Forsvarsforum
Tar havet på alvor
Den altoverskyggende trusselen mot nederlansk liv og eiendom er at
havet skal komme veltende inn, sier kommandør Henning Smidt.
– Uten tvil omstillingen i organisasjonen. Stillingene som sjefer for forsvarsgrenene legges ned i begynnelsen av september for å flytte makt fra forsvarsgrenene til den sentrale ledelsen. Denne omstillingen er blitt møtt med kritikk fra den gamle garde, men den er etter min mening helt nødvendig. Aktivitetene nederlenderne gjennomfører i internasjonale operasjoner er også i mediene, slik som nederlandske Special Forces’ oppdrag i Afghanistan.
– Er nederlenderne interessert i forsvarsspørsmål?
– Nederlenderne er ikke så opptatt av forsvaret som institusjon, men på lokalt plan er man selvfølgelig engasjert i strukturendringer, flytting av baser og nedleggelser. Folk er relativt opptatt av nederlandsk deltakelse i internasjonale operasjoner, men dette har avtatt merkbart etter uttrekkingen fra Irak. Det som imidlertid overskygger den rene forsvarsdebatten, er risikoen for terrorhandlinger i Nederland. I den sammenhengen har forsvarsministeren sagt at forsvaret i større grad skal beskytte mot terror innenfor egne landegrenser.
– Blir soldater brukt til sivile oppgaver?
– En av forsvarets hovedoppgaver er å støtte det sivile samfunnet i å opprettholde lov og orden, og å gi assistanse ved flom og andre katastrofer. I tillegg løser man daglig oppgaver som å uskadeliggjøre ammunisjon fra andre verdenskrig. Forsvaret bistår også ved større offentlige arrangementer.
– Hjelper soldatene til med dikene?
– Ikke til daglig, dikene er heldigvis tette og sikre. Men det er for så vidt en aktuell problemstilling fordi den altoverskyggende trusselen mot nederlandsk liv og eiendom er at havet skal komme veltende inn. Nederlands store dilemma er at havoverflaten stiger, samtidig som nederlandsk jord synker. Det er en dårlig kombinasjon i et land der 24 prosent ligger under havoverflaten. Forsvaret vil selvsagt bli benyttet i stor skala ved en eventuell katastrofe.
– Hvilke saker samarbeider Norge og Nederland om i dag?
– I en intensjonserklæring inngår en rekke samarbeid innenfor alle forsvarsgrener, som dekker operativ virksomhet, øving og materiell. Norsk deltakelse i det tysknederlandske korps og felles bruk av ressurser ved innføring og drift av NH-90 helikopter, er eksempler. For tiden står luftvern på agendaen, noe som kan føre til felles bruk av det norske Nasamssystemet.
– Får du sett mye av landet?
Det er fort gjort å «se» Nederland, avstandene er korte og severdighetene er vel tilrettelagte. Jeg farter mye omkring for å bli kjent, problemet er at det gjør ganske mange andre også.
– Blir det mye mottakelser og fingermat?
– Jeg vil tro at de sosiale aktivitetene i Haag er typiske for attachémiljøene, så en del representasjon blir det jo. Forøvrig har jeg aldri spist så mye norsk laks som her.
– Hva kan Norge lære av nederlenderne?
– Ikke så mye militært, bortsett fra at nederlenderne har forstått verdien av et skikkelig marinekorps. De er økonomisk nøysomme og flinke til å tilpasse seg innenfor begrensede ressurser.
ELLING SVELA
– GOD MARINE. Nederlenderne har forstått verdien av et skikkelig marinekorps, mener forsvarsattacheen i Nederland, kommandør Henning Smidt. ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
NEDERLAND
- Forsvarsbudsjett: Budsjettet for 2005 er på 7,7 milliarder euro (ca. 61,6 milliarder NOK).
- Folketall: 16,3 millioner.
- Allianser: De viktigste er Nato og EU.
- Antall ansatte i forsvaret: De militære styrkene utgjør rundt 68 000 personer, hvorav 51 000 er militære og 17 000 sivile.
- Vernepliktige: Nederland avskaffet verneplikten i 1996 og har etter dette bygget forsvaret med profesjonelle styrker.
- Styrker i utlandet: For tiden om lag 2000 soldater, hvorav 1200 i ISAF, 250 i Enduring Freedom, 450 i EU operasjonen
Althea i Bosnia. I tillegg har man et lite antall personell i Stabilisation Force Iraq og diverse FN-operasjoner.
