![]() |
|
KAMP OM PENGENE: Det varsler forsvarspolitiske talsmenn i Ap og Høyre, som samtidig mener Norge må forberede seg på delta
i flere utenlandsoperasjoner i framtiden.
|
I møterommet til Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, er det en ærverdig stemning. Her har det blitt tatt beslutninger som har
lagt sterke føringer på norsk utenrikspolitikk, og nå forsvarspolitikk – som følge av sammenslåingen av de to komiteene. Mellom
spørretimer og komitémøter, setter F seg ned med to politikere som vil bidra til å forme forsvarspolitikken de nærmeste årene:
Ivar Kristiansen (H) og Sverre Myrli (Ap).
– Hva er Forsvarets viktigste oppgave?
– At norske kvinner og menn sover trygt om natta. Men det er mer komplisert enn som så, innleder Ap-politikeren, og legger
til:
– Forsvarets rolle i dag er både å trygge norske interesser her hjemme og samtidig være med på den jobben som må gjøres med
allierte.
– Støtter du deg til det?
Ivar Kristiansen, som har tolv år på Stortinget, gir et anerkjennende nikk og lener seg fremover.
– Ja, det ligger i kortene. Samtidig er det deres rolle (soldatene, journ. anm.) å være kvalifisert og så godt øvet at de
leverer det de skal.
Kjapt, mobilt forsvar. En skulle kanskje tro at det var store forskjeller mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men det ble lite
kniving da Sverre Myrli og Ivar Kristiansen møttes til forsvarsprat på tomannshånd.
– I Norge er vi opptatt av leirer og baser og hvor disse skal bygges. Vi er veldig opptatt av den geografiske plasseringen.
I framtida må vi i mye større grad se for oss et forsvar som kan ta større del i operasjoner utenfor landegrensene, sier Myrli,
som mener Forsvaret må ha flere mobile enheter som på kort tid kan brukes i Norge og i utlandet.
– Det er mange som ønsker at Nato skal rykke tilbake til start. Det er ikke særlig gjennomførbart når det er over 20 medlemsland.
Rollen alliansen spiller har fått et helt annet innhold og ordet terror en annen karakter, sier Kristiansen.
Norge må i større grad ta ansvar for sin egen nasjonale sikkerhet, mener han.
Sverre Myrli samtykker.
– At 25 Nato-land lener seg tilbake og sier «Dette fikser USA for oss», sånn er det ikke lenger.
Ifølge Myrli er det er ingen motsetning mellom det å beskytte egne grenser og delta i internasjonale operasjoner.
Balansegang. Likevel vil Norge stå overfor store utfordringer med å velge hvilke operasjoner vi skal delta i. Forsvaret er allerede strukket
langt og har ikke kapasitet til begi seg ut på alle gode formål, erkjenner talsmennene. Det var én av årsakene til at oppdraget
i Tsjad ikke ble forlenget.
– Nå har vi vært og er ute på oppdrag for EU, Nato og FN. Hvilken partner blir den viktigste partneren for Norge i framtiden?
– Jeg tror vi må holde fast på Nato-alliansen. Det er vår egen sikkerhet dette handler om. Slik sett er Tsjad et godt eksempel.
Når Forsvaret verken har kapasitet eller ressurser, må du forholde deg til virkeligheten, sier Kristiansen, før Myrli følger
opp.
– Jeg er ikke opptatt av hvilken farge det er på bereten til soldater i utenlandstjeneste. Det er viktigere hva slags oppdrag
de utfører, og hva hensikten bak er.
Beinhard prioritering. Samtidig som Norge aldri har hatt et like høyteknologisk og moderne forsvar som nå, har for eksempel Sjøforsvaret verken
personell eller midler til å drifte fregattene slik det var tenkt. Det norske Forsvaret er dyrt i drift, vedkjenner Høyre
og Ap.
– Får Forsvaret nok penger?
– Vi har lagt inn 500 millioner kroner mer i våre budsjetter. Jeg tror Forsvaret vil få et større fokus framover, med tanke
på innfasingen av nye helikoptre, fregatter og transportfly, sier Kristiansen.
Sverre Myrli tror ikke mer penger er svaret.
– Det kommer til å bli en beinhard prioritering mellom Forsvaret og andre formål som veier og sykehus. Men også innad i Forsvaret
vil det være en kamp om midler. Utstyrmessig får vi et forsvar som er veldig bra. Problemet er den daglige driften og øvingsaktiviteten.
Dyrt i drift. Han mener Forsvaret har vært opptatt av å skaffe seg nytt materiell, uten at det har blitt tatt hensyn til de
kostnadene som følger med på kjøpet.
– Samtidig som du sier at penger kanskje ikke er løsningen, koster det likevel å ha fly i lufta...
– Jeg har ikke noe problem med å bruke én halv eller hel milliard ekstra. Men det er litt som i helsevesenet; vi klarer ikke
å bevilge oss ut av de harde prioriteringene, sier Myrli før han fortsetter:
– Mye av det utstyret vi har og vil få har høyt presisjonsnivå og høy seilingsevne, men det er dyrt i drift.
– Ville dere prioritert annerledes hvis dere (Høyre) var i maktposisjon?
– Vi ville nok latt være å legge ned Olavsvern, og jeg håper og tror at det ville blitt mer penger til drift og øvelser, sier
Kristiansen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Sverre Myrli (Ap)
■ Født 26. august 1971
■ Fra Nes i Akershus
■ Åtte år på Stortinget
■ I tillegg til førstegangstjeneste var Myrli i HV fra 1995-2005. Har permisjon fra jobben i Forsvarsbygg
Ivar Kristiansen (H)
■ Født 18. februar 1956
■ Fra Hadsel i Nordland
■ 12 år på Stortinget
■ Førstegangstjeneste i Nord-Norge 1975-76. Innrullert i HV.
Uholdbar situasjon
Forsvarspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen (bildet), mener Det norske forsvaret er på gyngende grunn.
Hvis ikke det blir bevilget mer penger som «treffer» bedre enn tidligere, frykter Ellingsen for fremtiden til Forsvaret.
– Jeg er bekymret. Vi er i ferd med å årelate Forsvaret, og det blir stadig strammet inn. Vi gjør store investeringer som
koster mye penger, som for eksempel fregattene, samtidig som vi ikke har personell til å seile dem, sier 51-åringen fra Oslo,
som blant annet har lagførerkurs fra Forsvaret og 14 år i Heimeveret.
Jan Arild Ellingsen holder regjeringen hovedansvarlig for det han mener er en uholdbar situasjon i Forsvaret. Likevel mener
han at Forsvarets interne kontroller og økonomiske selvstyring, viser svakheter.
– Riksrevisjonen peker jo tydelig på at det finnes systemsvakheter innad i Forsvaret, sier Ellingsen, som spør seg om Forsvaret
er for ambisiøse.
– Det må være en mye bedre målstyring av de pengene som blir tilført Forsvaret, og vi er nødt til å etterprøve og måle effekten
av de pengene vi bruker.



Skriv ut
Tips en venn