Forsvarsforum

Trøndelag klar til strid

Blankpussede militærstøvler setter spor i den trønderske nysnøen. I fokket flagrer en håndfull offiserer rundt med et kart. De jakter på gode områder til øvelse Battle Griffin.

Tips en venn 25.02.2005På en åker utenfor Grong stopper de fem mennene fra Hærens styrker. De er her for å planlegge den kommende
storøvelsen. 14 000 soldater fra 14 land skal snart smelle sammen i det samme området. Karene med stjerner og striper farter høyt og lavt, men sier lite. De bare ser seg rundt og peker.

Takk for sist!
Plutselig blir stillheten avbrutt av noen lokale helter. Med et fett eksosrør og et enda større lydhorn hilser de på Forsvaret – og kjører videre.
– Gamle kjente?
– Ikke av meg, men miljøoffiser Ove Andreassen har nok hilst på en del folk i disse traktene, sier oberstløytnant
Rune Sørra, og sikter til forrige gang det var øvelse i disse traktene. Da skremte kongens menn delvis vannet av dyrket mark og dyreliv. Men kaptein Andreassen og hans avdeling har på vegne av Forsvaret betalt både bot og bedring. I år er målet at blemmene kun skal oppstå i militærstøvlene. Nå skal naturen komme først, deretter Forsvaret.

Føre var
Med svart og rød tusj er oppmarsjområdene allerede ferdigtegnet mellom jordbæråker, brønner og kornsiloer på Sørras kart.
– Vi får problemer hvis store militære kjøretøy plutselig kjører hvor det er bekker og drenering til åkrene. Målet er å unngå forurensning i bakken og ikke ødelegge dyrket mark, sier Andreassen. Oberstløytnant Sørra, som er sjef for
panserbataljonen i Hærens styrker, ser seg rundt og rister litt oppgitt på hodet. Alle åkrene de skal holde seg unna
kommer klart frem på kartet, men i uværet er det ikke så lett å få oversikt. Oberstløytnanten nikker til de andre og ser videre på kartet. Han har funnet en åskam som gir perfekt utsikt mot motstanderne og samtidig ly. Om noen måneder skal hans menn sitte på denne kammen og se på de første stridsvognene som kommer rullende.
– Vi reiser ut i forkant for å få et overblikk over området. Da får det heller være at mange detaljer ikke er mulige å se på grunn av. Vi får uansett planlagt posisjoner og kartlagt hvilke bønder og andre beboere som må kontaktes.
Slik har vi muligheten til å få en eventuell tillatelse til å ferdes på deres eiendommer, sier pansersjefen fra Setermoen.

15-20 årsverk
Delegasjonen fra indre Troms er slett ikke den eneste som besøker Trøndelag i god tid før Battle Griffin starter. De
fleste nasjonale og allierte sjefer på bataljonsnivå har svingt innom øvingsområdet det siste året for å studere terrenget, og de har deltatt på flere møter for å forberede det som skal skje de ti dagene øvelsen pågår.
– Jeg vil anslå at det på norsk side går med 15-20 årsverk i planlegging. Bare her på Jåtta er det snakk om firefem, sier oberstløytnant Sverre Bae på Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). Han har i over ett år vært prosjektleder og på heltid drevet øvingsplanlegging.
– Hvorfor er det nødvendig å planlegge så nøye?
– Det er viktig å planlegge alle aspekter som går på sikkerhet, og det er viktig for et godt treningsutbytte å ha en mal for det vi skal gjøre. Selv om mye er planlagt på forhånd, er det svært mange som ikke vet hva som vil skje fra dag til dag. En geværmann vil oppleve øvelsen som «free play», og det gir best utbytte. Heller ikke divisjonssjefen kjenner til alt som skal skje, og det betyr utfordringer underveis som må takles fornuftig, sier Bae.

Dreiebok-konferanse
I et møterom i Oslo sentrum skrives siste klokkeslett på timeplanen. Det er bare et par uker igjen. Amerikanerne
begynner snart å laste skipene. I møterommet planlegges Battle Griffin time for time – veikryss for veikryss. Rundt
bordet sitter offiserer fra flere av deltagerlandene.
– Vi skriver manus. Hele skalaen ved fredsoperasjoner skal øves på, sier major Marko Lahtinen fra Finland. Siden hjemlandet hans står utenfor Nato, mener han det er viktig at de finske soldatene lærer seg Nato-prosedyrer. Om lag 500 finske soldater – infanteri, spesialstyrker og helikopter – skal delta. Amerikanerne og nederlenderne stiller med 1000 hver. Fra Tyskland kommer 1800 soldater. En tredjedel av alle soldatene på øvelsen vil være utlendinger.
– Det beste med øvelsen er at vi får trent i et naturlig miljø blant sivile. Et militært område gir ikke den rette
atmosfæren. Nå kan vi bruke samfunnshus og skoler, og vi kommer nær folket. Det er slik det er i virkeligheten,
sier Lahtinen.
– Hva tror du lokalbefolkningen tenker om det?
– Dette er min fjerde øvelse i Norge. Det har vært veldig bra hver gang. De lokale menneskene er vennlige.
Oberstløytnant Sverre Bae tror trønderne vil merke forskjell på amerikanere og skandinaver.
– Mens multinasjonale styrker kan sees med én pistol, er det bare å kjøre et par kilometer så vil man se tungt bevæpnede amerikanske soldater.

Halv milliard
På norsk side har Battle Griffin et budsjett på 238 millioner kroner. Dette omfatter alt fra øvingstillegg for befalet til
strategisk transport og samband i øvingsområdet, samt noen nye kart. Milliardsprekken i Hæren og i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har ikke fått konsekvenser for øvelsen.
– Det er enighet om ikke å røre Battle Griffin. Alle avtaler er underskrevet, og toget er kommet så langt at det ville
vært useriøst å kutte ned på ambisjonene nå, sier Bae. Han innrømmer at kassa er skrapt – men ikke i minus.
– Det har vært mange runder for å få det til å gå opp. Budsjettet er stramt. Bae regner med at en totalsum på en
halv milliard kan være en grei prislapp å operere med. Helst hadde man ønsket en videre ramme, slik at flere norske
avdelinger kunne deltatt på denne store feltøvelsen.

Fire vogntog mat
Bare proviantforsyningene koster et tosifret antall millioner. 42 000 stridsrasjoner av DryTech-typen kjøres fra lagre i indre Troms ned til Rinnleiret for å holde liv i 2500 mann i ti dager. Mens noen soldater skal leve på stridsrasjoner,
skal 300 mann fra Luftforsvaret teste ut vakuumpakket ferdigmiddag, av samme type som du kjøper i butikken,
kombinert med brødmat. 2000 mann får vanlig kost, og 1000 mann skal spise i messa på Værnes.
– Også svenskene skal bruke stridsrasjoner, mens finnene kjører fullt feltkjøkken slik vi gjorde i gamle dager,
forteller kapteinløytnant Frode Staurset, som er forpleiningsansvarlig på vinterøvelsen. Det kreves nitid planlegging for å ha forsyningene på rett plass til rett tid. Bare stridsrasjonene alene fyller fire fulle vogntog, etter å ha blitt lastet opp fra et militært beredskapslager i Målselv. Og mens vogntogene med rasjoner forhåpentlig ruller sørover E6 den siste uka i februar, gjør soldatene seg klare til avreise fra sine garnisoner. Det tunge materiellet sendes med båt,
mens personellet tar fly.
– Jeg tenker ikke så mye på at det er lagt ned en masse arbeid for å planlegge Battle Griffin. Mine tanker er rettet
mot egen deltagelse. Det går med en dag på å gjøre klar CV90-en, og så skal jo personlig utstyr også klargjøres, sier
menig Lars-Erik Lunde i 2.bataljon på Skjold. Sammen med kollega Odd-Simen Byfuglien holder han på å plassere soveposer og underlag i de mange «bagasjerommene» på stridsvogna, og da gjelder det å presse minst like hardt
som i en overfylt koffert.
– Vi kjører vogn A11, det betyr at vi tilhører sjefens vogn i tropp 1 i kompani A, forklarer Byfuglien, som ser vogna igjen på kaia i Namsos.
– Vi gleder oss til øvelsen, den har vi snakket om i lang tid. Vi skal være markører og regner med lite søvn. Men etter de ti dagene i felt blir det puss og en velfortjent påskeperm, sier Lunde, som har ordnet med litt sjokolade for
å spe på den militære stridsrasjonen. Karene skal bo i lagstelt, men innrømmer at de nok kan snike seg til en blund inni den varme stålkassen også.

