Tro hva du vil

GJETT HVEM: Peter Van der Kelk (t.h.) er humanetisk rådgiver. Klaas Henk Ubels er prest. For soldaten Tom Vujkens, som her løser en gruppeoppgave i den etiske undervisningen, betyr ikke det noen ting. Han mener at de sier det samme – og på den samme måten – uansett.

SESAM SESAM: Bak dørene i det store skapet i kapellet henger et kors. Klaas Henk Ubels åpner opp.

Det knirker i Beukbergen. Klaas Henk Ubels åpner det store trehvite skapet helt foran i bygget som heter kapell – det sto i alle fall det på utsiden – men som er ribbet for religiøse symboler. Bak skapdørene derimot, åpenbarer det seg et kraftig, mørkt kors.
– Uff. Her var det støvete, sier Ubels, mens han drar fingeren langs kanten på innsiden av skapet. Han har allerede skjøvet gardinene til side. Bak dem var det store kirkemalerier.
– Vi må skjule alle religiøse tegn, forklarer han.
– Er ikke dette et kapell?
– Jo, men humanistene bruker det også.
Vi er på det sivile treningssenteret til det nederlandske forsvaret: Beukbergen Socio-Cultural Centre, så midt i landet du kommer, like utenfor byen Amersfoort. Før i tiden het det Spiritual Care Centre. Hit reiser soldater for å bli undervist i etikk. Ubels er direktør – men også protestantisk prest. Det er litt spesielt, innrømmer han, å lukke skapet til korset hver gang du har hatt en gudstjeneste. Men det var nå en gang dette de ble enige om, forklarer han. Ikke brukes kapellet så mye heller. Først og fremst er det til filmer.

KORANEN PÅ SKAPET: Koranen skal alltid ligge høyt, heter det. Det tar også feltprost Alf Petter Hagesæther hensyn til. Foto: ARNE FLAATEN

Prestens drøm. På 50-tallet bestemte det nederlandske forsvaret at alle religiøse grupper og livssyn skulle være representert med egne ledere. De ville ikke lenger bare ha protestantiske prester og katolske patere. Nei, nå skulle de humanetiske rådgiverne slippe til. Senere kom rabbiene og hinduprestene.
På Akershus festning, langt unna nederlendernes totalreligion, sitter en oberst og drømmer om noe som ligner. I alle fall litt. Øverst på bokhylla ligger Koranen, godt synlig fra døra inn til kontoret. Om kontoret tilhører en imam? Nei, dette er feltprost Alf Petter Hagesæthers rede.
– Koranen skal ligge på et høyt sted i rommet, ifølge Islam, sier han.
– Jeg fikk faktisk skryt av noen muslimer som var på besøk forleden.
Han beskriver Feltprestkorpset som tverreligiøst.
– Men dere er bare kristne prester?
– Ja, men ikke bare fra Den norske kirke. Vi har hatt både katolikker, metodister, baptister og pinsevenner i Feltprestkorpset. Sjefspresten i Luftforsvaret er fra Den evangelisk lutherske frikirke.
Likevel. De tilhører alle kristendommen. I sommer gikk soldatenes tillitsvalgte inn for at Forsvaret skal være religionsnøytralt. Om ikke det tvang Feltprestkorpset til å tenke nytt, så var det i alle fall et lite dytt i ryggen.
– Jeg har en drøm, sier Hagesæther og smiler.
Kanskje tenker han på en annen kristen mann som en gang sa det samme.
– Min drøm er at vi skal tilsette en feltimam. Jeg håper virkelig vi kan få til det.
– Når tror du drømmen kan gå i oppfyllelse?
– Det er ikke godt å si, men det ligger nok fortsatt et stykke frem i tid, sier obersten.
Dette begrunner han med at de samme faglige kravene må stilles til en imam som til alle andre i korpset. Vedkommende må ha god kjennskap til det norske samfunnet, norsk kultur og Forsvaret. Dessuten må imamen være respektert og akseptert innen flere retninger av Islam.

To muligheter. Kommandørkaptein Raag Rolfsen er litt mer optimistisk.
– Det vil overraske meg sterkt hvis vi ikke har fått en feltimam eller tilsvarende i løpet av de neste tre til fem årene, sier han.
Rolfsen leder en arbeidsgruppe som på oppdrag fra feltprosten skal vurdere hvordan Forsvaret kan tilpasse seg et større religiøst mangfold. Gruppen ble satt ned rett før sommeren. Innstillingen skal leveres 6. januar.
– Slik vi ser det, har Forsvaret to muligheter. Vi kan enten utvide den strukturen vi allerede har – å få en felles struktur for livssyns- eller religionstjeneste, drevet av Feltprestkorpset. Eller vi kan bygge en helt ny struktur og dele ansvaret på to aktører.
– Hva betyr det?
– At vi i tillegg til Feltprestkopset oppretter et kontor for livssyn og religion – som har ansvaret for alle ansatte i Forsvaret, også de som tilhører andre trossamfunn, sier han.
Med andre ord: Den vil ligne litt på ordningen i Nederland.
– Det viktigste er at vi klarer å lage løsninger som gjør det mulig for alle å utøve sin tro. Det er ingen målsetting for oss å bevare status quo.
– Hvor stort er behovet for ledere fra andre livssyn og religioner?
– Det er vanskelig å si, men at det er økende er det ingen tvil om, sier han, og påpeker at det ikke bare er snakk om å ansette feltimam. Det vil være vel så aktuelt med feltpater og humanetisk rådgiver.

Nøytralt, ikke fritt. Landstillitsvalgt Steffen Rogstad understreker at Tillitsmannsordningen ønsker et religionsnøytralt forsvar – ikke at det skal være religionsfritt.
– Vi er opptatt av at det skal være plass til religion, fordi religion er veldig viktig for mange soldater, sier han.
Hovedpoenget er at ingen trosretninger skal favoriseres.
– Forsvaret er like mye til for muslimer som andre. For å vinne troverdighet i alle miljøer er det utrolig viktig å vise at vi ønsker alle religioner velkommen, sier han.
I dag er det Feltprestkorpset som har ansvar for å følge opp alle religioner. Rogstad tviler ikke på at de kristne prestene gjør så godt de kan. Samtidig har han stor forståelse for at det kan være vanskelig for personer med en annen tro å bruke en prest som åndelig veileder.
– Jeg tror tiden snart er inne til å ansette en imam, men jeg tror ikke det er nødvendig med en imam i hver leir.
Han ser for seg at Forsvaret kan ha kontakt med lokale imamer, slik at alle leirer har en imam de kan kontakte ved behov.

BØNNESTUND: Helst skal muslimer be fem ganger i døgnet, i Forsvaret må det forsømte tas igjen på ettermiddagen og kvelden, erfarer Ugur Turan i CSS-bataljonen på Bardufoss. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Trang bønn. På det lille leserommet i Rustaleiren i Bardufoss er det så vidt plass mellom skrivepultene. 21 år gamle Ugur Turan har fått det tildelt – som bønnerom. Der ruller han ut teppet sitt. Kneler. Og vender seg mot Mekka.
– Det er ikke ideelt å ha bønnerommet vegg i vegg med oppholdsrommet på kaserna, for det blir fort så mye forstyrrelser at det er vanskelig å konsentrere seg, sier Turan.
Vognføreren i CSS-bataljonen mener at det ikke er lett å være muslim i Forsvaret. Han prøver likevel å holde sine bønnetider.
– Muslimer skal be fem ganger i døgnet, men ofte blir det bare tid til å be om ettermiddagen og kvelden. Først vasker vi oss og tar av skotøyet. Vi er to muslimer som bruker bønnerommet, og det er bedre å være flere sammen. Likevel er det nok best at Forsvaret ikke samler de med muslimsk bakgrunn i samme avdeling, for det kunne resultert i mobbing og lite integrasjon.
– Mine medsoldater er nysgjerrige. Men de viser også stor respekt. Det samme gjelder befalet. Jeg får litt særbehandling på kjøkkenet, og under fastemåneden Ramadan fikk jeg noen pauser for å slippe de hardeste anstrengelsene. Det er tungt å være fysisk aktiv når du ikke kan spise eller drikke på 14 timer, forklarer Turan.

Må kutte pølsegryte. Feltprost Alf Petter Hagesæther har inntrykk av at en del troende muslimer rett og slett ikke forventer at de skal få utøve sin religion fullt ut. Det beskriver han som bekymringsfullt.
– Hva kan Forsvaret gjøre for å endre på disse forventningene?
– For det første må samtlige kjøkken lage mat i henhold til de ulike religionene. Vi kan for eksempel ikke servere pølsegryte i felt, hvis det eneste alternativet er tørrmat, sier feltprosten.
Også generalsekretæren i Islamsk råd, Shoaib Sultan, forteller at flere muslimer ikke vet at det i Forsvaret legges til rette for religionsutøvelse.
– Mange vet for eksempel ikke at de kan få halalmat.
– Hva skyldes det?
– Jeg tror det først og fremst dreier seg om dårlig informasjonsflyt.
Mot Mekka. Et stykke på vei har man riktignok kommet. Det mest konkrete eksemplet på samarbeid er kanskje avtalen mellom Feltprestkorpset og Fellesoperativt hovedkvarter i forbindelse med båremottak og eventuell begravelse.
– Vi skal være behjelpelige og stille med imam hvis muslimske soldater blir såret eller drept i internasjonale operasjoner, sier Sultan.
– Hva går det ut på?
– Det handler om å lese over graven. Be for de etterlatte. Og så er det en rekke gravskikker som er viktige for oss, som for eksempel å få de døde i jorda så raskt som mulig. I tillegg må graven være vendt mot Mekka, sier han.
Sultan tror det er viktig – og riktig – at Forsvaret nå åpner for andre åndelige veiledere enn de kristne.
– Det som er viktig for oss, er at det ikke bare dreier seg om at Forsvaret må få feltimam, men at man skal speile det samfunnet man tilhører. Andelen muslimske soldater øker – og vil øke i tiden fremover. Da vil behovet for en egen feltimam bli større, sier Sultan.

Spørsmål om tillit. – Får vi fri for å be, er det viktig at vi ikke misbruker den tilliten, sier grenader Umar (29) i Telemark bataljon.
Han er troende muslim og har blant annet hatt møte med feltprosten for å snakke om hvordan det er å ha en annen tro enn den kristne i Forsvaret.
– Går noen på kaserna og spiller Playstation i stedet, blir det feil. De som gjør det, ødelegger for de andre, sier Umar.
Han mener mye må på plass for at en feltimam skal kunne ansettes i Forsvaret.
– Det er viktig at en imam ikke kommer rett fra Pakistan uten kunnskap om norske forhold eller Forsvaret.
Han er opptatt av at en imam, eller en muslimsk religiøs rådgiver, må tilfredsstille samme krav til utdanning, helse og fysisk skikkethet som andre offiserer. Kvotering vil han ikke høre snakk om.
– Det må stilles like krav til alle. Kvotering for å få inn en imam tror jeg vil gjøre mer skade enn nytte.

Annerledeslandet. I våres fikk major Tor Simen Olberg i oppdrag fra feltprosten å se hva man kan lære fra Sverige og Nederland. Det svenske motstykket viste seg å være svært likt det norske. Det nederlandske derimot, beskriver Olberg som en helt annen verden. Stat og kirke er skilt og han kaller Nederland mer sekulært, men også mer «pluralistisk», som samfunn. Det gjenspeiles i Forsvaret.
– Hva er ditt inntrykk av den nederlandske modellen?
– Man kan si at det går overraskende bra. Men det finnes samarbeidsproblemer, først og fremst mellom kristne prester og humanetiske rådgivere. Samarbeidet er ofte personavhengig, sier han.
I motsetning til i Norge har ikke Nederland verneplikt. Og mens feltprester i Norge er ansatt i Forsvaret, er det i Nederland lederens tros- eller livssynssamfunn som innstiller han eller henne til ledige militære stillinger. Utfordringen er at tros- eller livssynssamfunnet også står fritt til å trekke innstillingen når det måtte passe. Da opphører ansettelsesforholdet til Forsvaret.
– Hva kan Norge lære av den nederlandske modellen?
– At modellen er for Nederland. Hvis vi skal lage en modell for Norge, må den tilpasses norske forhold. Fortsatt tilhører 80 prosent Den norske kirke. Og det er viktig å påpeke at en norsk modell må ta utgangspunkt i soldaters og sivile ansattes rett til å utøve sin religion eller livssyn, ikke organisasjonenes rett til å være representert.

GAMLE FORSKJELLER: Katolikker og protestanter har ifølge Matthijs Kronemeijer en lang historie med uenighet i Nederland. Fortsatt er det store forskjeller. Katolikkene har for eksempel ikke kvinnelige prester, det har protestantene.

Fem blir seks. I Nederland har Forsvaret laget rammene – også de økonomiske. Antall ledere er vurdert ut fra behovet, så har hver gruppe fått sin sum og styrt skuta selv. For noen år siden bestemte det nederlandske forsvaret at mer skulle samkjøres. Et felles kontor for religion og livssyn ble opprettet i Den Haag – med egen støttestruktur. Matthijs Kronemeijer er katolsk prest, men har en koordinerende rolle i den militære livssynsmodellen. Han skal sørge for at partene klarer å leve sammen. Han mener at det bare er snakk om tid før fem blir til seks. Også muslimene skal få sin feltimam. To hjemler ble opprettet i sommer – de er fortsatt ikke besatt.
– At vi skal få imam i Forsvaret? Det synes jeg er bra, sier han.
I Nederland bor det 800 000 muslimer. De utgjør fem prosent av befolkningen. Kronemeijer tror at en feltimam vil være et positivt rekrutteringstiltak.
– Hvis vi blir flinkere til å legge til rette, og muslimer ser at de blir tatt hensyn til, kan kanskje flere vurdere Forsvaret som arbeidsplass. Det trengs, sier han, og forteller om flere tusen ledige arbeidsplasser – spesielt i Hæren.
På nederlandsk har vi et uttrykk som heter «freiplas», forklarer Kronemeijer. Tilfluktssted. Tanken er at soldatene skal stå fritt til å velge det livssyn de foretrekker. Og at man oppnår det lettest ved at de har nok valgmuligheter.
– Hvem har sørget for de muslimske soldatene frem til nå?
– Hehe. Du vil ikke tro det, men det har faktisk vært de jødiske rabbiene.
– Har dette fungert?
– Ja. Rabbier er godt kjent med muslimenes matrestriksjoner. De spiser jo selv koshermat hver dag.

Godt ekteskap. Også på undervisningsfronten samarbeider gruppene.
– Før underviste vi soldatene hver for oss – på hver vår måte. I dag er vi flinkere til å se på hva vi gjør likt. Vi innser at i ethvert «godt ekteskap» er det store forskjeller, sier direktør Klaas Henk Ubels ved treningssenteret i Beukbergen.
Hvert år underviser de 7000 soldater. Senteret har ansatt 14 religiøse militære ledere: fem katolikker, fem protestanter og fire humanetikere. Målet er at hver soldat skal ha tilgang til åndelig veileder fra sitt livssyn. Og skulle det være behov for rabbi eller hinduprest er ikke disse langt unna. Avstandene er korte i Nederland. Men i selve etikkundervisningen er det hipp som happ hvem som lærer hvem. Derfor ledes en gruppe av en katolikk. I naborommet styrer humanetikeren Peter Van der Kulk.
– Jeg tror vi kan få mye ut av å samarbeide, sier han.
«Humanist chaplain», kaller nederlenderne ham på engelsk. Direkte oversatt blir det humanetisk prest. Det skurrer i mer enn bare norske ører, innrømmer Van der Kulk. Tross 50 års erfaring med denne modellen har ikke nederlenderne klart å komme på et godt nok begrep på engelsk. På nederlandsk kalles Van der Kulk «raadsman» – rådgiver.
– Vi som er humanister kan gi et annet perspektiv på ting. Og det at vi er så mange livssyn representert på et sted, er bare positivt.
– Er dere ofte uenige?
– Vi diskuterer, men det gjør vi med dørene lukket. Ikke foran soldatene. Vi lykkes ikke hvis vi skal krangle om hvilken bakgrunn vi har.
Han tror den nederlandske modellen kan fungere utmerket i andre land, som Norge.

Intern debatt. Også katolske Matthijs Kronemeijer mener at den nederlandske modellen fungerer.
– Det viktigste er jo at vi klarer å legge til rette for soldatene, sier han, men innrømmer at det er mye intern debatt.
– På samme måte som det er forskjellige kristne menigheter er det forskjellige humanetiske retninger. Noen tror på åndelige aspekter ved humanismen. Andre er ateister. Det gir dem vidt forskjellige utgangspunkt for å samarbeide.
Han mener, som Olberg, at samarbeidsforholdene er personavhengige.
– Det er ikke til å komme fra at konflikter lett kan oppstå. Ta julen for eksempel. Hvem skal lede julefeiringen? En humanetisk rådgiver kan si at det kan like godt han gjøre – julen er jo også en verdslig markering. Han kan synge en julesang eller lese et dikt. Der er vi uenige, sier Kronemeijer.

Gudstjenestetvang. Etikkundervisningen for soldater i Norge ledes i dag bare av prester. Slik behøver det ikke være i fremtiden.
– Dersom man har faglig skolering for å undervise i etikk for soldater og offiserer, ser jeg ingen problemer med at andre enn prester gjør dette. Undervisningen skal verken være religiøs eller ateistisk, men allmenn, sier oberst Alf Petter Hagesæther.
Vi er tilbake på kontoret med Koranen.
– Om vi har religionsfrihet i Forsvaret? Jeg må kunne svare ja på det. I Forsvaret har alle frihet til å tenke og tro på hva de vil. Et av mine problemer er at mange soldater er avskåret fra sitt opprinnelige religiøse samfunn og muligheten til å delta der. Noen vil nok hevde at de har fått redusert sin mulighet til å praktisere sin religion, sier han.
I forkant av sommerens landskonferanse fikk tillitsmannsapparatet mange henvendelser om religion og dens plass i Forsvaret. Et av temaene som gikk igjen var at soldater føler seg presset til å delta på religiøse seremonier.
– Vi hører dessverre ofte om soldater som tvinges til å delta på feltgudstjenester. Alternativet er kasernevask. Da kan vi jo stille spørsmål ved hvor frivillig det egentlig er. Det likner mer på frivillig tvang, sier landstillitsvalgt Steffen Rogstad.

Galt med bare én. – Det burde vært motsatt, sier Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk forbund.
Han mener at de som vil delta på gudstjenester, bør melde seg på. Med sine 73 000 medlemmer er Human-Etisk forbund det største tros- og livssynssamfunnet i Norge utenfor Den norske kirke. Brun-Pedersen forteller at de får tilbakemeldinger fra medlemmer som føler seg utelukket.
– Det blir tatt som en selvfølge at alle skal delta på kristne andakter. Selv om dette er frivillig, er det slik at de aktivt må trekke seg unna, sier han.
Også feltprost Hagesæther fordømmer gudstjenestetvang.
– Det er helt uakseptabelt å beordre soldater og offiserer på religiøse seremonier. Det strider mot prinsippet om religionsfrihet, sier han.
Brun-Pedersen vil ikke snakke om religionsnøytralt forsvar.
– For oss handler det om å være livssynsnøytral. Vi skulle gjerne sett at Forsvaret hadde representanter fra flere trossamfunn.
Han mener at det norske samfunnet som helhet ligger etter når det gjelder å tilpasse seg et større mangfold.
– Vi er ikke ute etter å forby religioner eller livssyn, men å utvide, sier han, men ser lyst på fremtiden:
– Det vil nok bli ryddet plass for flere livssyn, i den grad det er behov for det. I dag er det bare én, og det mener vi er galt.

FELLESROM: Jan-Derk De Bruin har tro på å samle religioner og livssyn. Bak til venstre er det katolske hjørnet, til høyre er det protestantiske.

Hindutempel. Noen kilometer øst for Beukbergen, i Amersfoort, åpner feltprest Jan-Derk De Bruin døren til Forsvarets første hindutempel. Inne på en militærbase. Det åpnes offisielt først i månedsskiftet oktober-november. Han antar at det er omtrent 200 praktiserende hinduer i det nederlandske forsvaret. På et alter står visdommens gud: Ganesha, avbildet med stor mage, fire armer og et elefanthode. Og der er krigeren Krishna, omgitt av sterke farger. Det går i gult. Oransje. Og rødt.

Bønnerom til alle. Et av kravene som Tillitsmannsordningen satte fram under landskonferansen i sommer var at alle religioner og livssyn skulle være representert med egne bønne- eller stillerom. Det har også feltprosten etterlyst.
– Man har bønnerom på mange flyplasser. Da bør vi få det til i Forsvaret også. Det handler om å vise at vi faktisk gir mulighet til fri religionsutøvelse for alle religioner. Et nøytralt rom som er satt av til bønn, og annen form for religionsutøvelse, vil være godt nok, sier landstillitsvalgt Steffen Rogstad.

HINDUFORSVAR: I disse dager åpner Forsvaret i Nederland sitt første hindutempel. Her står alle de viktigste gudene utstilt.

Rom for alle. I Amersfoort tar De Bruin oss med ut av hindutemplet. Vi krysser gangen.
– Her lager vi et tverreligiøst bønnerom, forteller han.
«Vi» er han og den katolske presten i leiren. De Bruin er entusiastisk. Der er det katolske hjørnet, forklarer han og peker mot en bibel og et bilde av jomfru Maria. Og der står en luthersk talerstol. Han viser fram det tredje hjørnet – med Koranen, brettet ut over et teppe med arabisk skrift. Det fjerde hjørnet tilhører jødene. Der står det foreløpig bare et palmetre.
– Vi vil vise at vi har rom for alle.
– Du synes ikke det er rart å være prest, men legge til rette for både jøder, muslimer og hinduer?
– Mitt kall er å bry meg om alle – uavhengig av om de deler min tro. Jeg har tro på den nederlandske modellen. Vi må være åpne og jobbe sammen. Det liker jeg. Det er mange måter å tro og tenke på.

Fem-enigheten. De prøver, nederlenderne. Vi er tilbake på Beukbergen. Direktør Ubels viser frem de fem trærne foran hovedbygningen. De ble plantet da senteret åpnet. Hvert tre symboliserer hver sin religion. Snart må Ubels rydde plass til et muslimsk tre.
– Vi har samme mål – å legge til rette for soldatene. Det må vi også ta hensyn til. Det er ikke soldatenes problem at vi er så forskjellige. Det er vårt. Da må vi også sørge for at ikke vi gjør det til et problem for dem.
– Jeg tror du glemte å dra for gardinene i kapellet i sted?
– Gjorde jeg? Jaja. Så farlig er det ikke, sier Ubels og ler.
Det skyldes kanskje at det ikke brukes så mye uansett.

I AMERSFOORT/DEN BOSCH/OSLO/
BARDUFOSS/RENA:
LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no
VIDAR HOPE vh@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Visste du?
Feltprestkorpsets primæroppgave er å legge til rette for utøvelse av alle religioner – i garnison og i felt, på fartøy og flybaser, i inn- og utland.

Får ikke lov å telle. En av de største utfordringene til feltprost Hagesæther er at han ikke vet hvor mange muslimer, buddhister, hinduer, kristne og andre troende som finnes i organisasjonen. Det er det nemlig ikke lov å registrere. Hagesæther har derfor tatt initiativ til å gjennomføre en anonym spørreundersøkelse for å få en viss anelse. Han anslår at om lag 90 prosent av befolkningen tilhører de kristne trosretningene. Drøyt 80 prosent tilhører Den norske kirke. I Nederland har de det samme registreringsdilemmaet. Der antar Forsvaret at det er omtrent 200 praktiserende jøder – og like mange hinduer.

Forsvar og tro
I Nederland er religions- og livssynstjenesten delt i fem: katolikker, protestanter, humanetikere, jøder og hinduer. Snart inkluderes også muslimene.
Det nederlandske forsvaret har 55 katolske prester, 54 protestantiske, 37 humanetiske rådgivere, 3 rabbier (2 på deltid) og 2 hinduprester. 2 imamhjemler er opprettet.
I Norge styrer Feltprestkorpset all tilrettelegging av religiøs betjening.
Det er 46 stillinger i Feltprestkorpset.

Sier ja til imam. Feltprestkorpset er underlagt Oslo bispedømme. Biskop Ole Christian Kvarme, som derfor har et fagansvar for prestetjenesten i Forsvaret, er positiv til ønsket om å ansette imam.
– For en stund siden fikk jeg spørsmål fra et sykehjem i Oslo, hvor det bor mange eldre muslimer, om jeg synes det er greit med oppfølging av en imam. Når vi synes det er naturlig at en prest er innom sykehjem, bør denne muligheten også være der for muslimer, altså i form av en imam. Slik bør det også være i Forsvaret. Men før en eventuell ansettelse trengs en grundig drøfting av hvordan det skal gjennomføres i praksis, sier han.

Visste du?
Hver første lørdag i måneden er det katolsk gudstjeneste i Heggelia kapell. Det er den katolske sognepresten i Tromsø som forretter.

Vernepliktsprogrammet 2008-2010
Alle vernepliktige må ha tilgang til en åndelig veileder innenfor sin religion.
Prestetjenesten må få tilgang til å undervise samtlige soldater i henhold til fagplan i etikk.
Ingen skal under noen omstendighet tvinges til å delta på religiøse seremonier i Forsvaret.
Forsvaret må være religionsnøytralt.