Forsvarsforum

To hundre og vekk me´n

Håvard Bøkko er en av over 200 idrettsutøvere som slipper førstegangstjeneste. Det har skøytetalentet ingenting imot. Idrettsforbundet er ikke like fornøyd.

Tips en venn 25.02.2005– Jeg tror det er veldig positivt for alle som har lyst til å satse maks på idrett at de slipper å gå inn i militæret, uttalte
Bøkko til NRK da han fikk høre nyheten. 18-åringen er forlengst blitt kalt «den nye Johann Olav Koss», og hallingdølen har allerede status som en av våre beste allround-løpere. Han er derfor nærmest garantert å komme på lista over toppidrettsutøvere som slipper å gjøre førstegangstjeneste. Lista vil bestå av inntil 250 navn årlig, og den lages av Norges idrettsforbund (NIF).

Skeptiske utøvere
Bjørnar Valstad (37), som har en rekke verdensmesterskap i orientering, skjønner at Bøkko tenker som han gjør.
– Hvis jeg ser isolert på det ene året jeg var inne på Terningmoen i 1987-1988, så føltes det ikke den gang forenlig med idrettssatsingen. Men sett i ettertid var det positivt, sier Valstad, som anslår at han hadde 40 døgn i knappetelt.
– Vi ble spleiset i et større idrettsmiljø, og hadde godt av andre impulser, samtidig som vi klarte å trene stort sett
som vi skulle. Man skal være forsiktig med å særbehandle toppidrettsutøvere på denne måten. De bør ikke bli behandlet unikt, sier Valstad, og får støtte av langrennsløper Eldar Rønning, som var inne på Kolsås for to år siden:
– Hadde jeg fått valget den gang, ville jeg nok droppet tjenesten. Men det var et greit halvår, og jeg merker at
det er lettere å se verdien av tjenesten jo mer jeg får den på avstand, sier 22- åringen, som var blant de fire nordmennene som gikk sprinten under VM i Oberstdorf.
– Det var tøft å være soldat: Vi måtte stå opp klokka sju, trene, for så å ha vanlig jegertjeneste på dagtid. Så var det dagens andre treningsøkt på kvelden. Men for mange ville alternativet vært sofaen i de timene imellom, sier Rønning.

– Fysisk best rustet
Ordningen med tjenestefritak for toppidrettsutøvere ble avtalt i et møte mellom Forsvarsstaben og NIF 1. februar.
– Vi skulle helst sett at utøverne gjorde førstegangstjeneste. I 90 prosent av tilfellene har det vært positivt for dem,
og det sier utøverne selv også, forteller Audun Kolstad i NIF/Olympiatoppen.
– De har fått strukturert dagene sine, effektivisert treningene og gjennomført nyttige øvelser som gir dem andre impulser enn den daglige treningen. Situasjonen for toppidrettsutøvere i Forsvaret var lenge uavklart, etter at
Forsvarssjefens militærfaglige utredning for to år siden sa at toppidrettskompaniet skal legges ned for å spare penger. Siden den gang er vernepliktige med toppidrettsstatus blitt gitt tre års utsettelse på førstegangstjenesten.
– Dette skapte usikkerhet, sier Kolstad. Idrettsutøvere må fortsatt gjennomføre sesjon, men kan etter det søke forbundet om å få toppidrettsstatus. De inntil 250 som årlig får innfridd sin søknad, blir fritatt fra førstegangstjeneste i fredstid.

– Umulig
Orlogskaptein Bent Kåre Gran, stabsoffiser i personell-, organisasjons- og driftsstaben, har frontet saken for Forsvarsstaben. Han forklarer toppidrettskuttet med endringene i Forsvarets behov og ressurstildeling.
– Det er umulig å beholde utøverne av to grunner: Deres idrettskarriere lar seg ikke forene med å trene for internasjonale operasjoner. Og med dagens spesialiserte avdelinger blir det økonomisk ufornuftig å tilpasse tjenesten slik at enkeltsoldater får drive idrettslig trening. Gran ser to positive konsekvenser:
– Forsvaret sparer penger på å legge ned idrettstroppene rundt omkring. Dessuten skal antallet vernepliktige ned,
og dette tar sin del av reduksjonen.
– Noen negative konsekvenser?
– Jeg synes personlig det er synd at Forsvaret ikke lenger kan nyttegjøre seg toppidrettsutøverne som ambassadører. Det er det viktigste. I de representasjonsidrettene vi satser på, får vi vansker med
å fylle landslagene med toppidrettsfolk, og det er også beklagelig. Landstillitsvalgt Stian Jenssen i Tillitsmannsordningen i Forsvaret forstår at utøverne må særbehandles.
– Men når man lar en definert gruppe slippe førstegangstjeneste, er det naturlig at man åpner for andre grupper også. For eksempel hører vi fra nyutdannete innenfor IT-industrien at året i Forsvaret setter dem kraftig tilbake i karrieren, sier landstillitsvalgt Jenssen.

Militariserer idrettene
Det er Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole som forvalter forsvarsidretten på forsvarssjefens vegne. Her er
de i gang med å ta innover seg den nye hverdagen.
– Våre militære landslag må revurdere sin målsetning om å oppnå internasjonal anerkjennelse gjennom medaljer og gode sportslige resultater. Det må vi bare erkjenne, sier major Jon Kirknes, offiser for militær idrett.
Sammen med sjef for instituttet, oberstløytnant Steinar Høgseth, påpeker han at enkelte militæridretter vil bli rammet hardere enn andre. Mens skyting, femkampidrettene og seiling har utøvere som i stor grad er daglig tjenestegjørende
i Forsvaret, har det hittil vært slik at HVfolk av begge kjønn hentes inn når militærlandslagene i skiskyting, ski og orientering skal tas ut.
– De idrettene vi framover vil satse på, må vi satse på fordi vår militærevne kan dra nytte av dem. Vi mener det lar seg gjøre med en videreføring av alle idrettene vi har i dag, sier Høgseth.

Håper på HV-hjelp
Han ser for seg at topputøvere innen både skyting, orientering, skiskyting og langrenn kan gjøre nytte for seg i lokale
HV-avdelinger – for eksempel ved å gi årlige instruksjoner.
– Men dersom dette ikke går, og vi ikke får disponere topputøvere for eksempel innen ski, må vi slutte å sende folk til militært VM på ski. Der er nivået så høyt at hobbyutøvere vil bli listefyll. Og skulle vi, som rik vinteridrettsnasjon, droppe ut fra ski-VM etter femti års innsats, vil det bli lagt meget godt merke til, sier Kirknes.
– Men er det ikke riktig at forsvarsidretten også må omstille seg?
– Jo, jeg skjønner at ordningen med egne, store kompani for idrettsutøvere ikke passer i det nye Forsvaret. Men vi
har et håp om å beholde utøvere i mindre, lokale miljøer, sier Høgseth, som skal ta opp saken med HV-staben.
– Forsvarssjef Sigurd Frisvold har bestandig vektlagt viktigheten av fysisk fostring. Mister vi toppidrettsutøverne, så
mister vi også noen svært gunstige rollemodeller innenfor det feltet, sier Kirknes.

LARS HOJEM KVAM

GLIR UNNA. Han er ikke pasifist, og helsa er tipp-topp. Likevel vil ikke Forsvaret ha Håvard Bøkko inn til førstegangstjeneste. FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX