Forsvarsforum
Trener med laserstråler
Øvelse i Østerdalens dype skoger. Snikende ullteppe, ingen ser deg. Men så, plutselig, et smell! Og en kvinnestemme sier: «Du er død». Fremtidens krigstrening er kommet.
Tips en venn 01.04.2004 Skuddet stilner, men den verbale bøddelen holder fram. Beskjeden fra høyttaleren i hjelmen gjentas igjen og igjen. For å få slutt på snakkinga er det bare ett å gjøre, nemlig å legge seg ned - som seg hør og bør når en er død.- Det er skikkelig kjedelig å bli liggende igjen mens de andre springer videre, konstaterer vognfører Jens Christian Vik og skytter Stefan Slettedal etter at de har klatret ned fra stridsvogna si.
HELTIDS «FIENDER». Dragonene Jens Christian Vik (t.v.) og Stefan Slettedal er fornøyde med førstegangstjenesten som faste «fiender». Her med lasersender på AG-3-en og mottakere festet på hode og kropp.
20-åringene er strålende fornøyde med førstegangstjenesten som faste «fiender» for dem som vil teste det nye stridstreningsanlegget ved Hærens taktiske treningssenter (HTTS) på Rena.
Laserstråler og sensorer
Til AG-3-ene deres er det koblet lasersendere. På seg har de hjelmer og vester med sensorer. Laserstrålene, som for øvrig skal være helt ufarlige, fanges opp av sensorene, før den elektroniske beskjeden sendes via tårnene i anlegget, til øvingsledelsen og tilbake til soldatene selv. Vik og Slettedal sier de er inni et gigantisk dataspill.
- Her registreres alt, det går ikke å snakke seg unna, nei! Vi slipper å bli stående og diskutere hvem som er død og hvem som er levende, sier vognfører Vik.
Ved HTTS blir skader simulert og registrert. Sensorene skiller mellom hvor på kroppen du blir truffet, og beregner et skadebilde ut fra det. En kvinnestemme i hjelmen forteller hva slags skade du har. Deretter er det bare å vente på sanitet, det vil si en fyr med en håndholdt datamaskin.
- Vi snakker om ei slags elektronisk sanitetsveske, som blir tilsendt informasjon om skadeomfanget. Sanitetspersonen blir så nødt til å trykke på de riktige valgene på skjermen for at soldaten eventuelt skal kunne fortsette, forklarer totalprosjektkoordinator Stein Granberg.
MARSINVASJON? Niks, kun en laserkriger i stridstreningsanlegget ved Hærens taktiske treningssenter.
Laserstridsvogn
Anlegget byr på flere farer enn bare AG-3. Også stridsvogner med lasersendere og sensorer kjører rundt mellom trærne. De fleste av Hærens våpensystemer kan tilkobles dette utstyret, og på den måten involveres i krigsskuespillet. For mennesker markeres altså treff ved at «fienden» legger seg ned. Kjøretøyer som blir truffet gir i dag fra seg et lysglimt, men etter hvert skal de slippe ut røyk i forskjellige farger, alt etter hvor hardt rammet de er.
- I samarbeid med Saab Training Systems har vi allerede testet en masse materiell, og vi jobber kontinuerlig med å finne løsninger for de tingene vi ikke har rukket over til nå, opplyser major Granberg.
Selv elektroniske miner kan du støte på i stridstreningsanlegget, for selv om slike eksplosiver er forbudt i Norge, kan de utgjøre en trussel under utenlandsoppdrag.
Hver enkelt laserenhet er tilpasset det utstyret den skal brukes på. Derfor får du for eksempel større ildkraft ved å skyte med panservernrakett enn med pistol. Med kun sistnevnte håndvåpen har du ingen sjanse til å stoppe en stridsvogn.
- Dette er det mest realistiske treningsmiljøet vi kan skape uten å skyte på hverandre med skarpt, sier Granberg.
Løytnant Rune Hagen er sjef for mekanisert infanteritropp ved HTTS - troppen til Jens Christian Vik og Stefan Slettedal - og dermed blant dem som har brukt stridstreningsanlegget mest.
- For oss er dette en helt ny hverdag i forhold til ordinære øvelser. Vi får mye bedre tilbakemeldinger underveis, og ikke minst etterpå. Det er helt klart framtidas krigstrening, spår løytnanten mellom to krigsspill.
Røyk og smell
Apropos spill, kan dette bli litt likt lek? Vik og Slettedal nøler ikke lenge:
- Nei, det føles ikke sånn. Redselen er større her enn ved vanlige øvelser. Du vet jo at du kan dø, svarer dragon Vik, og avbryter seg selv:
- Ja, riktignok bare i hermetegn, da. Men vi må faktisk dukke for å unngå skudd siden vi får beskjed på øret hvis laserstrålene passerer nærme, fullfører han.
- Jeg er enig. Det oppleves som veldig realistisk, og derfor tror jeg vi ser mer seriøst på det, tillegger troppskamerat Slettedal, før duoen klatrer opp på stridsvogna, og dundrer avgårde igjen.
