Testbyen

HOS «POLITIMESTEREN»: Et norsk Military Observer Team besøker en lokal «politisjef». I det tyske øvingsfeltet blir denne settingen ekstra realistisk med innleide statister og bygninger med ikke-europeisk preg. Foto: JAN HARALD TOMASSEN.

Landsbyene har fremmedspråklige navn. I en norsk kommandoplass sitter en amerikansk offiser og følger nøye med. Ute i mørket og kulden er eskadronens øyne og ører skjerpet til det ytterste. Det er situasjonen når den norske Istar-eskadronen hjelper amerikanske spesialstyrker.

Som et filmsett. Vi er imidlertid ikke hensatt til et eller annet tvilsomt regime. Vi befinner oss i et gedigent amerikansk øvingsfelt – i Sør-Tyskland. Landsbyene er for anledningen tilpasset et for så vidt hvilket som helst scenario for en internasjonal operasjon. Her øver en 5000 mann stor amerikansk avdeling før de skal videre til skarpe oppdrag lenger øst. Det er snart ramme alvor. For nordmennene er dette også viktig trening i et område som fortoner seg som intet mindre enn en gedigen filmlocation. Oppdraget denne gangen er å forsyne amerikanske spesialstyrker med den informasjonen de etterspør for å løse sitt oppdrag.  Overvåkning, innsamling av informasjon og analyser er stikkord for hva nordmennene får brynt seg på.
– Istar skal kunne koble seg på en hvilken som helst avdeling og gi de svarene sjefen etterspør. En trening som dette er ikke mulig å gjennomføre i Norge, forklarer bataljonsjef Fred-Arne Jacobsen i Etterretningsbataljonen.

Omfattende utbytte. Å dra med seg 150 mann, et tjuetalls kjøretøyer og flere containere med utstyr fra Indre Troms til Bayern, gir treningsutbytte på en rekke områder.
– For det første er dette meget kritisk trening, forut for deployering av enheter fra Istar som skal til Afghanistan rundt årsskiftet. En øvelse som dette gir svært god trening til de ulike sensorene på bakken. Vi får gjennom vår deltakelse i Tyskland trening til hele Istar-systemet. Dessuten er det utmerket å få trene på å knytte seg til en alliert, men likevel ukjent avdeling, sier Jacobsen.
Istar-eskadronen er sammensatt av personell og materiell fra både Etterretningsbataljonen, Sambandsbataljonen, CSS-bataljonen, Artilleribataljonen og Jegerkompaniet. Ulike fagfelt og ulike ressurser som til sammen utgjør en unik selvhjulpet avdeling, koplet til den amerikanske avdelingen denne gang. Neste gang kan kapasiteten knyttes til Brigade Nord eller benyttes i en skarp operasjon utenlands.

OVERTAR: PRT-en i Meymaneh er en Istar-leveranse, og her er påtroppende PRT-sjef oberstløytnant Espen Arntzen sammen med Istar-sjefen i Hæren, oberst Einar Johnsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND.

Velutbygd og teknologisk. Amerikanernes treningsfelt Hohenfels ligger et stykke nord for München. Her er milevis med skogsveier, motorveistrekninger, flyplass, og ni ulike landsbyer med moskeer, butikker, bensinstasjoner og ikke minst innbyggere. Personer med ulik etnisk bakgrunn leies inn som statister og utgjør den sivile delen av befolkningen i byene. Disse lager realistiske utfordringer for avdelingene som trener. Statistene bor i landsbyene og spiller alt fra sinte politimestre til mer tvilsomme typer med helt andre agendaer enn man kunne forvente. En øvingsledelse styrer spillerne på ønsket måte. Feltet har også en omfattende teknologisk infrastruktur som gjør det mulig å overvåke hele spillet, analysere og naturligvis lære.
Sjefen for Hærens styrker, generalmajor Jon B. Lilland, likte det han så i Tyskland.
– Dette er realistisk trening som vi ikke kunne gjort så bra hjemme. Jeg er imponert over feltet og de mulighetene det gir. Dessuten er det kosteffektivt å øve på denne måten, sier Lilland.

500 om to år. Og Istar, som står for Intelligence, Surveillance, Target Acquisition, and Reconnaisance (etterretning, overvåkning, målangivelse og rekognosering) er et ungt begrep. Ifølge Istar-sjef Einar Johnsen vil antallet Istar-årsverk i Hæren øke fra dagens 370 til nær 500, med kontinuerlige leveranser ute i internasjonale operasjoner.
– Istar vil blir mer etterspurt på sikt fordi behovet for etterretning i utenlandsoppdrag øker. Oppmerksomheten på etterretningsdrevne og effektbaserte operasjoner bare øker.
– Det som skiller oss fra mange andre Nato-land, er at vi har analysekapasitet på taktisk nivå. Mitt ønske er å formalisere etableringen av et Istar-regiment som overbygning for Etterretningsbataljonen, GSV og Jegerkompaniet. Rekrutteringen skjer hovedsaklig fra grensejegerne på GSV og jegerne på GP. I Sør-Varanger og på Porsangmoen gir førstegangstjenesten en særdeles relevant plattform for videreutdanning innen Istar-systemet, sier oberst Einar Johnsen.

Profesjonelle. På GSV er det også etablert en felles Istar befalsskole. Etterretningsbataljonen er Istars sin helprofesjonelle avdeling på lik linje med Telemark bataljon i Brig N-systemet. Kompleksiteten gjør at man ikke kan satse på å bruke vernepliktige.
Det typiske for Istar er et bredt spekter av sensorer satt i system – fra elektronisk krigføring og signaletterretning, via tekniske sensorer til menneskebasert innhenting. All innhentet informasjon ender opp i en egen analyseavdeling hvor dataene fra sensorene blir vurdert og omgjort til etterretninger for den sjefen avdelingen til en hver tid støtter. På investeringslista til Johnsen står først og fremst moderne sambandsutrustning tuftet på satellitteknologi, samt forbedret analyseverktøy og EK-materiell.

i Hohenfels, Tyskland: JAN HARALD TOMASSEN
I BARDUFOSS: TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no