært fire år i Forsvaret, har jeg bare soldaterfaring på linje med en rekrutt – kanskje mindre enn det. De som er interessert i soldatlivet, bør nok helst søke førstegangstjeneste.
Sier kokken, som ligger i lønnstrinn 26 og håper på bedre lønnsvilkår fordi de fleste andre med fagbrev nå er i trinn 33.
– Men jeg har fått gratis utdanning, mat og forlegning. Jeg tror ikke jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde valgt et sivilt utdanningsløp, sier hun, samtidig som hun danderer tomatskivene til lunsjen denne torsdagen. 
– Og Forsvaret er en grei arbeidsplass, med et kjempegodt miljø, legger hun til.

Feil fokus. Kjøkkensjefen på Setermoen er imidlertid ikke så glad i lærlingenes grønne tjeneste, fordi det forstyrrer opplæringen:
– Altfor mange har brutt lærlingkontrakten fordi de mister fokus av alle tilbudene. Lærlingløpet blir et annet enn det de er forespeilet i reklamefilmene. Og de vil ha med seg kurs og velferdstiltak som forstyrrer hverdagen, mens jeg må holde igjen. Jeg har derfor foreslått at soldatutdanningen flyttet til før eller etter lærlingperioden, sier kjøkkensjef Tom-Inge Lund.
På to år har seks-sju lærlinger sluttet ved kjøkkenet hans. Det mener Lund er beklagelig, for Forsvaret har store problemer med å rekruttere fagfolk og må nødvendigvis ta sin del av utdanningsansvaret. Nå står to kjøkkenstillinger ubesatt av i alt 30.

KAN BLI BEDRE: Til tross for en faglig god læretid på Sjøforsvarets ubåter, mener Ola Victor Lofstad Trintrud at lærlingordningen har forbedringspotensial. Foto: BJØRN ERIK LARSEN

«Det eneste jeg har stusset over, er den elendige lønna»

Forsvarets første ubåtlærling skjønner ikke hvorfor lønna må være så dårlig. 

På Haakonsvern i Bergen er kvartermester Ola Victor Lofstad Trintrud i gang med dagens gjøremål: sørge for at undervannsbåten KNM Uredd holder seg operativ.
– Det går mest i rutinearbeid. Mitt oppdrag er først og fremst å holde ved like maskineriet, forteller han.
Trintrud er tidenes første ubåtlærling i Norge. I juli var to års læretid over. 20-åringen fra Lardal fikk fagbrev og Sjøforsvaret innvilget søknaden om kontrakt som kvartermester. Det gir ham retten til å jobbe om bord på ubåten ett år til. Samt noen etterlengtede tusenlapper ekstra i månedslønn.
– Lønnsstigningen er faktisk betydelig. Å være lærling i Forsvaret er ikke noe å bli rik på. Det ligger på om lag 10 500 kroner brutto i månedslønn. Da går vi glipp av sjøtillegg og deler av overtidsbetalinga, sier han, og legger til at lønna er bedre hos sivile rederi.

Et steg opp. Trintrud prøvde seg først i Nordsjøen, men fant ut at militær tjeneste fristet mer.
– Jeg angrer ikke på at jeg landet på ubåtvåpenet. Faglig sett er dette et perfekt sted å ta lærlingperioden. Jeg har lært mye om hvordan de ulike systemene fungerer, og jeg har ikke minst fått mye ansvar.
Som tidenes første ubåtlærling ble daværende menig Trintrud et slags prøveprosjekt for ubåtvåpenet. I dag har etterfølgeren hans mønstret om bord, og Trintrud har steget ett hakk opp i hierarkiet.
– Nå har jeg en arbeidshverdag som er forutsigbar, lærerik og som gir meg mye sosialt. Det eneste jeg har stusset over, og som jeg føler jeg har de fleste lærlinger med meg på, er den elendige lønna.

Tøffest i Kystvakten. Opplæringskontoret for Forsvaret har tidligere tatt opp lønnsspørsmål med Forsvarsdepartementet, uten å få saken videre.
– Jeg vil ikke si at vi blir diskriminert fordi vi er lærlinger, et sted må man jo begynne, men det har vært tilfeller som kan tyde på at Sjøforsvaret har utnyttet enkelte lærlinger. Det vil si brukt dem, for så å la dem bli igjen på kaien uten fornyet kontrakt, sier Trintrud.
– Men det er nok Kystvaktens lærlinger som har det tøffest. Jeg har hørt at lærlinger der fort har vært lengre til sjøs enn det turnusen skulle tilsi.

Visste du?

* Mange lærlinger gir uttrykk for at de andre året faller mellom to stoler.
* Er de soldater og har rettigheter på reiser, lege og liknende, eller er de som ansatt å regne? Det er ofte litt diffust hvor de befinner seg i systemet. Jeg håper arbeidsgruppa kan bringe mer klarhet i dette, sier TMO-landstillitsvalgt Silje M. Agledal. Hun er selv med i arbeidsgruppa som utreder lærlingenes status og vilkår.

Seks lærlinger om Forsvaret:

1. Hvor fornøyd er du med lærlingordningen?

2. Er det bra å kombinere fagopplæring med grønn tjeneste?

3. Hvorfor tror du så få fortsetter i Forsvaret?

Navn: Sindre Thorsteinsen (22)
Kommer fra: Målselv
Stilling: Befalslærling, helikoptermekaniker, Bardufoss

1. På grunn av 339-skvadronens oppdrag i Afghanistan har det periodevis vært litt mindre å gjøre og færre utfordringer. Men jeg er ganske fornøyd.
2. Da vi var ferdige på Kjevik, fikk vi være med på en øvelse på Rena, og det var bra. Da følte jeg at jeg var teknikksoldat. Jeg slapp jo ordinær førstegangstjeneste, og nytten av den er nok avhengig av fagfelt.
3. Forsvaret er nok mer opptatt av å utdanne personell og mindre av å beholde dem. Forsvaret må endre tankegangen litt. Selv tar jeg fagbrev til sommeren og håper å få jobb ved skvadronen. Jeg trives godt og har sersjantlønn. Ordningen vil jeg anbefale for andre. En utrolig bra utdanning.

Navn: Espen Johansen (20)
Kommer fra: Lillehammer
Stilling: 2. års IKT-lærling,
Rena leir

1. Jeg er veldig godt fornøyd. Det er kjekt med gratis kost og losji, i tillegg til at arbeidsmiljøet er bra. Arbeidsdagene er varierte, og jeg lærer det en lærling skal lære.
2. Ja, det synes jeg. Jeg søkte lærlingordningen i Forsvaret for å «spare» ett år. Det første lærlingåret hadde vi en grønn dag i uka i tillegg til en tredagers øvelse hver måned. Vi lærte ganske mye grunnleggende militære fag. Blant annet har jeg tatt en del militære ferdighetsmerker.
3. Jeg aner ikke. Jeg trives veldig godt på arbeidsplassen, men jeg kommer ikke til å jobbe videre med datafaget, så for meg bli det ikke aktuelt å fortsette.

Navn: Christine Øyslebø (19)
Kommer fra: Larvik
Stilling: 2. års resepsjonslærling, Kolsås/Perminalen

1. Stort sett, men innimellom føler jeg at Forsvaret ser på oss som vanlige vernepliktige og at det kan være vanskelig å få svar på hvilke regler som gjelder for oss i ulike sammenhenger. Jeg jobber en del alene, og det kan bli litt stille og kjedelig.

2.. Ja, det synes jeg var spennende og gikk veldig greit. Jeg tenkte på å ta førstegangstjeneste før jeg hørte om lærlingordningen. Kunne kanskje tenke meg å ta befalsskole for å få flere valgmuligheter når det gjelder videre jobb.

3. Jeg vet at mange ikke kommer inn på befalsskolen. Forsvaret burde kanskje være flinkere å tilby jobb. For meg er det ingen jobbmuligheter som resepsjonist etter endt læretid. Hvis jeg hadde fått tilbud om videre jobb i Forsvaret, ville jeg kanskje vurdert det.

Navn: Daniel Kavli (19)
Kommer fra: Setskog
Stilling: 2. års institusjonskokk, Terningmoen leir

1. Jeg trives kjempegodt. Dessuten er det økonomisk lønnsomt i forhold til å være lærling i det sivile. Vi bor og spiser gratis, og i tillegg er lønna andreåret noe bedre enn for mange andre lærlinger. Det å få unnagjort førstegangstjenesten samtidig som man er lærling, er jo genialt!
2. Det er helt greit. Mange slipper billig unna grønn tjeneste. Det varierer fra sted til sted. Jeg vet om noen som ikke har hatt grønn tjeneste.
3. Mange blir oppfordret til å prøve seg i andre jobber for å få nye utfordringer. Her er det for eksempel lite jobb med å lage dietter, som er en del av faget mitt. 

Navn: Chris Arstad (21)
Kommer fra: Sandvika
Stilling: 2. års lærling i tungtransportfaget, CSS-bataljonen Bardufoss.

1. Jeg er sånn passe fornøyd. Det er alt for lite å gjøre nå, kanskje ett oppdrag i uka, fordi sivile firmaer tar for mange transportjobber. Men jeg får god erfaring på ordentlig tungbil – opptil 90 tonn. Jeg tror jeg har en bedre faglig opplæring enn jeg ville fått sivilt.
2. Ja, det er helt greit. I år har jeg ingen grønn tjeneste, og det er ok for meg.
3. Hvis jeg ikke blir befal i tungtransporttroppen, har jeg heller ingen mulighet for jobb her. Så jeg ender vel med vogntog i et sivilt firma. De betaler kanskje også bedre. Men først skal jeg være lastebilsjåfør i Afghanistan.

Navn: Omar Iqbal (20)
Kommer fra: Drammen
Stilling: 2. års kontorlærling, Forsvarets skolesenter

1. Ja, jeg er svært fornøyd. Jeg ble kontaktet av Forsvaret fordi jeg hadde gitt informasjon om meg selv på et responskort, før det visste jeg lite om Forsvaret som lærlingbedrift.
2. Jeg synes det fungerer bra. Jeg skulle jo gjennomført førstegangstjeneste uansett, og det er veldig fint å få kombinere det med fagopplæring.
3. Jeg tror kanskje det er for få som tidsnok blir tilbudt jobb videre, før de har lagt andre planer. Lærlinger i Forsvaret får høy kompetanse og det åpner jo muligheter. Selv ønsker jeg å fortsette i Forsvaret, sannsynligvis søke befalsskole og eventuelt reise ut i internasjonale operasjoner.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Torbjørn LØVLAND tl@fofo.no
Vidar hope vh@fofo.no