Trener på krig

KLAR TIL STRID: En oberstløytnant (Svend Arne Hokstad, t.v.), og en løytnant (Jim Lundemo, t.h.) trener på reelle krigsscenarier før de skal bli mentorer i Afghanistan. Foto: LEIF INGE SKAGEMO

To menn sleper en annen i sikkerhet bak en høyde. Det smeller rundt dem.
– Du tar førstehjelp, jeg går tilbake og sikrer, roper oberstløytnant Svend Arne Hokstad.
Svetten pipler frem i pannen. Lissene på den ene feltstøvelen har løsnet. Tilbake på høyden fyrer han av en ny salve med rødfis, for å holde fienden unna. Så får han klikk.

Egenferdigheter. For bare noen få år siden var scenen, som utspinner seg i øvingsområdet like utenfor Rena leir, nærmest for utopi å regne: en oberstløytnant er patruljefører. Hokstad ruller seg rundt i lyngen for å finne skjul og dekning når han for n-te gang får klikk med rødfis.
– Jeg må nok innrømme at jeg har litt rust som må pusses bort når det gjelder enkeltmannsferdighetene, ler oberstløytnanten etter gjennomføringen.
Hokstad gikk på senvinteren fra stillingen som bataljonssjef i 2. bataljon til å være sjef for mentoravdelingen (OMLT = Operational Mentoring and Liaison Team) som skal reise til Afghanistan. Som sjef for norske mentorer som skal følge offiserer i en afghansk «kandak» (afghansk ord for bataljon, red. anm.), har Hokstads hverdag endret seg betydelig.
– Å trene på selve mentorbiten hjemme i Norge er en utfordring. Vi legger derfor stor vekt på å få egenferdighetene opp på et høyt nivå. På den måten skal vi bli gode mentorer for den afghanske nasjonalhæren, sier han.

Mentorer på lavt nivå. Hokstad leder det første OMLT-bidraget med mentorer helt ned på kompaninivå. De mentorene som er, og har vært i Afghanistan til nå, er stort sett på oberstløytnantsnivå. Hokstad har med seg hele gradsspekteret – fra menig til oberstløytnant. Løytnant Jim Lundemo (26) er blant de yngste, men får mye ansvar.
– Jeg skal være mentor for en «commanding sergeant major» (CSM, red. anm.), forteller han.
En CSM er blant de mest erfarne i underoffiserskorpset, noe som betyr at Lundemo kan bli mentor for en som er betydelig eldre enn seg selv. I den afghanske nasjonalhæren er det større «avstand» mellom for eksempel en løytnant og en oberstløytnant enn i Norge. Selv om det kan bli
aldersforskjell, vil 26-åringen gradsmessig være på samme nivå som afghaneren han skal veilede.
– Derfor tror jeg ikke aldersforskjellen blir et problem. Jeg skal heller ikke ha noen kommandomyndighet over CSM-en. Jeg skal bare veilede og gi råd.

Tror på ferdighetene. OMLT-sjefen er klar over at det er en stor og annerledes oppgave som venter ham og de yngre mentorene.
– Det er et stort ansvar som hviler på meg og Forsvaret når man sender unge folk til utenlandstjeneste, sier Hokstad, som mener erfarings- og ferdighetsnivået er godt nok.
– Aldersgjennomsnittet i dette styrkebidraget er høyere enn i mange andre avdelinger vi sender ut. Veldig mange av de jeg har med meg har erfaring fra internasjonale operasjoner.
Jim Lundemo har ikke vært i internasjonale operasjoner før, men han tror han står godt rustet til oppgavene som venter.
– De forberedelser som norske styrker har gjort foran andre oppdrag har vist seg å være meget gode, derfor er jeg trygg på at også våre forberedelser er gode nok, sier han.
Utsatt utreise. OMLT Kandak 1 skulle egentlig ha reist til Afghanistan allerede i høst, men dette er blitt utsatt. Avdelingen som har trent sammen siden mars må nå vente til 1. januar før de får reise til Afghanistan.
– Det er ikke til å stikke under en stol at denne utsettelsen har skapt litt frustrasjon. Hvordan skal vi for eksempel planlegge jula? Samtidig oppfatter jeg ikke dette som et stort stridstema i avdelingen, sier Hokstad.
Treningen har til nå foregått hjemme i Norge og i Tyskland. Når avdelingen kommer til Afghanistan, blir det mer trening, i regi av de internasjonale styrkene.
– Vi skal være sammen med de amerikanske mentorene vi skal overta etter i en måned, forteller Hokstad.
Å trene på å utøve mentorrollen er ikke så enkelt før man selv står i det. Overlappingen i Afghanistan blir dermed svært viktig.
– De siste to ukene skal vi overta mentoroppgavene, selv om amerikanerne fortsatt vil være til stede.

Ris og ros. På Rena trekker Svend Arne Hokstad seg tilbake fra skytestillingen sin. Lagkameraten er løftet inn i en Iveco, klar til evakuering. Øvelsen avbrytes, og det er klart for tilbakemeldinger. Det vanker ros og ris. Mye bra. En del rust. Så er det Hokstads tur:
– Denne gjennomføringen viser bare hvor viktig KTS (klar til strid, red. anm.) er, sier han.
I lyngen ligger en leatherman. Magasiner er strødd. Noen hadde også glemt å knyte lissene ordentlig.

LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no