For å unngå at opplevelsen skal bli for Playstation-aktig, får dessuten rødplasten være med inn i den nye treningsæraen. Med andre ord smeller det fortsatt når du trekker av.
- Lasersenderen vil ikke skyte hvis magasinet går tomt for patroner, forteller Granberg.
I øvingsledelsen sitter seksjonssjef Bernhard Dalen og smiler under barten. På skjermen foran seg har majoren full oversikt over det som foregår i skogen utenfor.
OVERSIKT. - Vi har enormt med ting vi skal følge med på, sier major Bernhard Larsen i øvingsledelsen.
- Nå er det bare 732 meter mellom de to lagene på bane tre. Da smeller det snart, konstaterer han.
Skjermen viser et satellittfoto av øvingsområdet. I landskapet beveger det seg større og mindre prikker med forskjellige farger, som symboliserer folk og kjøretøyer. GPS-sendere gjør at systemet hele tiden vet nøyaktig hvor de er. Øvingsledelsen har dessuten også kontroll på hvor mye ammunisjon hver enkelt enhet har igjen, og om de er skadet.
- Det ser ut som du spiller dataspill. Oppleves det sånn?
- Nei, forskjellen fra et dataspill er at jeg ikke kan styre det som skjer. Det er det soldatene der ute som gjør, sier Dalen.
«Kjemisk» krig
Han innrømmer likevel at han kan påvirke begivenhetene noe. For eksempel kan han, etter ønske fra en ildleder i felt, drive «kjemisk» krigføring.
- Jeg kan spre «gass» over et bestemt område. Da må soldatene få på seg vernemaska i en fart, for hvis ikke maska registrerer at den blir pustet gjennom innen en viss tid, ligger de tynt an, forklarer Dalen.
Sammen med seg i det datapartylignende miljøet, har majoren datateknikere og militærtaktikere som via skjermene så og si følger hver eneste lille fjert i felt. Etter at spillene er slutt gjennomgår gjengen i øvingsledelsen hendelsene sammen med dem som har øvet. Det skjer enten i evalueringscontaineren på banen eller fra øvingssentralen.
- «Klokka 1100 fikk du krumbaneild i hodet, og døde», kan vi si. I tillegg kan vi vise fram oversiktbilder som viser forløpet. Da hender det at soldatene utbryter «Oi, fadderullan, var det sånn det skjedde!?». Så sier de gjerne at de burde nok heller gjort sånn og sånn, og da har vi nådd målet; da har de lært noe, påpeker Dalen.
På grunn av at treningsfeltet er så nøye overvåket, som et slags krigslaboratorium, går det an å følge tendenser over tid. All statistikk over antall avfyrte skudd, hvor folk gikk og hva de gjorde, blir lagret. Av samme grunn blir også feiltrinnene svært synlige.
- Forleden dag var det en major som oppga feil koordinater og bestilte krumbaneild som traff hans egen tropp. Etterpå var han veldig, veldig flau, så det gjør han nok neppe igjen, antar Dalen.
Internasjonal interesse
Stridstreningsanlegget har vakt stor oppsikt, og mange utenlandske delegasjoner har vært på besøk.
- Alt fra USA til den kinesiske forsvarsministeren. Og lederen for Leningrad forsvarsdistrikt. Hvem er det som ikke har vært her? spør-svarer Jan Thorsvik, avdelingssjef ved HTTS.
Når stridstreningsanlegget er fullt operativt om ett år, kan samarbeidsland leie seg inn og trene på Rena. Men hva med de vanlige norske vernepliktige, de slipper vel ikke til?
- Ikke? Det er jo derfor vi har bygd det! Mange av de som avtjener verneplikt i nord vil antakelig få to turer nedover i løpet av tjenesten. I tillegg er det selvsagt vidåpent for alle andre avdelinger som trenger denne treninga, avslutter oberstløytnant Thorsvik.
Trym Oust Sonstad
Daniel Sannum Lauten (foto)
FAKTA: STRIDSTRENINGSANLEGGET PÅ RENA
* Høyteknologisk øvelsesfelt som, ved hjelp av
laser, registrerer om du treffer.
* Det ca. 250 kvm. store området kan deles inn
i flere baner, etter behov.
* Deler av anlegget kan rigges ned og flyttes til
andre øvingsfelt.
* Små utgaver, underlagt HTTS, finnes på
Setermoen, Skjold og i Garnisonen i Porsanger.
* Investeringsrammen er på rundt 560 millioner
kroner.
* 40 kjøretøyer og 450 mann (850 hvis utstyret
i nord flyttes ned) kan trene sammen.
* Utvikles i et samarbeid mellom Forsvaret og
svenske Saab Training Systems.
* Deler av Saab-systemet er solgt til andre land,
men som helhet er det bare Nederland som har
den samme pakka. Finland har bestilt.
Kilde: Hærens taktiske treningssenter
