Forsvarsforum

Tett på uværet

Forsvaret er avhengig av mer og mer detaljerte værvarsler. Men ikke bare om været i luften.

Tips en venn19.10.2005Luftforsvaret betaler over 20 millioner kroner i året for å ha egen værtjeneste på de militære flyplassene Bodø, Andøya, Bardufoss og Ørland. På hvert sted jobber meteorologer med å gi Forsvaret værdata og værvarsler. At været har stor betydning for jagerpilotenes oppdrag, kan løytnant Ole Marius Tørrisplass skrive under på:
– Sikt og skyhøyde er avgjørende for å kunne lande og slippe bomber mot bakkemål. Et pålitelig værvarsel er også viktig fordi vi ikke vil dra med oss unødvendig mye drivstoff, det hender jo at vi må ligge på vent i påvente av gode nok landingsforhold. Plutselig styggvær er farlig for oss, sier F-16-piloten i Bodø. Hver vinter blir oppdrag avbrutt eller droppet på grunn av snøvær, for detaljert værvarsling er krevende. Ising kan dessuten være ei utfordring, skal vi tro F-16-pilotene. Flytypen har ikke egen værradar, som de store passasjerflyene.

Varslene avgjør
Det finnes tallrike eksempler på at komplekse militære operasjoner har blitt endret på grunn av utsikter til dårlig vær. Mest kjent er kanskje D-dagen under andre verdenskrig, som ble utsatt på grunn av varsel om dårlig vær. Men det er svært sjelden at jagerflyene står helt værfaste i Bodø, ifølge skvadronsjef Dag Simastuen i 331. Spørsmålet er mer hva slags type oppdrag det er mulig å løse. Kraftig vind, tåke, tette snøbyger og ising er det flygerne helst vil unngå. Derfor er værmeldingen helt essensiell.
– Det hender, men det er svært sjelden, at værtjenesten bommer, sier oberstløytnant Simastuen. Det tar leder for flyværtjenesten som en god attest:
– Vi gjør vårt beste med det verktøyet og de datamodellene vi har tilgjengelig. Den største utfordringa vår ligger i luft-til-bakke-operasjoner, altså å varsle skydekket i et lokalt område, som er helt avgjørende for sikten, sier meteorologikonsulent Ira Smedby. Meteorologene fikk ifjor en ny værradar på Røst, men Nord-Norge har generelt store havområder med mye vær og få observasjonsposter. En ny værradar som nå bygges på Andøya vil forbedre korttidsvarslene ytterligere, og det er dem jagerflygerne er mest opptatt av.

Daglig brief
Flygerne har ikke noe formelt påbud om å være tilstede på skvadronens værbrief, men de må alltid sjekke værvarslet før de flyr. Denne dagen spår værbriefen i Bodø en regnfull høstdag, med lavtrykk i kø. Men regn og vind er ikke noe problem for et avansert kampfly.
– Vi har et observasjonssystem som heter Metar og et varsel som kalles for Taf, og dette kan vi oppdatere underveis i flyet. Opplysningene gis i en internasjonal kodeform, sier løytnant Tørrisplass, og legger til at også sivile piloter bruker systemet. Jagerflygerne blir hver morgen klokken halv åtte briefet om været, og oppdaterte varsel gis ut over dagen. Har de behov for spesialvarsel, får de det også hos flyværtjenesten.
– Nye sensorer, slik som ubemannede fly, er ofte væravhengige. Men værvarslene blir også stadig bedre, og ny sambandsteknologi gjør at vi kan oppdatere varslene ute i felten, sier Elling Tveit. Han er forskningssjef på Forsvarets forskningsinstitutt og koordinerer flere prosjekter som har med vær å gjøre. Tradisjonelt har Hæren kunnet nøye seg med de vanlige værvarslene på radioen, men under øvelser trenger de mer detaljerte varsler. Ikke minst er avstandsleverte våpen avhengig av nøyaktige værdata.

Nettbasert og global
– Forsvaret har ofte behov for lokale og detaljerte værmeldinger, som ved skytinger i stor høyde. De må vite mer enn det som finnes på våre web-sider, og de må ha informasjonen når de trenger den, helst på sine egne dataløsninger. På større øvelser hender det at vårt personell er til stede, og på frivillig basis har meteorologer tjenestegjort i Afghanistan som befal, sier sjefsmeteorolog Ole Johan Broks ved Meteorologisk Institutt (MI). Han er kontaktperson mellom Forsvaret og MI, og vedgår at Forsvaret er en krevende kunde, som egentlig kan befinne seg hvor som helst og fordrer værvarsel deretter:
– Mye utenlands skjer i Nato-regi, men Nato baserer seg på det hver nasjon kan tilby, og noen må ta ansvaret når vi er langt heimefra, sier Broks, og minner om at meteorologien er basert på informasjon fra et verdensomspennende nettverk. De 65 norske statsmeteorologene er mobdisponerte som befal, mens enkelte nasjoner, som Sverige, har egen militær meteorologitjeneste.

Også under vann
Sjøforsvaret har spesielle behov, så de har like godt dannet en enhet på KNM Tordenskjold som kalles Metoc. Metoc er en forkortelse for meteorologi og oseanografi, altså «været» både over og under vann. Forholdene i havet har nemlig stor betydning for sonarforholdene, som påvirker enheter som undervannsbåter, fregatter og mineryddere.
– Vi konsentrerer oss spesielt om det som påvirker akustikken, hovedsaklig saltinnhold, temperatur, topografi og bunntype. Men også sjøis, bølgehøyde og strøm er viktig. Vi gir varsler om hvilke forhold som kan forventes i et område og hvordan dette vil påvirke våre enheter, sier kapteinløytnant Jon Tore Johnsen, hovedinstruktør ved skole for maritime operasjoner på KNM Tordenskjold. De fem ansatte på Metoc omfatter både en meteorolog og oseanografer, og de driver undervisning av Sjøforsvarets personell, foruten å støtte ved operasjoner og øvelser. Målet er å levere en pålitelig tjeneste for meteorologiske og oseanografiske produkter til Sjøforsvaret – i samarbeid med Meteorologisk institutt.

TORBJØRN LØVLAND

VÆRGUD: Sjefsmeteorolog Ole Johan Broks er bindeledd mellom Forsvaret og Meteorologisk institutt. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
LAVTRYKK. Pilotene Ole Marius Tørrisplass (t. v.) og Kristian Lyssand i 331-skvadronen fikk mye høstvær hos meteorologikonsulent Ira Smedby denne dagen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
(Bakgrunnsbilde: ARKIVFOTO: T. KJOSVOLD/FMS)