Forsvarsforum

Trenger vi en ny befalsordning?

Av Didrik Coucheron

Tips en venn 01.04.2004 Hensynet til vårt nasjonale forsvar krever militære styrker med økt reaksjonsevne, kvalitet  og  fleksibilitet.  Sikkerhetsutfordringene og den teknologiske utvikling stiller nye krav til Forsvaret, i stor grad uavhengig av om operasjonene gjennomføres hjemme eller ute, alene eller sammen med andre land.
Forsvarsdepartementets (FD) forslag til ny befalsordning slik den er beskrevet i Langtidsplanen for Forsvaret 2005-2008, har skapt et fundament for reelle diskusjoner om saken. Imidlertid er tiden knapp, Stortinget skal behandle saken 9. juni i år. For Befalets Fellesorganisasjon er det viktig at beslutningsgrunnlaget stortingspolitikerne inviteres til å fatte vedtak på, er så godt som overhodet mulig. Det er med beklagelse vi må registere at det grunnlaget FD har presentert på dette området, ikke holder mål.

Bærebjelke
FDs forslag er at det skal være ca. 6000 avdelingsbefal med befalsskole som utdanningsnivå i befalskorpset. Dette betyr at ca. 80 prosent av befalet i forsvarsgrenene er avdelingsbefal. Rask hoderegning viser at det i fremtiden, hvis FDs forslag får tilslutning, vil være ca. 600 yrkesoffiserer i Hæren,  og  400  i  Sjøforsvaret  og Luftforsvaret.
En slik innretning vil medføre at kompetansenivået i Forsvaret vil degenerere relativt raskt. Nåværende befalsordning er utviklet på en tenkning om at det er yrkesoffiseren som skal utdanne og lede sine mannskaper og underordnet befal. Yrkesoffiseren er «The Master of all Trades» som gjennom en veksling mellom tjeneste og utdanning kvalifiserer seg til videre karriere. Dette har medført at vi i dag har et befalskorps som er så kompetent at Norges forsvarsminister  stadig  høster  anerkjennelse  i internasjonale fora. Hun har selv uttalt så sent som i januar 2004 at vi ikke har hatt et bedre befalskorps enn det vi har i dag. Slik sett fremstår det som relativt klart at
befalsordningen av i dag som system fungerer mer enn tilfredsstillende. I dag kvalifiserer krigsskoleutdanningen
(KS1) til lavere, midlere og til dels høyere nivå. Krigsskolene utdanner til troppssjefsnivået/tilsvarende slik at offiseren skal være den best kvalifiserte på sitt nivå. Med solid faglig forankring utdanner og leder han eller hun underordnet befal og mannskaper. I stillinger der det ikke er nødvendig med utdanning fra krigsskole/tilsvarende baserer man seg på befalsskoleutdannet befal tilsatt på kontrakt i et tidsrom på inntil ti år. Et slikt system virker godt i et forsvar med verneplikt som bærebjelke.

Hva er feil?
I dag er ca. femti prosent av befalskorpset yngre enn 35 år. Aldersstrukturen er som vist på figuren under. Å hevde at denne er uhensiktsmessig, bør være vanskelig. Hvis man likevel drister seg til å gjøre det, må man begrunne sitt standpunkt. Det har ikke FD gjort. Men jeg spør igjen: Hva er feil med denne aldersfordelingen?
Dagens befalsordning er ikke en etterlatenskap fra den kalde krigen. Den er resultatet av en kontinuerlig utvikling av et system basert på at det er yrkesoffisere som skal utdanne og lede underordnet befal og mannskaper. Den ble iverksatt 1. september 1998 og ga Forsvaret større mulighet til delegering, forenklet forvaltningen, ga større fleksibilitet, bedret kontinuiteten i stilling og la til rette for mer fleksible karriereveier. Yrkesoffiseren kan tjenestegjøre inntil 20 år på lavere nivå, noe som må sies å være tilstrekkelig for å bli et erfarent lavere befal. Hvis vi skal stole på forsvarsministerens beskrivelse av kvaliteten på befalskorpset og fremtidens utfordringer, trenger vi ikke noen ny befalsordning!