Hjelper gamle damer
2. mars skal alle være klar til strid i Trøndelag. Og da tar vel planleggingsgruppa på 15 personer fri, skulle man tro. Men det avsanner prosjektleder Sverre Bae:
– Nei, personlig vil jeg være til stede i øvingsområdet med ei litt fri stilling, og vår jobb er ikke ferdig før ut på sommeren. Vi skal gjøre opp regnskap og det er også etablert et evalueringsregime som sikkert tar tak i noen momenter i ettertid. Det er viktig at det vi gjør ikke går rett i glemmeboka.
– Er det slutt på scenarier med full krig?
– Vi så tidlig behovet for fredsbevarende øvelser for å tilfredsstille krav til avdelinger som sendes til utlandet.
Dette er utgangspunktet både for øvelsen i år og neste år.
– Så da blir det slutt på skyting med rødfis?
– Jeg håper det blir minimal bruk av rødplast, for her skal oppdraget primært løses uten bruk av våpen. Ideer til denne øvelsen er hentet fra Kosovo, og Røde Kors er medspiller på sjefsnivå.
– Også publikum vil oppleve en helt annen øvelse enn tidligere, med mer sosial patruljering i Namsos og Grong, opplyser Bae.
– Der vil soldatene geleide gamle damer over gata.

CHRISTER S. JOHNSEN
TORBJØRN LØVLAND
ELLING SVELA

PÅ TRØNDERTUR. Ove Andreassen (fra v.), Otto Løvland, Rune Sørra, Knut Erik Resell og Hans-Petter Killingstad på
befaring i øvingsområdet i midten av november. FOTO: Christer S. Johnsen
PAKKETUR. Menig Odd-Simen Byfuglien (t.v.) og menig Lars-Erik Lunde klargjør en CV90 for to ukers langtur.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
SJU SORTER. På beredskapslageret til Flo på Rossvoll lastes fire vogntog med stridsrasjoner av sju menyer.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
KARTLEGGING. Siden september mber 2003 er det gjennomført flere store og små planleggingsmøter over hele landet. FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN
FINSK PLAN. Kaptein Teemu Nurmela (t.v.) og major Marko Lahtinen er i Oslo for å skrive timeplan. – Uten planleggingen ville det ikke blitt noe øvelse, sier Lahtinen. FOTO: ARNE FLAATEN
PLANLEGGER. Oberstløytnant Sverre Bae har i et drøyt år ledet planleggingen av øvelse Battle Griffin-05.
FOTO: KIM H. BJORHEIM


BATTLE GRIFFIN 2005
- Nasjonal vinterøvelse basert på fredsbevarende aktiviteter. I alt deltar 14 nasjoner.
- Går fra 2. til 10. mars i Nord-Trøndelag.
- Involverer 14 000 mannskaper fra alle forsvarsgrener, 10 000 er norske.
Kilde: FOHK


PLANLEGGINGEN AV BATTLE GRIFFIN


SEPTEMBER 2003
- Det initieres fra forsvarssjefen at vinterøvelsen-2005 bør legges til Trøndelag – under Battle Griffin-konseptet. Øvelsen
skal være en nasjonal øvelse, med inviterte Natoavdelinger og spesielt inviterte nasjoner fra Partnerskap for fred.
- Grovt konsept for øvelsen utarbeides av Forsvarsdepartementet (FD) og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
- Møte mellom US Marines, FD og FOHK gjennomføres i Camp Lejune, USA. US Marines sier seg interessert i å delta.
OKTOBER 2003
- Sjef for FOHK setter ned egen prosjektorganisasjon for øvelsen.
NOVEMBER 2003
- Forsvarssjefen og FOHKsjefen beslutter at øvelsen skal gjennomføres i månedsskiftet februar/mars 2005 i Nord-Trøndelag.
HELE 2004
- Flere mindre konferanser gjennomføres under hele prosessen for å avklare detaljer. Spesielt gjelder dette for samband, transport og logistikk.
JANUAR 2004
- FD gjennomfører innledende planleggingskonferanse i Oslo. Hensikten med konferansen er å enes om mål og hensikt.
FEBRUAR 2004
- Forsvarssjefen godkjenner øvelsesspesifikasjonen, og gir FOHKs sjef ansvar for øvelsen.
- Budsjettet for øvelsen fremsendes fra FOHK til Forsvarsstaben.
JUNI 2004
- Hovedplanleggingskonferanse med 180 deltagere gjennomføres i Stavanger. Deltagerne fra alle nasjoner jobber ut
detaljer for hvordan øvelsen skal gjennomføres.
OKTOBER 2004
- Rekognosering med 190 deltagere gjennomføres i øvingsområdet med Steinkjer som base. Her rekognoseres operasjonsplanene i terrenget.
NOV./DES. 2004
- Avsluttende planleggingskonferanse med 370 deltagere gjennomføres i Trondheim. De siste justeringer av operasjonsplanen gjøres. Avtaler med vertsnasjonen undertegnes.
Januar 2005
- Dreiebokskonferanse i Oslo. Her finpusser representanter fra deltakernasjonene de siste detaljer før øvelsen.