Tekno-grensa

12.9.11

Nye grensestolper er laget av plast, nærmere 50 kameraer er under montering, og innen 2014 skal hele grensa måles på centimeteren.

GRENSEINSPEKTØR: Major Frode Berg kan med letthet løfte de nye grensestolpene i polymer. Foto: TORBJØRN LØVLAND
GRENSEINSPEKTØR: Major Frode Berg kan med letthet løfte de nye grensestolpene i polymer. Foto: TORBJØRN LØVLAND


I disse dager
har et sivilt firma begynt å skifte ut trestolpene i Pasvik med hule grensestolper i et plastmateriale. 
– Vi vil spare mye vedlikehold på å gå over til grensestolper i polymer­materiale. Furustolpene måtte ofte males eller skiftes ut når råte gjorde seg gjeldende. De nye stolpene er ­garantert å være vedlikeholdsfri i 25 år, sier grenseinspektør Frode Berg.
Og mens trestolpene ofte veier over 100 kilo, veier de nye bare en femdel. De settes på en sokkel som er forankret i frostfri mark, og i monteringen brukes spesialutstyr for å hindre tyveri. Riksvåpenet er for eksempel umulig å fjerne uten at det ødelegges.
– Vi har opplevd tyveri av så vel riksvåpen som hele stolper. Slikt straffes hardt, sier major Berg.
Selve stolpen settes ned på en sokkel som igjen er fastet med jern til frostfri dybde. I ettertid vil stolpen lettvint kunne skiftes ut. Og grensejegerne vil bruke mindre tid på vedlikehold av stolper og kan konsentrere seg om andre oppgaver. Russerne er også i ferd med å gå over til stolper av et plaststoff. De er ikke lenger kvadratiske, men måler 18 ganger 22 centimeter. I alt skal 358 stolper skiftes ut i år og neste år på norsk side, og prisen kommer på rundt ni millioner kroner.

SCHENGEN-OFFISER: Major Ståle Pedersen understreker at Schengen-ansvaret er et sivilt oppdrag GSV utfører på vegne av politimesteren. Foto: TORBJØRN LØVLAND
SCHENGEN-OFFISER: Major Ståle Pedersen understreker at Schengen-ansvaret er et sivilt oppdrag GSV utfører på vegne av politimesteren. Foto: TORBJØRN LØVLAND


Nye kameraer. Nå er også Forsvaret i ferd med å fullføre monteringen av flere kameraer og sensorsystemer i Sør-Varanger. Konsis GSV heter kameraprosjektet som startet for to år siden og er delt i tre faser. Prosjektet er nå i siste fase. Når montasjen er ferdig vil nærmere 50 kameraer gi forbedret overvåkning på de mest kritiske og utsatte punkter langs den norsk-russiske grense. En innebygd sensor slår alarm til nærmeste grensestasjon dersom noe beveger seg på definerte observasjonsområder. Major Ståle Pedersen, som er prosjektoffiser for Schengen-spørsmål, er godt fornøyd med det nye kamerasystemet. Nå kan grensejegerne ha kontinuerlig kontroll med utsatte områder uten å være fysisk til stede. Bilder leveres også termisk, og er det noe som ønskes sjekket nærmere, kan videoutstyret zoome og panorere.
– Vi blir jo værende litt inne på operasjonsrommet, men vi er fortsatt mye ute i terrenget også. Dette er et relativt enkelt system å operere, sier grensejeger Runar Finvik og zoomer inn på et tørt elveleie like nedenfor kraftverksdammen på Melkefoss, hvor en bil har utløst alarmen. Her er det enkelt å spasere over mot Russland, men nå er det bare arbeiderne på kraftverket som har utløst alarmen.
– Lokalbefolkningen skal ikke føle seg overvåket av alle kameraene, understreker fenrik Torjus Nyrnes – det er bare grensen soldatene følger med.
– Vi er mer påpasselige med turister enn de fastboende i dalen, som kjenner bestemmelsene. Opptakene slettes automatisk så lenge de ikke trengs som bevis for overtredelser. Da overlates de sivilt politi, sier Nyrnes.
– I år er også de nye kjøretraseene ferdige. Det nye utstyret fører ikke til færre soldater langs grensa, tvert imot vil de kunne bli mer effektive og forebygge uheldige episoder uten å binde opp for store ressurser. Vi får nå en bedre oversikt og kan også se bildene i operasjonsrommet nede på Høybuktmoen, sier Pedersen.

Finjusterer grensa. Samtidig som grensa får nye stolper og kameraer, ­skal også riksgrensa posisjoneres nøyaktig – for første gang på over 60 år. Grenseoppgangen har vart i tre-fire år allerede, men blir neppe fullført før i 2014. 
– Etter en avtale skal russerne foreta innmåling av grensemerkene etter at grensestolpene er byttet ut. Vi vil i praksis få centimeter-nøyaktighet på grensemerkene, selv om det formelle kravet er desimeter-nøyaktighet, sier Trond E. Espelund.
Han er forvaltningsansvarlig for administrative grenser i Statens kartverk. Norge har ansvaret for å flyfotografere grensa. I praksis skal riksgrensa gå midt mellom de norske og de russiske
grensestolpene, som i utgangspunktet står fire meter fra hverandre. I en protokoll for hvert grensemerke er det en mer nøyaktig beskrivelse. Noen stolpepar har andre avstander til grenselinja grunnet topografiske forhold. Og langs vassdragene er det høyst variabel avstand fordi grensen ikke kan merkes i vannet. På elvestrekninger mellom stolpeparene vil grenselinjen følge djupålen, som tolkes ut fra flybildene. I tvilstilfeller loddes dybden. Med andre ord blir grensen i vann ikke like nøyaktig som på land.
– Men har denne millimeter­nøyaktig­heten noen betydning?
– Ikke for folk flest, men vi må beregne data for protokollene som skal være den offisielle beskrivelsen av riksgrensa. Det skal også lages grensekart. Den 196 kilometer lange riksgrensa mot Russland blir trolig det mest nøyaktig oppmålte landområdet i Norge. Det skyldes mellom annet de såkalte C-POS-stasjonene. Det er små radiostasjoner som korrigerer GPS-signalene i punktet du måler i, forklarer Espelund.

Glir nordøstover. Jordplata Norge befinner seg på glir hvert år om lag 18 millimeter mot nordøst.
– Norge og Russland er på den samme eurasiatiske plate, så dette får lite å si i Pasvik. En annen sak er at jordrotasjonen fører til at elver som renner i nord-sydlig retning graver mest på østsida (Coriolis-effekten), og derfor har djupålen i særlig Grense Jakobselv flyttet seg noen steder.
– Så da blir Norge større?
– Det får vi se på, men et par steder ligger den gamle djupålen målt i 1947 tørr på norsk side. Dette har vi forhandlet med russerne om. Norge har på 60- og 70-tallet lagd forbygninger mot elvas graving, mens russerne de siste årene har begynt å fylle ut for å hindre elva å grave. Prinsippet er at djupålen er grense i elva, understreker Espelund.

FELLES LØSNING: Russere og nordmenn inspiserer forholdene langs «grensa man ikke kan se». Foto: TORBJØRN LØVLAND
FELLES LØSNING: Russere og nordmenn inspiserer forholdene langs «grensa man ikke kan se». Foto: TORBJØRN LØVLAND


30 knop. Og det er djupålen vi prøver å følge når vi med grensejegernes hurtiggående båt kjører fra Melkefoss mot Svanvik. Båtfører Frøya Thue får «Skrubb II» opp i 30 knop. Det er den årlige synfaringen av grensa, hvor russere og nordmenn opptrer sammen. I båten vår er også en russisk major og en russisk tolk, sammen med tre-fire norske befal.
– Vi sjekker at grensemerkene er i god stand og godt synlige på begge sider av elva. Det er viktig å rydde sporgater slik at man ser neste stolpe og også den på andre siden fra der man står, forklarer major Pavel Evdokimov.
Grensejegerne oppdager at et norsk grensemerke er skutt på med hagl, men skaden ser gammel ut, og synderen vil neppe kunne spores opp. Ellers noteres det i rapporten at det må ryddes rundt en del grensemerker.
– Det mest spesielle vi observerte var nok ei binne med to bjørneunger. Det var ved Gjøkåsen. Bjørnefamilien forsvant raskt da den oppdaget oss på 100 meters hold, forteller løytnant Christian Magnus Aartun.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

■ Det er på vegne av Schengen-regimet og politiet at soldatene passer på vår riksgrense i nordøst. Fordi alle land i Schengen ikke har yttergrenser, er det flere fond som er med og betaler for de land som har yttergrenser, til sammen 8826 km landegrense. Norge har fått rundt 10 millioner kroner til utstyret i Sør-Varanger for sine 196 km. 
■ I slutten av september kommer et evalueringsteam fra Schengen for å se hvordan soldatene løser oppdraget på grensa. Schengen er i praksis de fleste land i EU, som har etablert et reisefrihetsområde med felles ansvar for yttergrensen. Schengen omfatter i løpet av 2011 hele 29 land med Bulgaria og Romania som de nyeste medlemmene.


Schengen
Det er på vegne av Schengen-regimet og politiet at soldatene passer på vår riksgrense i nordøst. Fordi alle land i Schengen ikke har yttergrenser, er det flere fond som er med og betaler for de land som har yttergrenser, til sammen 8826 km landegrense. Norge har fått rundt 10 millioner kroner til utstyret i Sør-Varanger for sine 196 km. ■ I slutten av september kommer et evalueringsteam fra Schengen for å se hvordan soldatene løser oppdraget på grensa. Schengen er i praksis de fleste land i EU, som har etablert et reisefrihetsområde med felles ansvar for yttergrensen. Schengen omfatter i løpet av 2011 hele 29 land med Bulgaria og Romania som de nyeste medlemmene. 

Visste du?
Den siste kjente bevisste grensekrenkingen skjedde i 2005, da en marokkansk mann ble funnet død på norsk side av Pasvikelva. Samme år kom en tadsjiker over og ble plukket opp på norsk side bare for å bli sendt tilbake til Russland. I år har blant annet tre norske snøscootere kommet over på russisk side. Slikt resulterer i kraftige bøter. 

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering